Energier er spennende på bilde

Jeg har tatt mange bilder de siste årene og de har sett helt ordinære ut som bilder skal.

 Men på Arthur Findlay ble noen av de litt annerledes.

På vei gjennom parken tar jeg bilder om kvelden. Jeg stiller kameraet så det tar to bilder etterhverandre, et med og et uten blitz.

Det første bildet viser at det er helt klart ute, ingen tåke av noe slag.

Med blitz, fint og klart

uten blitz

Dette bildet er tatt like etterpå.

Her er det tydelige orber. Noe jeg aldri har fått på mine bilder før.


Her ser vi igjen energier, men disse var svakere
Mens med blitz ser vi de ikke


En liten orb og noen flere litt lenger ned.

Dette bildet av meg er tatt samtidig med det første i innlegget. Jeg gikk videre og Anne-Berit tok bilde av meg med sin mobil. Ganske så heavy når du ser på bildene og ser at de andre er helt klare og fine.

Anne-Berit Ingebo healer hesten. Det kan vel egentlig ikke være noe tvil. Se hvordan det lyser rundt armen hennes.

De som kjenner meg vet at jeg er skeptisk til mye før jeg finner det ut på egenhånd. Når jeg ser disse bildene og vet at de ikke er tuklet med på noe slags vis, da sier det seg selv at nå må energiene være mer synlig enn de har vært før. Jeg har ihvertfall aldri fanget dem hverken med fotoappparat eller mobil.

Etter at jeg fikk det bildet med energiene på, gikk jeg ut en kveld senere for å se om jeg fikk flere, man da var det ikke noe å se.

Tiden er her


Nå lille venn
Tiden er her
Tiden din
Du er her nå
Sammen med oss
Vi ser deg
Vi ser din takknemlighet
Vi ser din kjærlighet
Vi ser lyset ditt vokse
Lyset i din sjel

Vi er og takknemlig
Ærbødig og ydmykt takker vi
Vi takker for kontakten vi har
Vi takker for jobben du gjør
Vi ser din vilje
Vi ser din styrke
Vi gleder oss med deg når du gleder deg
Vi fryder oss når du ser miraklene

Lille venn, du vakre sjel på jorden
Kjenn kjærligheten vi har til deg
La den varme deg
Vi står i ring rundt deg
La ikke nok en gang tvilen få ta bolig i deg
La den dra forbi neste gang den vil komme på visitt
Fortell den at du har ikke bruk for den
For vi er her
Vi er her sammen med deg
Alltid er vi her
Du er ikke alene lenger
Vi er her sammen
Sammen for evigheten
I dag

Første møte med Arthur Findlay og Stansted Mountfichet

Vi kommer til skolen tidlig og får ikke sjekket inn, men været er nydelig og vi går oss en tur til Stansted Mountfichet som tettstedet heter. Nydelig plass. Det er så fint her at bare turen ned dit var nydelig. Ca et kvarter å gå men vi brukte sikkert en time.

Inngangspartiet til Stansted Hall

Her er den nye eleven, veldig spent på hva hun skal oppleve på Arthur Findlay Spiritual College.







Et imponerende skue rett og slett.


Vi rusler ned allèn på vei mot sentrum. Jeg er allerede så opphengt i fotograferingen at jeg henger etter.




Her er det Clockcottage hvor vi skulle bo, men det visste vi ikke enda når vi trasket nedover veien.



På veien så vi mange typiske engelske hus, noe som vel ikke er overaskende siden vi er i England



Det var murer rundt hele eiendommen noe som kanskje kan bety at det en gang tilhørte Standsted Hall, men nå gjetter jeg bare.

Hestene er omplasseringshester som har hatt et tøft liv før de kom hit. Den ene hadde bare ett øye.





Siste dagen tok vi turen igjen og da gikk vi innom både hestene og kirkegården. Bilder derfra kommer senere.




Vi nærmer oss sentrum










Midt i bildet bak der ligger en middelalderborg, men vi kom oss ikke opp dit denne gangen. Fint å ha det litt til gode slik at jeg har unnskyldning til å dra tilbake.

Nå nærmer vi oss sentrum. 🙂 Er det rart at det tok lang tid ?

Anthem of the Seas, siste dag

Siste dagen på vei til Southampton var litt sånn, litt kaldt og vind

Det passet oss ikke å være i klatreveggen


Vi følte heller ikke for å fly. Det øverste bildet er tatt fra en tvskjerm ombord

Egentlig ville jeg jo ha inntatt denne posisjonen, men det ble for kaldt.


