Misforstå meg ikke
Men jeg vil så gjerne være glad
Jeg vil ha det godt
På veien som heter livet
Den veien som rommer så mye
Både smerte og kjærlighet og glede
Den veien som bare er min

Det er humper i den veien
Av og til store krater
Jeg stuper dit ned og jeg karrer meg opp igjen
Hele tiden vil jeg videre
Videre og videre
Det er ikke noe alternativ å stoppe opp

Noen ganger blir veien smal
Så smal at jeg nesten ikke kommer forbi
Kanskje jeg blir parkert fullstendig for en periode
Da må jeg finne meg i det
Jeg må vente en stund og kanskje litt til
Kanskje jeg sakte, men sikkert, kan grave meg frem
Finne en liten passasje
Dette er ikke tiden for å gi opp
Jeg vil videre

Så oppdager jeg det fine langs veien
Så mye vakkert det er
Kanskje det er veldig vakkert der jeg måtte stoppe også
Kanskje jeg kan finne litt glede der og
Noen vakre blomster i veikanten
Noen gode mennesker som er der sammen med meg
Kanskje utsikten er begrenset, men litt kan jeg se
Og se det lysner i horisonten
Solen titter frem
Hadde jeg hele tiden hastet avgårde, ja da ville jeg mistet den soloppgangen

Årene går, man ser seg tilbake
Man ser alle svingene man har passert
Alle bakketopper jeg har gått over
Dype daler og høye fjell
Man oppdager at mye er opp til oss selv
Stadig må jeg ta nye valg
Vil jeg glede meg over at jeg får være underveis
Underveis på veien som heter livet
Eller vil jeg sørge over at det ikke går fortere, at veien er bredere,
Det er opp til meg selv

Jeg har tatt mitt valg
Jeg vil velge å se rosens skjønnhet åpenbare seg foran meg
Jeg vet den har torner og at jeg kan stikke meg
Likevel velger jeg fokuset på det vakre rosen gir meg
Jeg velger å glede meg over menneskene jeg møter på veien
Hadde jeg gått en annen vei, ville ikke disse vært her
Alle er de mine læremestre
Noen har en lærdom som føles god, mens andre smerter med sin lære
Likevel ser jeg at det er en del av mitt pensum
De hjelper meg til å se hvem jeg vil være
Hvordan jeg vil møte mine medmennesker
Hvordan jeg vil forme min dag

Humpene kan være vonde
Såre, vanskelige, smertefulle for hele kroppen min
Men jeg vet i mitt hjerte at jeg må over
Jeg søker og leter, av og til som etter nålen i høystakken
Men så er der et lite smutthull og jeg gleder meg
Jeg fryder meg over veien
Jeg fryder meg over livet
Hvert et øyebliikk av lykke jeg greier å skape
De små og de litt større
Følelsen av glede som fyller hjertet mitt
Kjærligheten jeg har rundt meg
Jeg velger de gode tankene
Jeg vet at de gjør veien min lettere å gå
I dag

En reprise som ville ut igjen