Det første bildet viser at det er helt klart ute, ingen tåke av noe slag.
Med blitz, fint og klart
uten blitz
Dette bildet er tatt like etterpå.
Her er det tydelige orber. Noe jeg aldri har fått på mine bilder før.
Her ser vi igjen energier, men disse var svakere Mens med blitz ser vi de ikke
En liten orb og noen flere litt lenger ned.
Dette bildet av meg er tatt samtidig med det første i innlegget. Jeg gikk videre og Anne-Berit tok bilde av meg med sin mobil. Ganske så heavy når du ser på bildene og ser at de andre er helt klare og fine.
Anne-Berit Ingebo healer hesten. Det kan vel egentlig ikke være noe tvil. Se hvordan det lyser rundt armen hennes.
De som kjenner meg vet at jeg er skeptisk til mye før jeg finner det ut på egenhånd. Når jeg ser disse bildene og vet at de ikke er tuklet med på noe slags vis, da sier det seg selv at nå må energiene være mer synlig enn de har vært før. Jeg har ihvertfall aldri fanget dem hverken med fotoappparat eller mobil.
Etter at jeg fikk det bildet med energiene på, gikk jeg ut en kveld senere for å se om jeg fikk flere, man da var det ikke noe å se.
Nå lille venn Tiden er her Tiden din Du er her nå Sammen med oss Vi ser deg Vi ser din takknemlighet Vi ser din kjærlighet Vi ser lyset ditt vokse Lyset i din sjel
Vi er og takknemlig Ærbødig og ydmykt takker vi Vi takker for kontakten vi har Vi takker for jobben du gjør Vi ser din vilje Vi ser din styrke Vi gleder oss med deg når du gleder deg Vi fryder oss når du ser miraklene
Lille venn, du vakre sjel på jorden Kjenn kjærligheten vi har til deg La den varme deg Vi står i ring rundt deg La ikke nok en gang tvilen få ta bolig i deg La den dra forbi neste gang den vil komme på visitt Fortell den at du har ikke bruk for den For vi er her Vi er her sammen med deg Alltid er vi her Du er ikke alene lenger Vi er her sammen Sammen for evigheten I dag
Vi kommer til skolen tidlig og får ikke sjekket inn, men været er nydelig og vi går oss en tur til Stansted Mountfichet som tettstedet heter. Nydelig plass. Det er så fint her at bare turen ned dit var nydelig. Ca et kvarter å gå men vi brukte sikkert en time.
Her er den nye eleven, veldig spent på hva hun skal oppleve på Arthur Findlay Spiritual College.
Et imponerende skue rett og slett.
Vi rusler ned allèn på vei mot sentrum. Jeg er allerede så opphengt i fotograferingen at jeg henger etter.
Her er det Clockcottage hvor vi skulle bo, men det visste vi ikke enda når vi trasket nedover veien.
På veien så vi mange typiske engelske hus, noe som vel ikke er overaskende siden vi er i England Det var murer rundt hele eiendommen noe som kanskje kan bety at det en gang tilhørte Standsted Hall, men nå gjetter jeg bare.
Hestene er omplasseringshester som har hatt et tøft liv før de kom hit. Den ene hadde bare ett øye.
Siste dagen tok vi turen igjen og da gikk vi innom både hestene og kirkegården. Bilder derfra kommer senere. Vi nærmer oss sentrum
Midt i bildet bak der ligger en middelalderborg, men vi kom oss ikke opp dit denne gangen. Fint å ha det litt til gode slik at jeg har unnskyldning til å dra tilbake.
Nå nærmer vi oss sentrum. 🙂 Er det rart at det tok lang tid ?
Vi følte heller ikke for å fly. Det øverste bildet er tatt fra en tvskjerm ombord
Egentlig ville jeg jo ha inntatt denne posisjonen, men det ble for kaldt.
Vi kunne jo også ha joinet surfebølgen som de vikinger vi er.
Nei, er redd det ville endet sånn. Vi tilbragte heller dagen her, i solariet. Fant oss en god stol til gubben og sofa til dronningen og relaxet helt.
