Jeg gjorde en oppdagelse akkurat nå.

Her jeg sitter i godstolen og skal meditere.

Jeg tenkte på hvor stresset jeg har følt meg i det siste, indre stress.

Ikke stress fordi jeg har mye å gjøre, for det har jeg jo ikke.

Det indre stresset skaper kaos i hodet og jeg blir fysisk sliten.

Jeg tenkte på hva jeg kunne gjøre for å få indre ro.

Det var da det slo ned i meg som en bombe.

Kroppen reagerte ulikt på de to ordene.

Når jeg tenkte stress, følte jeg stresset.

Når jeg tenkte indre ro, var det som om noe falt på plass.

Helledussan tenkte jeg, det er som kommandoer.

Som om jeg er ei veldressert bikkje som reagerer på kommandoer.

Er det virkelig slik det er?

Har jeg lært kroppen min å være så lydig overfor hva  jeg tenker?

Ja det er ganske så logisk.

Det er kraft i de tankene våre.

Det er energifrekvenser i de.

Vi vet jo at noen mediterer etter mantraer.

Vi vet også at det vi har fokus på, ja det er det ofte vi får.

Herved skal ordet indre stress kastes på bålet.

Heretter er det indre ro som teller.

Da blir det nok lettere å meditere også.

Dette skal prøves ut.

Det blir indre ro.

I dag

Ps. Har du noen sånne triggerord? Noen ord som kanskje trigger kroppen din på en måte som ikke er godt for deg?