Når man møter et for deg ukjent menneske som forteller deg at de elsker alt du skriver, ja da gjør det noe med deg.

Du våkner opp på et vis. På en god måte.

Ofte tenker jeg at hvorfor gjør jeg dette, bruker så mye tid på å skrive om alt jeg gjør.

Jeg er brennsikker på at mange av de som kjenner meg, rister på hodet av meg.

Legge ut alt hun gjør offentlig?

Hvorfor tror hun noen er interessert i det liksom?

Jeg følger ikke blogger selv, bare innom de jeg kjenner innimellom når jeg har tid.

Derfor forstår jeg godt dette resonnementet.

Hvorfor i all verden gjør jeg det?

kanskje trodde man en gang man skulle bli rik?

Vel man fant fort ut at det blir man ikke.

Det er ingen som sponser ei gammal kjerring som ikke bruker sminke og ikke bruker designerklær og ikke elsker å stasje opp huset, men vil ha det som hun har det.

I det siste har jeg hatt dager jeg har hoppet over, tenkt at spiller det noen rolle?

Hvorfor bruker jeg tid på det?

Men så kommer disse tilbakemeldingene innimellom, fra lesere som følger meg.

noen vil lese om bøkene, andre vil være med på reiser og mange liker best innleggene der jeg bare er hjemme.

Og da blir jeg veldig rørt.

Jeg er trygdet, jeg får ikke utført mye arbeid, mye av min tid går til lading av kropp.

Likevel kan jeg være til glede for noen, kanskje inspirere litt.

Men aller mest gjør det noe for meg selv, jeg har noe å fylle dagen min med, i tillegg til bestillinger.

Jeg kan ikke skrive så mye om det arbeidet, for jeg har jo taushetsplikt, men mange er så snill at de lar meg publisere ordene jeg skriver til dem. Men det er viktig at de ikke føler de må dette.

Egentlig er jeg inni meg en sprudlende, engasjert og sosial person.

Når jeg nå ikke kan være den personen fullt ut, gir skrivingen meg en bit av den jeg er, for det er mange måter man kan engasjere seg.

Jeg har ingen blogg der jeg tar opp politikk, jeg slenger ikke ut eder og galle til alt jeg er misfornøyd med, jeg bretter ikke ut alt barn og barnebarn gjør, bare bittelitt i små porsjoner, for de skal skjermes, og ikke kan jeg vise frem noe glansbilde av et perfekt liv.

Jeg er bare meg og jeg prøver ikke å være en annen enn nettopp meg.

Derfor blir jeg ydmyk og hjertevarm, når noen vil ha meg. Ha meg akkurat som jeg er, uten fasade og filter.

Så tusen takk til alle de som leser bloggen min.

Tusen takk til alle som bestiller personlige readinger, Lillasjelord eller healing.

Det blir nok nye meditasjonskvelder på senhøsten, for de som vil bestille det.

Det blir gratishealinger og aktiviteter på Lillasjelsiden, jeg har sviktet der i sommer.

Og jeg har ikke somlet meg til noe prisoppgang heller, så vi utsetter det til nyåret, da blir det 7 år siden sist, hihi. Så jeg er vel ikke lik alle andre der heller.

Det aller viktigste i mitt liv er å gjøre dagen min best mulig.

Det jobber jeg beinhardt med hver dag og jeg lykkes.

Jeg har et svært godt liv.

Takk til dere som er med og hjelper meg med det.

Dere er viktige for meg

❤️