Ut og plukke tanker
Når vi er barn liker vi ofte ut og plukke blomster.
Det vi ikke er klar over når vi er barn, er at vi også plukker tanker.
Vi plukker det de voksne eller andre barn sier, og lagrer det.
Så plukker vi de frem igjen og tenker de selv.
Dette fortsetter selvfølgelig hele oppveksten.
Ja oftest fortsetter det hele livet.
I dag skal vi se på noen eksempel på bruk av disse tankene.
Ta en person som føler seg bedre enn oss andre.
Den personen som går forbi deg uten å nedverdige seg med å se på deg.
Den som har nesen i sky og synes at bare den selv er viktig.
Hvor mange ganger tror dere vedkommende måtte tenke dette, før den begynte å føle det inni seg.
Før det fikk begynne å påvirke oppførselen deres.
Hva med de som synes selv de er veldig pene.
Ja, det er ok å synes en er pen, men dere vet hvem jeg tenker på.
De som dyrker skjønnheten sin og ser ikke deg i det hele tatt, men bare seg selv.
Som har nesa i sky og er nedlatende til alle andre som kanskje ikke er så heldig.
Du vet uttrykket at hun som er veldig pen og vet det selv.
Det er ikke noe fordelaktig er det vel?
Hvor mange ganger tror du vedkommende har tenkt at hun er pen, før hun begynte å føle det?
Du skjønner kanskje hvor jeg vil hen.
Nå har vi brukt eksempel fra de som har tenkt positivt.
Men hva med alle de negative tankene.
De som drar oss ned, for oss til å føle oss elendig, usynlig, dum og mislykket.
Ja kanskje har noen sagt det til oss, men vi må fortsette selv for å få det til å bli et mønster.
Hvor mange ganger tror du jeg må si til meg selv at jeg ikke er noe verd, før jeg begynner å tro på det.
Jeg tråkker opp stien i hodet.
Jeg gjør det om og om igjen og det dannes et mønster som hjernen handler etter.
Automatisk forer den meg så med disse tankene.
Hvis tankene er fraværende, vil de heller ikke påvirke oss.
Kanskje skal vi nå ut og plukke nye tanker.
Skrive de ned og si de høyt.
De gode tankene.
Lage oss gode, nye spor i hjernen, nye tankemønstre.
For dette kan vi gjøre selv.
Det er til og med helt gratis.
Er ikke det fabelaktig.
Hver gang en av de dumme tankene dukker opp, setter du opp et stoppskilt inni deg.
Beklager denne veien er nå stengt.
Det er blitt omkjøring helt til nye mønster danner seg og veien åpner seg igjen med nye tanker.
Tenk på hvor vakkert det blir inne i hodet vårt da.
Tenk hvor mye lettere hverdagen blir når vi ikke er så destruktiv.
Jeg vil ut og plukke en stor bukett.
Bli med da vel.
I dag
