Denne uken har jeg vært på en liten reise
En reise i eget sinn
En reise dit hjertet har sendt meg
For første gang har jeg virkelig lyttet
Lyttet til stemmen inni meg
Den har sendt meg de rareste plasser
Og de fineste opplevelser
Sammen med medmennesker
Sammen med åndeverden
Men og mye alene, kun jeg, mitt hjerte og min sjel
Mye av tiden har jeg sittet i en stol
Min stol
Min healingstol
Den jeg bruker når jeg har healingbesøk
Av andre medmennesker
Denne uken har jeg og vært mitt eget medmenneske
Jeg har lyttet til gode råd
Gode råd og inspirasjon fra mitt inderste indre
Den stemmen har så mye fint å fortelle
Derfor har jeg måtte sitte stille for å kunne lytte
Jeg har ikke vært syk, men ganske så trøtt
Jeg må lures med litt trøtthet for å lokke meg ned i stolen
Der har det dalt ned en reise jeg skal ut på
En fysisk reise som nok vil gi meg gode opplevelser
Sammen med en annen som står mitt hjerte nært
Der har det dalt ned energier som har fått løsrive seg og reist hjem
Der har jeg fått sett biter av historier som har satt seg fast
Satt seg fast i kroppen som energiblokkeringer
Jeg har fått se dem poppe som popcorn i gryten og ble oppløst
Jeg har sett tårer
Jeg har sett smil
Denne uken har jeg vært på en liten reise
Kanskje er den ikke så liten
Den er ubeskrivelig vakker
Både alene og sammen
Å dele er noe av det vakreste jeg vet
Sjelemøtene
I kveld kjente jeg plutselig at nå er reisen over
Ihvertfall denne reisen
Denne reisen der jeg igjen har hoppet milevis høyt i uvikling
Lært meg å lytte
Det er så fint å se at læringen kommer, helt av seg selv
Det er også fint med en verdig avslutning
Synes sjelen min
Derfor avslutter den ukes reise med en sang
Lukk øynene og lytt
I dag
Vi begynner vel egentlig på små reiser, hver eneste dag, hver eneste uke 🙂 Og blir aldri HELT ferdig med denne reisingen. Heldigvis 🙂
frodith: Sant det ja, men noen ganger er det mer magisk 😀
Spennende, det er ikke alltid like lett å høre etter på hva ens egen kropp vil fortelle. Tror det er lett å overhøre den, men viktig å lytte likevel 🙂
margarites: Nei, det er ikke så enkelt, andre ser det ofte lettere enn en selv 🙂
Ingen tvil om at vi hører den om vi vill.
Som når jeg blir urolig i forhold til en tur, da vet jeg at jeg må høre. Hvorfor skal vi ikke kjøre som planlagt, eller hvorfor tidligere.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har satt opp tempoet, eller senket det, tatt plutselige raster, og avsluttet tidligere..
Hvor mange ganger har vi unnsluppet alvorlige hendelser opp igjenom..
Det er ikke få.
Vi er ikke som folk flest. Vi kjører nok i gjennomsnittet mye mere enn andre. Kjøre 8000 på ferie alt i alt er helt normalt, og dermed er vi kanskje mere utsatt for ulykker også. Akkurat som om vi oppsølker de.
Jeg har ikke tall på alle episoder som har vært under våre turer, men mine barn stiller aldri spørsmål til når jeg sier rast, pause eller utsatt.:)
De vet at jeg vet noe som jeg ikke vet..
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, samtidig så må vi ikke bli nervøs av oss, men lytte og ta ting som det kommer 🙂
Dette gjør meg aldri nervøs. Jeg vet at det er godhet bak, at noen passer på..)
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Kjempebra 🙂