Du min lille venn
Du er så vakker, så snill, men du lar det ikke slippe ut
Du omgir deg nemlig med en usynlig venn 
Denne vennen er ingen god venn
Den gjennomsyrer kroppen din
Den skygger for solen så ikke ditt lys får skinne
Som en stor, mørk sky

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Du er så redd
Du tør ikke tak og blåse skyen bort
Enda du innerst inne vet at du er sterk som en bjørn når det virkelig gjelder
Vennen du omgås lyder navnet frykten
Hele tiden tenker du på han
Alle tanker om hva galt som kan skje
De gode tingene må sloss mot denne frykten hver gang de ønsker å komme igjennom
Men du er så redd for å tro på det gode

Det gode rister på hodet og kan ikke forstå
Hvorfor vil du heller fokusere på alt som kan gå galt
Ser du ikke hva du skaper 
Kroppen går i alarmberedskap døgnet rundt
Ikke en gang i søvnen , finner den hvile
Det gode skaper mer av det gode
Frykt avler frykt
Hvorfor er det så  vanskelig å velge
Hvorfor finner du mer støtte i frykten enn i håpet
Kjære lille venn, nå må du snu
Gjør deg selv en tjeneste
Elsk livet, elsk det å leve
Feire alle de gleder du finner på veien
Vær ikke redd for det vil ikke bringe deg noe av det du ønsker
Gå for gleden og håpet og kjærligheten til livet
I dag