Lillasjel

I dag blir det et litt sånt sært innlegg igjen

Et sånt som jeg har av og til

Man kan jo bare la være å lese, hvis det ikke interesserer

Det er fint sånn, er det ikke

At vi kan velge bort det vi ikke vil ha

I dag handler det om energier igjen

Det er jo et av mine yndlingstemaer

Jeg våknet nemlig i natt 04.38

Jeg våknet med en tanke

Da føler jeg den er viktig

Den sa meg at nå er jeg i læring igjen

I høst lærte jeg om hvordan jeg er medskaper til min egen hverdag

Nå er det en ny leksjon i energier

Egentlig burde jeg skjønt det

Det har nemlig dukket opp så mange ulike energier for tiden

Ja, rist bare på hodet, det er lov det

Det er healingenergier

De er på en måte litt diffuse

Du kjenner bare at du får en litt tung følelse i kroppen

Du blir litt salig

Kjenner du roer deg ned og finner fred inni deg

Ja, dette er sånn jeg kjenner det, for andre kan det føles annerledes

Helt individuelt

Så har jeg det jeg selv har valgt å kalle engleenergier

De er annerledes enn vanlige healingenergier

Jeg blir varm i nakken og skuldrene og i magen

Jeg fylles av en kjærlighet, nesten som en salig rus

Jeg blir bare et stort smil, for det er så deilig

Da kan jeg bare lukke øynene og kjenne hvor godt det gjør meg

Så har vi de energiene som kommer når noen vil ha kontakt

Fra den andre siden

Det er ikke så tunge energier føler jeg

Men selvfølgelig kjennes de

Har jeg oppdrag om å få tak i noen, må jeg ofte sette meg ned og be dem komme

Det er ikke bestandig de kommer med en gang

Men så plutselig får jeg en følelse av at nå må jeg sette meg, for de er klar til å møte meg

Da er det som om noen snakker til meg, eller jeg ser bilder eller film i hodet

Når jeg jobber med husrens, føler jeg ofte energiene tyngre

Da føles det av og til som om kroppen min trykkes ned i gulvet

I dag har det vært mye av denne typen

Når det er en mann føler jeg at det er tyngre i hele meg

Er det en dame kjenner jeg det mest over bihulene og pannen, som et trykk

En gammel dame besøkte meg

Det ble så slitsomt for meg at jeg måtte sette meg ned og ta henne inn

Jeg prøvde å føre henne inn i lyset

Når de går, da kjenner man at puff, så letter energiene

Det føles lettere å puste

Jeg har behov for en åpnere kanal, bedre kontakten på et vis

Det er ikke noe å stresse med

Det kommer av seg selv

Læringen skjer når vi er klar for det

Så blir vi gjort oppmerksom på det, slik jeg ble i natt

I august skal jeg på kurs, en hel uke

Det gleder jeg meg til

I dag

Tippetipp tipp, sier vi

Tippe tippe tipp, komme nå

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Er det ikke sånn vi lokker på hønemor

Hører du at noen lokker på deg

Eller lukker du ørene

Kanskje er du en stolt hane

Kykkeliky

Eller en liten søt kylling, pippipp

Ja, hvem er du og hører du det lokker

Fra alle kanter

Alle vil ha en bit av din oppmerksomhet

Du blir dratt i alle retninger

Det er slitsomt

Du føler det blir feil uansett hva du gjør

Kanskje er det på tide å rope stopp

Jeg vil ikke, jeg vil ikke

Jeg vil være prinsesse Vil ikke

Nå er det nok

Dere trenger ikke lokke mer på meg

Jeg går den veien jeg vil

Selv om det blir dit høna sparker

Nå vil jeg være sjef over eget liv

I dag

Hodet vårt lager seg tankemønster

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi handler ubevisst etter de mønstrene.

