På tross av at jeg har det så godt, blir jeg litt sur og grinete innimellom.
Heldigvis lar jeg det ikke gå utover de uskyldige rundt meg.
Håper jeg ihvertfall.
Jeg blir litt motløs, når jeg begynner på ny diettuke.
Litt kjedelig å være tjukk og samtidig være kjerringa mot strømmen.
Hvorfor kan ikke jeg som alle andre, ta slankesprøyter og rase ned i vekt.
Jeg er bare rett og slett redd for at kroppen min ikke vil ha de.
Det er ihvertfall det jeg innbiller meg.
Så jeg får prøve fasteimitert diett ihvertfall ut neste år, tror jeg.
I år har jeg reist så mye at vekta ikke har gått så mye ned.
Men den går heller ikke opp, på samme måte som før, så jeg må bare kaste mismotet mitt og trå til igjen.
Det er bare fem dager med mindre mat og jeg har slett ikke noe verdens ting å klage på.
Så nå har jeg kjeftet litt på meg selv.
Og bestemt meg for å være takknemlig for hvor heldig jeg er på alle vis.
Kroppen er sliten for tiden, men det er til pass for meg som har rekt verden rundt dette året.
Nå er det hjemmetid og hviletid.
Og jeg har også noen gode tanker å sende til noen jeg vet trenger det for tiden.
Derfor føler jeg meg ekstra heldig at alle mine har det bra.
Det har vært godt levert uke her.
Kyllingbitene var litt blandet, store og små biter, men det ble utrolig godt.
Og de råkostsalatene vi har fått, er bare helt nydelige.
Men det er sukker i de, så vil ta ideen, men mindre sukker.
Særlig når jeg har fisk og fiskepudding , skal jeg lage slike salater.
I går lagde jeg denne og det var også godt.
300 gr kjøtt er nok til oss.
Jeg har oftest brukt minst 400 gr, men det er helt unødvendig, når vi har godt tilbehør.
Vi blir mette begge to.
Dagen i går var en fin dag.
Først var jeg på kafé sammen med venner.
Koselig å treffe de du ikke møter så ofte også.
Bestandig inspirerende.
Fikk blant annet nye reisetips.
Flere land å sette på ønskelisten.
Så skulle vi møte en av våre to yndlingsfamilier.
Selv om store gutten ikke var med i går, for han var med fotballlaget til Kristiansund.
Den andre yndlingsfamilien, bor jo altfor langt borte, i Halden, så de ser vi ikke så ofte.
Men gruelig kjekt at vi har en familie i nærheten.
Minste frøkena begynner også å bli stor, snart 9 måneder.
Utsikten og været, kan vi ikke klage på.
Nesten all nysnøen er borte.
Gondolen bruker bare 5 minutter opp på fjellet.
Her er turisttoget som går opp til Bjorli.
Det er nesten slutt på de turene nå, for sesongen.
Jeg har sluntret unna bokomtalene, mens jeg har vært på tur.
Jeg har derfor tre omtaler jeg skal skrive, blant annet denne av Korsgård.
Denne har tatt mange lesedager, men jeg er ferdig med den nå.
Men det blir derfor ikke så mange lest denne måneden.
Denne skal få strålende omtale, i morgen, må det bli.
Så skal jeg velge fra disse, tenker jeg.
Appelsinparken skal leses på senga.
Nå leser jeg Chris Tvedt men etterpå Appelsinparken.
Her nede i godstolen, har jeg ikke bestemt meg.
Muligens den siste i trilogien til Ericsson, Fellen.
Men jeg har jo lastet ned denne lydboka også og hørt ferdig prologen.
Tja , får se etter bokomtaleskrivingen.
Jeg har gjort et prosjekt til i dag, som jeg er storfornøyd med å ha gjennomført.
Det skal jeg skrive om i morgen.
Takknemlig for å ha det bra er jeg
I dag