Vi kunne jo også ha joinet surfebølgen som de vikinger vi er.

Nei, er redd det ville endet sånn.
Vi tilbragte heller dagen her, i solariet. Fant oss en god stol til gubben og sofa til dronningen og relaxet helt.


Men så var det bare igjen å finne kofferten og reise hjem. De har et system ombord med at du får lapper med fargekoder som du setter på kofferten. Så blir du oppropt når det er på tide å gå i land, etter farger. Selv om flyet ikke går før sent på dag, blir du kastet i land tidlig så de når å gjøre klart til neste avgang. Koffertene står etter farge så de er lette å finne igjen.


Se her ja, her er det forsyninger til neste heldige passasjerer

Vi får ta koffertene våre og dra hjem. Og nei, det er ikke meg på bildet selv om vi kan se litt like ut. Takk for turen og selskapet 🙂 Håper vi møtes igjen.

Vi er der rundt deg hele tiden

Vi er rundt deg hele tiden

Kun en tanke unna

Kun en intensjon om hva du ønsker

Det er du selv som skaper avstand

Dine følelser

 

Jo mer du jobber nært oss, jo nærmere er vi

Du kjenner det på kroppen

Du kjenner energiene

Det er da du kjenner deg trygg, ikke sant

Det er da du er rolig

Det er da du har fred med deg selv

 

Vi er der hele tiden

Du kan hente det ned når du måtte ønske

Kontakten du søker

Men med en gang du tenker avstand, er det avstand

Tenk heller nærhet og tillitt

Ha troen din der for hånden hele tiden

Vi er der

Tenk på det neste gang du føler vi er borte for deg

Vi er ikke borte

Det er kun i dine tanker, i dine følelser

Ta deg noen minutter

Ønsk oss velkommen

I samme sekund er vi der

Kjenner du det

Du er ikke alene og forlatt

Vi er der alle sammen

Hele tiden

I dag

Hun føler seg avkledd

Hun føler seg avkledd
Naken
Renset for all bagasje
Som en tung bør er løftet fra hennes rygg
Hun senker skuldrene
Et dypt åndedrag trenger seg på

Hun kjenner det
Hun drar pusten
Kjenner den fylle hele magen
Sakte lar hun den gå igjen
Roen senker seg
Hun kjenner det nå
Det er som en fødsel
Pusteriene kommer og går
Som et nytt barn på vi ut i livet

Det er akkurat som om det er sånn
En fødsel
Et nytt liv
Men det er hennes liv
Hun fødes på ny
Hun tar fatt på livet på nytt
Nok en gang trenger pusten seg på
Den livgivende pusten
Hun strekker armene i været
Tårene renner
Hun er fri
I dag

 

Anthem of the Seas, litt av hvert

Vi har nå vært på 13 cruise, 12 i Middelhavet. Dette er den ferieformen vi liker best der hvor vi er akkurat nå i livet. Kanskje blir vi lei etterhvert og vil ha ferier med mer ro, som en vanlig sydenferie. Cruiseferie er nok mer hektisk enn en vanlig sydentur der man bor på samme sted hele tiden.

På et cruise kan du våkne opp i Venezia en dag, være på den franske riviera som Cannes eller Monte Carlo den neste, eller kanskje Mykonos i Hellas, Split i Kroatia eller Kusadasi i Tyrkia, ettersom hvilken reiserute du har valgt. Det er bestandig noe som skjer og mye å oppleve, enten du velger å gå i land på egenhånd eller dra på en organisert utflukt. På utfluktene får du sett masse og lært masse og du slipper å stå i kø, men du får liten egentid som regel. De er som ofteste ganske hektiske.

Det er og et rikt utvalg av aktiviteter ombord,både ute og inne.

Bildet over viser at det er og mye som må sendes ut av skipet, nemlig søppel. Matavfall blir kvernet og sendt på sjøen til fiskene.  De har avfallssortering ombord.   Det er ganske så soleklart det må bli mye søppel i løpet av 14 dager med 6000 mennesker ombord. 4800 passasjerer og et manskap på 1200.


Andre dagen i Mallorca, så det sånn ut på kaia. På et tidspunkt tellet vi 19 trailere. Det ble fortalt at de bestiller varer 8 uker før levering, så her skal man holde tunga beint i munnen når man bestiller og logistikken blir ikke enkel hvis det mangler vann på flasker, eller poteter eller dopapir eller……….
Slik så det ut når vi gikk i land.


Og alt må inn i det lille hullet der

Slik så det ut når vi kom ombord igjen. Hele dagen gikk med på å laste varer. Og tenk for en trafikk inni skipet når alt skal på riktig plass.