Ofte er det så innmari vanskelig å endre de

For det første må vi se de

Det er ikke noe enkel sak

Deretter må de tranformes om

Vi må erstatte en tanke med en annen

Det første vi må gjøre da er å arrestere tanken

Det vil si, bli beviisst den når den kommer

Stoppe opp og ta tak i den

Deretter må vi ha en plan på hva vi skal erstatte den med

La oss ta et eksempel

Du her en kollega som får frem det verste i deg

Hver gang dere møtes, reagerer du med irritasjon og blir ofte nedfor

Det er som om du drar til deg av dennes negative energier

Vedkommende kan til og med være hyggelig, likevel reagerer du

Det er noe hos denne som trigger deg

Kanskje du ikke vet hvorfor

90 prosent av våre handlinger er ubevisste tankemønstre

Hjernen din har lært seg at når du møter denne personen, blir det ubehagelig for deg

Kanskje denne minner deg om noen du møtte som barn

Minner som ikke er så gode

I og med at dere må ha omgang med hverandre, er dette fint å få endret

Du vet at du får ikke endret denne personen

Du må endre noe i deg selv

Du tenker gang på gang at neste gang går det fint

Så viser det seg at det gjør ikke det

Det fortsetter og fortsetter og du blir veldig sliten

Da er tankens kraft god å ha

Sett deg ned i meditasjon og øv

Kom først til forsoning med at du ikke kan endre denne personen

Øv på å møte denne personen på en hyggelig måte

Se for deg at dere smiler og har det hyggelig sammen

Snakke sammen om hyggelige temaer

På denne måten får hjernen din øvd seg på nye tankemønstre

Neste gang dere møtes, vil det ikke komme så overaskende på deg

Nå har du øvd

Selv om du ikke får det til med en gang, så ikke gi opp

Innbarkede tankemønstre kan kreve litt innsats for å snu

Men du verden hvor morsomt det er når ting endres

Plutselig en dag står du der og har glemt hvordan det var før

Hele situasjonen er annerledes

Du tror kanskje ikke på meg, men jeg har prøvd dette mange ganger

Det funker ihvertfall for meg

I dag

 Magne og jeg har vært kjærester siden september 1978

 Da kom jo også Johanne inn i livet mitt

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

De første årene hadde vi nok ikke så mye kontakt

Ikke sånn nært, som det etterhvert ville bli

Mer sånn svigerdatter, svigermor, middag, kaker, selskap, forhold

Ikke sånn personlig, personlig liksom

To kaker hver søndag ble det servert den gangen

Det var da når de møttes om lørdagskveldene hos hverandre, brødre og svigerinner, til en liten en i glasset og sosialt samvær. Husker vi møttes  for å se episoder av Dynastiet

Jeg kan vel ikke si akkurat når Johanne og jeg kom nærmere hverandre

Vi var egentlig veldig forskjellig

Mens jeg kan virke pågående, kritisk og belærende og blande meg inn i alt jeg ikke har noe med, var Johanne det motsatte.

Men likevel gikk vi godt sammen hun og jeg. Lykkelig er jeg over å tenke på at vi har ikke utvekslet et eneste uforlikt ord. Og jeg kan nok ikke ta æren for det, for det er Johanne som er freden selv.

Sellv om jeg var veldig annerledes enn Johanne,  følte jeg meg så godtatt som den jeg var. Hun så på en måte noe inni meg, som jeg ikke en gang selv så. Hun så kjærligheten inni meg, den jeg ikke alltid klarte å få frem eller leve ut. Og når jeg fikk kritikk fra min egen mor,  da var hun der og tok meg i forsvar.

Det er ikke mange gangene hun klagde over noen eller var kritisk. Var hun uenig, sa hun ikke noe der og da men vi forstod det kanskje på et senere tidspunkt at hun hadde vært uenig. Men mottoet hennes var å aldri blande seg inni ungenes anliggender. Det hadde hun ikke noe med. Kanskje var det derfor det gikk så godt, for jeg er nok ikke den letteste å være uenig med.

