Jeg hadde et innlegg for noen dager siden om krigen mellom meg og et virus.

http://lillasjel.blogg.no/1482750068_.html

Det er fjerde uken nå at vi krangler så fillene fyker.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Ihvertfall snørrfillene

Vel, den dagen føler jeg at det var jeg som vant.

Jeg dro på vorspiel hos venner og fikk deilig mat og hyggelig selskap.

Jeg liker godt når man kan møtes hjemme hos hverandre.

Det er mye roligere enn på utefest med høy lyd, så man ikke får til å snakke sammen.

Jeg ble og med til dansefesten og var der til 23.15.

For å komme hjem raskt, var jeg edru og kjørte bil.

Regnet pisket rundt ørene så det var godt å kunne krype inn i bilen.

Selv om det er bare noen hundre meter hjem, kan det føles nesten uoverkommelig når man er veldig sliten og det i tillegg, blåser og regner fra alle kanter.

Det jeg vil fortelle i dag er hvor viktig det er å ha rett innstilling.

Har vi en positiv tilnærming til det vi lever i,  virker alt lettere

Derfor kan jeg si at Jeg vant.

Jeg hadde flere muligheter i utgangspunktet.

Jeg kunne blitt hjemme og sagt at jeg var for dårlig.

Det kunne jo og vært tilfelle.

Jeg kunne valgt vorspiel og så dratt hjem.

Det er viktig å se at det er jeg som bestemmer.

Det er jeg selv som setter grensene.

For meg føles det som om jeg vant, selv om jeg fikk med meg bare halvparten av festen.

Jeg kunne sittet hjemme og surmult og synes synd i meg selv.

Men ville det vært lurt?

Istedetfor velger jeg å fokusere på at jeg var frisk nok til å få med meg halvparten.

I går kveld var vi igjen bedt ut.

Det er vi i kveld også.

I går valgte jeg derfor å hvile hjemme.

Da følte jeg meg takknemlig som kunne hvile.

Den innbydelsen kom sist, den i kveld har vært planlagt lenge.

Fortsatt er jeg pottetett i nese og bringen og har lite krefter

Derfor velger jeg samme løsning som sist.

Jeg kjører, blir med en stund og så drar jeg hjem når jeg kjenner det er nok.

Det er grensesetting.

Å lære seg å sette grenser for seg selv er superviktig.

Det er du som er direktøren.

http://lillasjel.blogg.no/1482921059_.html

Å ta vare på din kropp, det er din jobb og det er ditt ansvar.

Det ansvaret tar jeg alvorlig, for er jeg flink til å skjøtte jobben min, gir jeg både meg selv og de rundt meg, et lettere liv.

Ingen av oss er tjent med på at vi sparker ben under oss selv.

I dag