Her er det drilling av mannskapet når det gjelder nødsituasjoner. heldigvis er livbåtene store, ikke sånne små, men i nødsituasjoner brukes nok også disse.


Vi synes og det er fint å se av vi går fra land. Mange prosedyrer også da. Her forlater vi Cadiz og vender snuten hjemover. Det er mange trosser som holder skipet fast til kaia.




Sakte siger vi fra

Vi skal ut gjennom den lille åpningen der fremme

Her kommer losbåten

Cruisedronningen blir bestandig nervøs for de små båtene som legger seg foran der vi skal. Jeg roper flytt dere, nå kommer vi.

Losbåten durer avgårde for å lage klar bane

Vi nærmer oss




Nå må de flytte seg, jeg kjenner jeg vrir meg nervøst på stolen og sukker og stønner mens gubben sukker oppgitt over den nervøse kjerringa.

Se der ja, det gikk jo så fint denne gangen også.

Farvel Cadiz, farvel Spania, nå vender vi snuten hjem over

Takk for hjelpen losen

Da setter vi opp dampen

Og jeg ser jo kunstverk overalt.


Ut mot havet igjen.

Fylte baguetter

Fylte baguetter er det lenge siden jeg har lagd og det er jo kjempegodt og enkelt.

Man fyller dem jo med det man liker selv.

Jeg brukte Salchicconpølse, skinke, salat, tomat, dressing , rødløk og ost

Anbefaler å kutte salaten for jeg brukte ukuttet hjertesalat og den ble bløt og veldig varm

Kinakål eller isberg kuttet, passer nok bedre.


200 grader ca 15-20 min

Jeg møtte en medmenneskelig sjel i dag

Jeg møtte en medmenneskelig sjel i dag

Et menneske på riktig plass

Levende interessert i jobben sin og de mennesker hun møter

En som ville lytte

En som var interessert

En som ønsket å forstå

Det satte i gang så mange prosesser i meg

Jeg har en historie bak meg

En historie med ikke å bli trodd

Ikke forstått, ikke lyttet til

 

Det ble så overveldende når det først skjedde

Når jeg skulle sette ord på hvor sliten jeg er

Jeg er det til tider

I lange perioder

Jeg tenkte at jeg vet ikke om jeg orker å være redd hele livet

Redd for hvor slitsom morgendagen skal bli

Engstelig for at det skal komme til noe ekstra

Noe som stjeler enda mer krefter

 

Jeg er i en prosess

Jeg prøver å være i jobb

Jeg prøver ut grensene på hva kroppen min tåler

Jeg kjenner ikke den grensen

Den flytter på seg hele tiden

I perioder er alt lett og greit og fint og såre enkelt

Og vips så faller jeg ned i et hull igjen

Et fysisk hull, ikke et psykisk

Men man blir og mentalt sliten av å være fysisk sliten

Man vil så gjerne prøve

Man vil så gjerne vise at man kan og vil

Man vil jo så gjerne

Men så får man ikke helt til

Og så er man redd for ikke å bli trodd

Man har inget bevis å legge frem som viser hvordan kroppen fungerer

På papiret ser alt så fint ut

 

Men jeg vil ikke klage og syte

Jeg vil ikke hele tiden kjenne etter

Jeg vil ikke hele tiden fortelle hvordan det er

Men når man møter et sånt menneske, kommer tankene og følelsene

Når man tar mot til seg og kjenner på hvordan det er

Akkurat nå, midt i en sliten periode

Da kommer tårene

Man skal ikke fortrenge hvordan man har det

Men man skal heller ikke grave seg ned i det

Derfor er det greit å ikke kjenne etter

Være tålmodig med seg selv

Tilgi kroppen for at den ikke vil alt det hodet vil

Selv om man vet at den strekker strikken altfor langt til tider

For hvem kan vel forstå hvor stram den strikken er

Ihvertfall hvis man ikke selv har kjent det på kroppen

 

Og så etter at  tankene har kommet og gått

Takknemligheten over alt man har

Takknemligheten over alt man kan få til på tross av begrensninger

Alle de man har å være glad i

At man har klart å være positiv og glad og takknemlig

Det gjør hverdagen så mye lettere

At man har ting man mestrer som ikke krever all verdens fysisk energi

Hvor fint er vel ikke det

Og hvor fint det da føles å møte en sånn medmenneskelig sjel

Som så gjerne vil forstå

Som så gjerne vil hjelpe

Takk sier jeg

I dag