Men likevel føler jeg at vi var enige om mye i livet, vi var samstemte. De gangene Johanne tok til motmæle og protesterte når hun syntes noe var uriktig, de er gode minner, for da fikk jeg se litt av opprøreren som var i henne. Av og til fikk den skinne igjennom.

Første minnet jeg har på at noe var galt, enda jeg nok ikke skjønte det da, var at vi fikk sengesett i bursdagsgave om høsten og så fikk vi det igjen til jul. Det var ulikt Johanne og jeg husket at jeg undret meg over det. Hun likte å gi bort gaver og hun gjorde aldri forskjell på noen . det skulle være likt for alle.

Hun var ikke den som sprang på besøk til oss sånn på sparket. hun måtte bes, men da var det aldri nei. Hun sa heller aldri nei til å sitte barnevakt. Hun var den som var der når Vegard krøp under hjørnebordet og klipte over ledningen til lampa så det ble kortslutning i hele huset. hun var der og når Daniel mistet smokken sin under trappa og de ikke fant den igjen, så han hadde sin første natt uten, og deretter aldri mer. Hun var en del av vårt liv, og bare med det gode 

Etterhvert tok sykdommen over. Tilværelsen ble ikke fredelig lenger for Johanne vår. Mange ganger gråt hun fordi hun mistet grepet om livet sitt, hun visste at noe var galt, at hun mistet hukommelsen. Hun gråt fordi hun var redd for å glemme. det var en vond tid. en tid når hun sluttet og spise og vi nok forstod det altfor sent. Hun ble så tynn.  Tilstanden forverret seg. Hun var oppe i skogen og lette etter barna sine. De kunne ha falt i elven. Hun ringte sønnene og ba om at de måtte komme hjem. Vi kan vel alle tenke oss hvor vondt det måtte være å være så redd hele tiden, å ikke ha kontroll over hverdagen.

Hun ble lagt inn på sykehjemmet til avlastning , men kom aldri ut igjen. Som vi vet, forverret sykdommen seg. Julen kom når vi trodde vi skulle miste henne. Talen ble borte og føttene sviktet henne. En stund var hun så syk at vi nok var sikker på at nå er det over. Det var det heldigvis ikke.

Jeg sier heldigvis for jeg er glad hun ble værende noen år til. Hun frisknet til og hun gav meg mange store øyeblikk når vi var der på besøk. Store øyeblikk fordi det var øyeblikk der jeg så mennesket inni den svake kroppen. Jeg så at hun fortsatt var Johanne inni der, det var bare kroppen som ikke var med lenger. Når hun en gang sa Navnet mitt, uoppfordret. Jeg sa jeg er jo kjerringa til Magne vet du, du kjenner jo meg og hun svarer Åja, Mariann ja. Hvem har vel ikke da en tåre i øyekroken. Eller når jeg sa : Se johanne, nå må det være regnbue, for det både regner og er sol samtidig, og hun utbryter, ja, se der og peker på en sjokoladekake på bordet med fullt av små perler i alle regnbuens farger. Eller når hun ser på meg, strekker ut hånden og peker på smykket mitt og sier. Åh så fint det var. en hel setning, helt feilfritt.  Johanne var ikke så fysisk av seg, som jeg er, som deler ut klemmer i øst og vest. Stort var derfor  det øyeblikket der hun strakte ut hånden og ømt strøk meg over kinnet. Og når hun ble så rørt når vi måtte gå igjen. Me kjøm att veit du Johanne sier jeg og gir henne en klem og hun svarer Ja, kjømm attattatt. Og det er ikke så lenge siden Anne Bodil og jeg hadde et fint møte på rommet til Johanne der hun nesten sier Ingeborg, det kommer ingeb og deretter fulgte Bolla, som jo var kjælenavnet på søsteren Ingeborg.

I sekunder målt, små øyeblikk, men i mitt hjerte er de store. Store og lykkelige øyeblikk fylt av kjærlighet og varme over en Johanne som fortsatt var inni der.

