Enda en Rimmer bok, to i månedsstabelen, det er flott. Den eneste ulempen er at jeg er litt mettet på historier fra den 2. verdenskrig. Hadde noen i junistabelen også, som er blitt utsatt.
Men nok en gang en kjempebra bok av Rimmer.
Spennende å lese om de kvinnelige spionene i Frankrike under andre verdenskrig.
Interessant vinkling om han som ikke husker hva som skjedde og prøver å nøste opp i historien.
Og som ikke har fortalt til barna sine at han var spion. Ofte er det slik at de som har vonde opplevelser fra krigen, ikke orker å snakke om de. De vil bare fortrenge og gå videre.
Likevel griper romanen meg ikke like mye, som de tre andre jeg har lest om henne. Den blir litt forvirrende, for vi følger ulike mennesker og i ulike tidssoner og steder og i tillegg har de dekknavn så man må holde tunga beint i munnen for å skille de fra hverandre.
Romanen er fiksjon, men mye av historien er basert på virkelige personer og hendelser. Forfatteren skriver om dette bakerst i boken.
Jeg tror mange vil synes denne romanen er spennende og den er ikke grusom å lese for de som ikke liker dette.
Nok en god roman som selges i dagligvare og kiosk, i tillegg til bokhandelen.
Fra omslaget:Agenten i Paris25 år etter krigen tenker Noah fremdeles på de farefulle årene som britisk agent i Frankrike. En traumatisk hodeskade ødela deler av hukommelsen hans, men han hjemsøkes stadig av minner om den kvinnelige agenten som reddet livet hans i det siste oppdraget. Det som gikk fryktelig galt. Hva het hun egentlig, og overlevde hun krigen? Datteren Charlotte vil gjerne hjelpe sin far og begynner å søke etter svar. Hun vekker på den måten til live historiene om Chloe og Fleur, kodenavnene til to kvinner hvis liv krysses i 1943, når de blir utplassert i Frankrike som hemmelige agenter. De har veldig lite informasjon og ressurser, og tar enorme sjanser for å beskytte de allierte troppene. Verst av alt, har de ingen anelse om at det finnes en dobbeltagent iblant dem som skaper frykt og kaos, og som vil påvirke både utfallet av krigen og deres liv.
I går ble vi hentet av privatsjåfører og kjørt til Tiszakécske.
Her blir vi tatt godt vare på.
Så egentlig er vi ikke i Budapest lenger.
Deilig frokost ble servert i dag.
Hjemmeavlede tomater.
Og godseierens aprikossyltetøy.
Fuglene fikk resten av rundstykkene servert i treet.
Grønne fiken.
I går kveld var vi ute og spiste.
Koselig restaurant med god mat.
Det tordnet og lynte i ett i går kveld, men vi kom oss avsted mellom bygene.
Det var en stor ku over hodet på oss.
Jeg spiste gyros og der var kjempegodt.
Gubben spiste langtidskokt oksekjøtt gryte.
Han fikk noen få poteter 😜
Syltet agurk med rømmedressing er vanlig tilbehør her.
I dag kjørte vi en liten runde i byen.
Her bor ca 11000 innbyggere.
Her dyrkes mye mais.
Vanningsgrøfter trengs så varmt som det er her.
Alle har gjerder rundt huset sitt.
Ikke alle hus var like velholdt.
Mange rømte fra Ungarn under revolusjonen
Sitat:Etter revolusjonen i Ungarn i oktober 1956 flyktet ca.200 000 mennesker i løpet av noen måneder fra Ungarn. Om lag 1500 av disse flyktningene kom til Norge. Dette var hovedsakelig unge, enslige arbeidsføre menn, men gruppen bestod også av unge kvinner og noen familier med barn i varierende alder.
Og at vi er her, er en følge av den revolusjonen, for hvis ikke ville ikke godseieren hatt tilknytning til stedet og kjøpt seg hus her.
Jeg er jo også født som følge av en krig. Min mor ble jo evakuert fra Finnmark og kom til Romsdalen etter krigen. Noen av hennes søsken var evakuert dit.
Inne i skogen her kan man se varme kilder når det er mørkt, men mest når det er kaldt.
Tisza heter elva. Dette er et yndet badested.
Den ser ikke ren ut, men det er den fine sandgrunnen som gjør den grå.
Den er ren å bade i.
Man kan også drikke vannet fra springen, men vi bruker flaskevann så vi ikke risikerer å bli syke.
Det er jo en annen bakterieflora.
Vannet er nok ikke kaldt, men jeg står over badingen.
Jeg lurte på om jeg skulle kjøpe en kamel til gubben men det er vel nok at han er øltørst som en kamel.
Vi vil bestille mat.
Hjelp. Vi trenger tolk.
Her bestemmer vi hva vi vil ha.
Så henter man en lapp der man krysser av for tilbehør.
Gubben har visse utfordringer med å finne tilbehør til burgeren sin.
Mens vi venter på mat, nyter vi utsikten.
Jeg har oppdaget at det finnes mange gode lemonader, her pasjonsfrukt.
Det ble nok mat ja.
Gyros er godt.
Det var denne også men den i går var enda bedre.
Moro er det å gå på dagligvarebutikken.
En type paprika jeg ikke har sett før.
Bra det er bilde av produktet utenpå pakken.
Litt andre varer enn på Rema hjemme.
Jeg er ikke så interessert.
Dette derimot fanget meg.
Nå har jeg spist uti mye av det jeg hadde i skuffen hjemme, men nå skjærer det seg.
Hjemmelagd suppepasta i ulike fasonger.
Det skal jeg garantert ha med meg hjem.
Jeg elsker å handle ting som jeg kan bruke hjemme for det forlenger feriefølelsen.