Men så var det bare igjen å finne kofferten og reise hjem. De har et system ombord med at du får lapper med fargekoder som du setter på kofferten. Så blir du oppropt når det er på tide å gå i land, etter farger. Selv om flyet ikke går før sent på dag, blir du kastet i land tidlig så de når å gjøre klart til neste avgang. Koffertene står etter farge så de er lette å finne igjen.
Se her ja, her er det forsyninger til neste heldige passasjerer
Vi får ta koffertene våre og dra hjem. Og nei, det er ikke meg på bildet selv om vi kan se litt like ut. Takk for turen og selskapet 🙂 Håper vi møtes igjen.
Hun føler seg avkledd Naken Renset for all bagasje Som en tung bør er løftet fra hennes rygg Hun senker skuldrene Et dypt åndedrag trenger seg på
Hun kjenner det Hun drar pusten Kjenner den fylle hele magen Sakte lar hun den gå igjen Roen senker seg Hun kjenner det nå Det er som en fødsel Pusteriene kommer og går Som et nytt barn på vi ut i livet
Det er akkurat som om det er sånn En fødsel Et nytt liv Men det er hennes liv Hun fødes på ny Hun tar fatt på livet på nytt Nok en gang trenger pusten seg på Den livgivende pusten Hun strekker armene i været Tårene renner Hun er fri I dag
Vi har nå vært på 13 cruise, 12 i Middelhavet. Dette er den ferieformen vi liker best der hvor vi er akkurat nå i livet. Kanskje blir vi lei etterhvert og vil ha ferier med mer ro, som en vanlig sydenferie. Cruiseferie er nok mer hektisk enn en vanlig sydentur der man bor på samme sted hele tiden.
På et cruise kan du våkne opp i Venezia en dag, være på den franske riviera som Cannes eller Monte Carlo den neste, eller kanskje Mykonos i Hellas, Split i Kroatia eller Kusadasi i Tyrkia, ettersom hvilken reiserute du har valgt. Det er bestandig noe som skjer og mye å oppleve, enten du velger å gå i land på egenhånd eller dra på en organisert utflukt. På utfluktene får du sett masse og lært masse og du slipper å stå i kø, men du får liten egentid som regel. De er som ofteste ganske hektiske.
Det er og et rikt utvalg av aktiviteter ombord,både ute og inne.
Bildet over viser at det er og mye som må sendes ut av skipet, nemlig søppel. Matavfall blir kvernet og sendt på sjøen til fiskene. De har avfallssortering ombord. Det er ganske så soleklart det må bli mye søppel i løpet av 14 dager med 6000 mennesker ombord. 4800 passasjerer og et manskap på 1200.
Andre dagen i Mallorca, så det sånn ut på kaia. På et tidspunkt tellet vi 19 trailere. Det ble fortalt at de bestiller varer 8 uker før levering, så her skal man holde tunga beint i munnen når man bestiller og logistikken blir ikke enkel hvis det mangler vann på flasker, eller poteter eller dopapir eller………. Slik så det ut når vi gikk i land.
Og alt må inn i det lille hullet der
Slik så det ut når vi kom ombord igjen. Hele dagen gikk med på å laste varer. Og tenk for en trafikk inni skipet når alt skal på riktig plass.
Her er det drilling av mannskapet når det gjelder nødsituasjoner. heldigvis er livbåtene store, ikke sånne små, men i nødsituasjoner brukes nok også disse.
Vi synes og det er fint å se av vi går fra land. Mange prosedyrer også da. Her forlater vi Cadiz og vender snuten hjemover. Det er mange trosser som holder skipet fast til kaia.
Sakte siger vi fra
Vi skal ut gjennom den lille åpningen der fremme
Her kommer losbåten
Cruisedronningen blir bestandig nervøs for de små båtene som legger seg foran der vi skal. Jeg roper flytt dere, nå kommer vi.
Losbåten durer avgårde for å lage klar bane
Vi nærmer oss
Nå må de flytte seg, jeg kjenner jeg vrir meg nervøst på stolen og sukker og stønner mens gubben sukker oppgitt over den nervøse kjerringa.
Se der ja, det gikk jo så fint denne gangen også.
Farvel Cadiz, farvel Spania, nå vender vi snuten hjem over