Vi er ofte så opptatt vi mennesker av store bragder, å sette spor etter oss. Men Johanne har lært meg at det å være seg selv, er mer enn nok.  For meg var Johanne et stort menneske, for hun har satt spor etter seg i mitt hjerte.

Jeg lyser fred over ditt minne kjære Johannemor, kjære Bessa vår, og gjemmer deg dypt inne i mitt hjerte for evig og alltid. Takk for alt hva du var for meg, og alt du lærte meg bare ved å være deg.

Mariann

Det sies at jeg er flink med ord

Jeg er nok og det

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Til en viss grad

Men det er ikke alt jeg greier å sette ord på

Noe er rett og slett så fint at det ikke kan forklares

Det må føles

Mine ord er derfor kanskje fine for de som er flink til å føle

Det med energier foreksempel, er vanskelig å forklare

Nå gjør jeg likevel et forsøk

Du kjenner at de plutselig slår ned i deg

Du kjenner en tyngdefølelse i hele kroppen

Du kjenner hvordan noe avslappende sniker seg inn i deg

Kanskje brer det seg en varme i skuldrene og i magen

Du føler en enorm trang til å dra pusten

Øynene dine føles nesten så de trekkes igjen

Du føler en så inderlig trang til å lukke dem

Bare hengi deg til nytelsen

For det er en nytelse når healingenergiene tar deg på denne måten

Og det kan ikke forklares

Det må faktisk føles

Når du lukker øynene, går du inn i en annen tilstand

En beroligende, velgjørende følelse brer seg i hele deg

Det blir plutselig vidunderlig deilg bare å være i egen kropp

Tiden slutter å eksistere

Du vil bare være der og være der og være der

Åh, for en lykke det er

Jada, jada , jeg kommer nå

Jeg er klar til å dra i selskap

Jeg må bare komme tilbake igjen først

I dag

Lever vi ikke livet vårt likedan som bølgene i havet

Av og til skyller det over oss så vi nesten ikke får puste

Andre ganger er det bare svake dønninger

For ikke å snakke om når det er stille og vakkert og vi nyter

Og sammen med våre medmennesker, danner vi verden

Likedan som vanndråpene danner havet

Tekst Lillasjel

“Tilfeldigvis” fant jeg dette klippet på youtube

Og de som kjenner meg, vet at jeg tror slett ikke at det var tilfelig

Det han snakker om har nemlig vært viktige tanker for meg de siste årene

Hvor mye av det vi gjør, er innlærte tankemønstre

Vi skaper ved hjelp av vår hjerne

Han snakker fort denne karen her

Jeg har måtte høre det flere ganger

Og jeg finner det utrolig interessant

Hva hvis, og legg merke til at jeg sier hvis, jeg påstår  ikke at det er sånn

Hva hvis vi ikke genetisk arver sykdommer, men det ligger i vårt ubevisste sinn

Over 90 prosent av det vi gjør er ubevisst

Innlært fra før vi var 7 år

Og for ikke å snakke om hva vi drar til oss fra mors liv

Der vi ligger og slumrer i månedsvis

Tankens kraft er mye viktigere enn vi i det hele tatt kan forestille oss

Vi har fnyst av det, har vi ikke

Og mange gjør det enda

De ser ikke hvordan de forgifter egen kropp med egen oppførsel

Sinne og irritasjon

Negativitet som gjennomsyrer kroppen vår

Skaper kjemiske prosesser som igjen gjør oss syke

For ikke snakk om stress

Han sammenligner livet vårt med det å være sjåfør

Hvordan er det vi fører bilen

Kjører vi forsvarlig og forsiktig

Han kommer og inn på det som gjør livet vårt godt

Nemlig kjærligheten

Det å være forelsket

Er det derfor folk bytter partnere ofte

De har behov for forelskelsen for å føle seg frisk

Det er da vi må bli forelsket i livet

Vi må finne lykken i alle de små, gode øyeblikkene

Vi må skape et godt liv for oss selv

Det er ikke bare fysisk trening som er viktig

Det mentale spenner ben under det fysiske hvis du ikke er oppmerksom

Og det fine med dette er, at det er bare opp til en selv

