Du min lille venn
Du er så vakker, så snill, men du lar det ikke slippe ut
Du omgir deg nemlig med en usynlig venn
Denne vennen er ingen god venn
Den gjennomsyrer kroppen din
Den skygger for solen så ikke ditt lys får skinne
Som en stor, mørk sky
Du er så redd
Du tør ikke tak og blåse skyen bort
Enda du innerst inne vet at du er sterk som en bjørn når det virkelig gjelder
Vennen du omgås lyder navnet frykten
Hele tiden tenker du på han
Alle tanker om hva galt som kan skje
De gode tingene må sloss mot denne frykten hver gang de ønsker å komme igjennom
Men du er så redd for å tro på det gode
Det gode rister på hodet og kan ikke forstå
Hvorfor vil du heller fokusere på alt som kan gå galt
Ser du ikke hva du skaper
Kroppen går i alarmberedskap døgnet rundt
Ikke en gang i søvnen , finner den hvile
Det gode skaper mer av det gode
Frykt avler frykt
Hvorfor er det så vanskelig å velge
Hvorfor finner du mer støtte i frykten enn i håpet
Kjære lille venn, nå må du snu
Gjør deg selv en tjeneste
Elsk livet, elsk det å leve
Feire alle de gleder du finner på veien
Vær ikke redd for det vil ikke bringe deg noe av det du ønsker
Gå for gleden og håpet og kjærligheten til livet
I dag
Ja, man kan omgi seg med alle mulige venner, og noen velger de dårlige… Hm… Man må ta tak sjøl..
Så vakkert….Ordene du tar ned, treffer meg alltid, sjøl om de ikke er direkte myntet på meg! <3
Ja.
<3 karidansen:
Det er noen som ikke vil ta tak. Kanskje er de litt redde og derfor ikke vil se. Synd men ikke noe vi andre kan gjøre med det
frodith:
Dette traff hjertet mitt fullstendig,takk for meningsfulle,dype og tanke vekkende ord.


<3 Veslemøy Wright: