Jeg skal prøve å blogge månedens bøker hver måned for jeg ser at jeg glemmer fort hva jeg har lest. Det kan jo være litt kjekt for egen del å ha en oversikt siden man begynner å bli glemsk:)

Når året er omme, kommer jeg til å samle de i årets bøker 2013

Første bok ut i år er Tysteren av Jan Erik Fjell. Han er et nytt navn for meg i krimsjangeren. Dette ble for meg en midt på treet bok, grei nok, men nådde ikke helt opp til toppen av skryteskalaen hos meg. Jeg er ikke så glad i mafiabøker og her følges historien parallelt fra etterforsking av drap i Norge til mafiaen i New York på 1960 tallet. Boken var likevel bra nok til at jeg kommer til å følge etterforsker Anton Brekke videre. Han er jo en fersk figur og har kanskje ikke helt funnet sin form enda, i hvertfall føles det sånn for meg. Han blir litt for upersonlig for meg foreløbig. Vi liker jo gjerne å bli litt glad i etterforskerne i krimbøker hvis en skal følge dem videre, så jeg har litt å gå på der. Det må dog sies at min mann og sønn likte boken godt og det er ikke mange som er så pirkete som meg,

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Da Fredrikstads rikeste mann blir drept, by Text-Enhance” href=”http://www.bokkilden.no/SamboWeb/”>kommer overbetjent Anton Brekke fra Kripos til byen for å lede etterforskninga. Sammen med politistudenten Magnus Torp begynner han å rulle opp flere historier som viser seg å ha sammenheng med drapet på en tyster som mafiaen i New York får utført på 1960-tallet. Dette er den første boka om Anton Brekke.

Den andre boken jeg tok fatt på var Åsa Larsson: Et offer til Molok.

Jeg var så heldig å være en av 10 som fikk boken av bokklubben for å skrive forhåndsomtale av den. Det var en spennende bok, den ble topp terningkast på fra min side. Den rommet alle følelser så får en følelsesleser som meg var dette en høydare. Klikk på linken hvis dere vil lese min omtale hos Bokklubben.

http://lillasjel.blogg.no/1357892987_11012013.html

3.bok var Paulo Coelhos siste bok Alef. Jeg bruker å sluke alle hans bøker med det samme de kommer ut, men denne har jeg da ventet med. Jeg ble litt skuffet. Jeg er spirituell av meg og liker bøker med en alternativ vri, men denne ble til dels for spesiell for meg. Ikke min Coelho favoritt. For meg virker det som om han sliter med å komme på rett spor igjen og selv om han kjører tog i denne boken, føler jeg at han er litt på en annen bane enn den jeg liker å følge. Jeg gleder meg til neste og håper på han finner igjen de beste historiene inni seg.

Noen av mine favoritter når det gjelder bøker er Coelhos. Alkymisten er jo en av verdens mest lese. Deretter liker jeg veldig godt Veronika vil dø, Djevelen og frøken Prym og ved elven Piedra jeg satt og gråt. De er perler for en grublende  spirituell følelesesleser som jeg er

I sin mest personlige bok til nå, tar Paulo Coelho oss med på en bemerkelsesverdig reise. En åndelig  krise får ham til å begynne på nytt; han vil reise, eksperimentere og knytte nye forbindelser til mennesker og land. Reisen fører han gjennom Afrika og Europa, og ender i Asia via den transsibirske jernbanen. Underveis treffer han Hilal, en ung og svært talentfull fiolinist. Sammenlegger de utpå en ferd som lærer dem om kjærlighet og tilgivelse, og som gir dem mot til å overvinne livets uunngåelige utfordringer. Underveis inviterer han oss til å reflektere over vår egen personlige reise: Er vi der vi ønsker å være, og gjør vi det vi ønsker å gjøre? Noen bøker leser du, Alef opplever du.

Etter den åndelige reisen sammen med Paulo Coelho var jeg klar for en ny krim.

Liza Marklund og James Patterson: Postcardkillers

Dette var en killer av en krimbok, den tok meg med storm. Den er rå og brutal men spennende. Jeg vil ikke si så mye om handlingen annet enn at det blir begått drap av lykkelige forelskede unge par i by etter by gjennom Europa  og det blir etter hvert drap sendt et postkort med et turistmotiv til en utvalgt person i hver by. Jeg synes av og til at forhåndsomtaler av krimbøker røper for mye av handlingen i boken og det er ikke noe kjekt for man vil gjerne finne sporene selv, ikke bli fortalt dem på forhånd

Journalisten Dessie Larsson får et postkort med et makabert budskap. Snart er hun involvert i jakten på en sofistikert morderduo – på tokt gjennom Europas storbyer.

Den siste boken i januar ble Yann Martel med Historien om Pi

Denne boken er nok et klassisk eksempel på hvor forskjellig en oppfatter bøker og hvor forskjellig smak og behag er.. Boken er solgt i mange land , får veldig bra kritikker og den er blitt filmet. Jeg gledet meg veldig til å ta fatt etter flere anbefalinger fra leseglade, men jeg ble skuffet. En grei nok bok, men ikke noe mer for meg. Mange er så fascinerte over tankene om religion i boken, men med min spirituelle tro er det ikke noe nytt å hente her. Jeg tror jo at det finnes en universell kraft vi kan kalle gud om vi ønsker, og det er den samme for alle religioner. Man har bare ulike måter å nærme det seg på. Som sagt, smaken er forskjellig og mange elsker historien i denne boken så for alle leseglade er det nok en bok de bør få med seg.

Etter det tragiske forliset til et lasteskip, seiler en enslig livbåt av sted på det endeløse Stillehavet. Livbåtens overlevende mannskap består av en hyene, en sebra (med et brukket bein), en orangutang, en 200 kilos bengaltiger og Pi – en 16 år gammel indisk gutt som med udelt hengivenhet bekjenner seg til hinduismen, islam og kristendommen, samtidig. Scenen er satt for en eventyrlig beretning om dårskap og grusomhet, om by Text-Enhance” href=”http://www.bokklubben.no/SamboWeb/”>tro, håp og kjærlighet.

Bøker jeg har startet på i februar er Syersken fra Madrid og Sjaman på hæye hæler,. Jeg leser ofte to på en gang, en på soverommet og en i stuen:) Omtaler kommer senere

Bøker lest i 2012

http://lillasjel.blogg.no/1358358678_bker_lest_i_2012.html