Og det er helt gratis

Det står ingen der og krever betaling for det vi steller til i vårt eget hode

Det vi jobber bevisst for å skape selv

Selvfølgelig innser jeg og at det ikke er lett

Men så snart jeg sier at det ikke er lett, så blir det vanskelig

Det er der det ligger

Det å bli bevisst på hver eneste tanke vi sllipper ut

Alle er klar over og forstår at vi blir dratt ned når vi møter de som er negativ

Men det jeg spør meg er: Når de da tror noe kan påvirke dem negativt, ja da må det og være andre veien

Det som påvirker oss positivt

Det som gjør oss glade og lette til sinns

Det er det vi hele tiden må søke

Og vi trenger ikke ut for å oppsøke det hele tiden

Vi kan gjøre det selv

Oppe i hodet vår, i hjernen, med tankene

Endelig kan jeg få bruk for alle tankene mine

Og nettopp derfor er det flere tanker å snu når man er høysensitiv

Og jeg snur og snur

Og opplever hvordan jeg får det bedre og bedre med meg selv

Det er en fantastisk følelse

Jeg skaper

I dag

Du min lille due

Du tripper så fint der nede

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Du tror du vet det meste

Du forstår ikke hvor liten du egentlig er

Hvor lite du egentlig forstår

At verden er så mye større enn du kan drømme om

Du vet ikke en liten smule en gang

Likevel tror du at du vet alt

En dag vil du bli overasket

Veldig overasket

Da vil du se hvordan alt henger sammen

Du, min lille due

Du kurrer og kurrer

Du tror du kan all verdens språk

Du verden hvor lite du egentlig vet

Du er bare en bitteliten fugl

En bitteliten fugl i den store verden

Det er et helt univers rundt deg

LIkevel synger du din lille sang

Som den eneste i verden

Med akkurat den tonen

Du, min lille due

Du er ikke så liten likevel

Som et mirakel er du

I likhet med alt annet som er skapt på jorden

Du ser det bare ikke

Du tripper bare rundt i din egen lille verden

Ser alt fra ditt eget ståsted

Tror at alt dreier seg om deg

Det gjør nok ikke det

Men du er en stor brikke i det hele

Bildet ville nemlig manglet en fugl hvis du ikke var der

I dag

I dag måtte jeg presse meg selv til å publisere, da det hele føles rart og selvmotsigende, men hva vet jeg, jeg er bare en liten due i et stort univers 🙂

Disse ordene kom etter at jeg hadde skrevet dette innlegget, så på en måte er det en fortsettelse

http://lillasjel.blogg.no/1430946393_06052015.html

Når vi sitter her vi to

Sammen

Skuer vi utover verden

I stilhet sitter vi der og observerer

Vi ser menneskene og deres gjøren

Vi ser deres tanker flyte rundt oss

De samler seg som  tåkedotter der nede

Som skyer

Det er tunge mørke skyer

Det er de hvite florlette

Alle slags tanker, alle slags skyer, alle slags mennesker

Vi morer oss med å blåse på dem

Se hvordan de endrer seg

Noen løser seg opp, andre blir lysere

Det rare er at ingen blir mørkere om vi gir dem oppmerksomhet

Vi ser på hverandre, skjønner at det er noe vi skal forstå

Vi forstår at det er et budskap vi har

Et budskap som skal ut i verden

Men det rare er at vi vet ikke helt hva det er

Men vi er nå bare to små piker

To små hjerter, bankende for verden

Hva vet vel vi, tenker vi der vi sitter

For vi er små vi mennesker

Men vi innehar en guddommelig sterk kraft

Kraften til å skape

Den er ikke så god å få øye på

Vi smiler til hverandre

I fullstendig tillitt

Vi forholder oss helt rolig

Vi vet at vi ikke vet alt

Det spiller ikke noe rolle, vi vet nemlig også at vi kommer dit vi skal

Vi må bare lytte godt etter

Lytte til den forsiktige stemmen inne i vårt hjerte

I dag

Sammen er vi vakre

Ser du det

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ser du hvordan sjelene våre synger sammen på samme skala

Ikke samme tone

Vi har vår egen særegne tone

Men vi spiller samstemt

Hører du hvor vakkert det låter

Når vi er sammen

Når sjelene våre møtes skjer det noe vakkert

Vi ser det i øynene

Gjenkjennelsen

Det finnes ikke noe vakrere øyeblikk

Kjærlighet heter det

En kjærlighet fra kilden

Dyp og inderlig

Har du fått oppleve det

Har du kjent det på kroppen

Når sjelen din møter en sjelsfrende

Tenk å få møtes her på jorden

Akkurat nå

Hvor vakkert er vel ikke det

Hjertet mitt gledes

I dag

Jeg er jo damen med alle tankene

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For ikke å snakke om alle meningene

Og mange ganger kan de være sære

Veldig sære

Mens andre ganger er de helt gruelig kjedelig og gammeldagse

Kanskje en sammensatt person for mange

Og for ikke snakke om alle de som synes jeg er sta og umulig å ha med å gjøre

For jeg kan være veldig sta

Jeg gjør nemlig ikke noe som for meg føles feil

Med utgangspunkt i det, har jeg hørt en setning mange ganger

Du er helt umulig å ha med å gjøre

Du er så sta at det går ikke an

Kanskje skulle du lyttet til noen andre av og til

Det er bare det at jeg lytter

Du verden jeg lytter, det er bare det at jeg gjør som jeg vil

Jeg gjør ikke som andre vil bare for å være føyelig

Jo, noen ganger, det kommer jo an på hva det gjelder selvfølgelig

Så vanskelig er jeg ikke

Det spørs jo hva det gjelder

Slik er det med tankene mine også

Jeg elsker å samtale

Men det er ikke alle jeg  kan samtale med

Jeg har noen venner jeg kan si alt til

Det er fabelaktig

Det er noe av det beste jeg vet

Og da mener jeg ikke samtaler hvor vi bretter ut hele vårt private liv

Jeg mener tanker om hvordan ting henger sammen

Hvordan vi mennesker fungerer

Hvordan vi tenker og hvorfor vi er som vi er

Jeg elsker at de er uenige med meg

Hvordan skal vi ellers får frem nye synsvinkler

Det å vrenge og vri på ting så det ser plutseig annerledes ut

Vi kommer ikke videre ved å gjenta den sammen tanken om og om igjen

Den må snus på

Når vi så har lange samtaler der vi sier

Tenk om , hva om, hva tror du, men hva hvis vi

Det er som jeg er et barn igjen

Har dere sett reklamen om den lille jenta som spør hvorfor

Barn må spise sunt……….. hvorfor det

De trenger vitaminer og minerealer……..hvorfor det

Sånn blir jeg igjen i sånne samtaler

Og jeg simpelthen elsker det

Men det er ikke alle man kan samtale sånn med

Noen blir sure fordi du fremstår som en kverulant

Andre synes at du ikke lytter

Noen liker at ting er som de er, man skal ikke sette spørsmål ved de

Men så har vi de som jeg da kunne vært på en øde øy sammen med

Vi hadde aldri gått tom for samtaleevner

Det er jeg helt sikker på

Vi kan snakke sammen i flere timer og vi vil helst ikke bli forstyrret

Vi har nemlig mange sære tanker

Ordene kaster vi ball med og vi koser oss

Jeg sier tusen takk for at jeg får ha disse menneskene i livet mitt

Noen er hos meg fysisk mens andre når jeg kun via det skrevne ord

Det går også an nemlig, å ha venner man duellerer med på facebook eller blogg

Det er så fint

Jeg er så glad i dem som tør å være uenig med meg

I dag