Egget ble litt stekt og så brettes grønnsakene over.
Så blander man inn saus og nudler. Har i det stekte kjøttet og topper med vårløk og peanøtter.
Enkelt og godt. Nok til restemiddag. Billig mat denne uken. To retter er blitt til restemiddager.
Denne kostet vel ca kr 60,- Den andre, fiskeboller og pasta, som jeg skal ha rester av i dag, kostet mindre enn det også, for vi har jo billig fisk når gubben fisker.
Det er tomt for brød igjen. Merker jo at gubben må ha niste.
Julaften igjen.
Jeg river opp. Like spennende hver gang.
Den til venstre er jeg veldig nysgjerrig på. Kanskje lurer den seg inn foran de andre.
Denne måneden er jeg nesten frustrert, for det er så mange i lesekø og jeg når ikke over alle jeg ivrer etter å lese.
Hyggelig med hilsen.
Fra omslaget:Eremittsommer er en roman om to umake kvinners vennskap gjennom en sommer. En fortelling om det skjøre båndet mellom mennesker – og mellom mennesker og natur.
Den trettifire år gamle biologen Eva Wist er nesten ferdig med en doktorgrad da livet hennes brått rakner. Eva stikker av fra kjæresten i Oslo for å ta en sommerjobb i landlige Vestfold, med sorgen og en svart labrador som eneste følgesvenner. Hun har fått i oppdrag å finne den sjeldne eremittbillen, en art alle trodde var utryddet i Norge.
Eva trekkes mot den eldgamle eikeskogen hun skal undersøke, men også mot sin eksentriske nabo, syttiseks år gamle Olga Frøyshov. Olga trives best med å klatre i trær og snakke med katten – helt til Eva snubler inn i livet hennes.
Motvillig blir de to venner. Kanskje fordi de tross generasjonsgapet gjenkjenner noe i hverandre, en felles erfaring av tap. Men der Eva flykter fra det som er, står Olga fast i det som har vært.
Eremittsommer er en roman om familie, om alt som spirer og det som dør, om tap og taushet. Men først og fremst er det en fortelling om håp og om hvor viktige vi er for hverandre.
Disse bøkene er fantastiske når det gjelder Asiatiske retter.
Jeg har brukt de kjempemye.
Hun har hatt en nettside også der man kan hente oppskrifter men nå må man abonnere.
I dag har jeg jobbet med neste ukes meny. Kanskje samler jeg uken i ett innlegg når jeg er ferdig med uka. Mine matblogger er jo kun til inspirasjon. Jeg har ikke oppskrifter og bilde for bilde.
Hjorth har jo skrevet utallige krimbøker og serier på tv.
Denne var jeg veldig spent på og den innfridde.
Den er utrolig bra skrevet, spennende karakterer og handling, og sidene fyker avsted.
Island som land er også fasinerende og flott.
Dette er en krim de aller fleste vil like godt.
Bare en ting jeg ikke liker og det er når vi ut i boken får følge morderen i det voldshandlinger og drap foregår. Det er jeg ikke noe glad i. Heldigvis er det ikke så mye av det og noe er bare tanker, ikke handlinger. Det dreper også litt av spenningen for meg, å vite så mye om drapsmannen og hans historie.
En annen ting dreper også litt av spenningen på slutten, men det kan jeg ikke spoile.
Det er ikke noe tema i denne historien, dette er Islands første seriemorder.
Men alt i alt, en fengende krim.
Fra omslaget:
En ung kvinne blir funnet drept i en stall like utenfor Reykjavik. Hennes tiårige sønn er sporløst forsvunnet, flyktet inn i det ville og nådeløse vulkanlandskapet på øya.
For å finne både gutten og drapsmannen, må den svenske etterforskeren Helga motvillig slå seg sammen med den Bjarki, en fåmælt eliteredder og motorsykkelpolitimann som holder seg så langt unna kontoret som mulig. Snart oppdager de to at klokken tikker ned mot neste drap. Men hva er motivet? Og når slår gjerningsmannen til neste gang?
Voldens øy er første bind i en helt ny spenningsserie, ført i pennen av den bestselgende svenske krimkongen Michael Hjorth og islandske forfatteren og regissøren Bjarni Thorsson. Historien kulminerer i en intens jakt over Islands utmark, og danner oppspill for en serie bøker der politigruppens lojalitet vil utfordres, familiebånd eksplodere og relasjonen mellom de to hovedpersonene tilspisses. Og bak det hele slumrer en enorm, eldgammel vulkan som ikke har hatt sitt siste utbrudd.
Denne er lest og venter på omtale:
Karin Härjegård, Pianisten ved fjellvannet
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Bok tre i serien Helenas vaffelkafe. Første boken likte jeg godt .
Sveriges feelgood-fenomen Karin Härjegård er tilbake med en ny roman fra vaffelkaféen på fjellet. En varm, gripende og inspirerende fortelling om å finne sin egen vei – og å våge å gå den.
Livet går ikke helt etter planen for Emily, som nærmer seg tretti. Tilværelsen hennes er mer styrt av familiens forventninger enn av egne drømmer. Under overflaten ulmer en kreativ lengsel – en lengsel hun snart innser at hun har arvet fra sin avdøde farmor, Hilda.
Hilda levde en gang sitt liv i Fjällnäs, og hennes historie fører Emily hit. Her er Helena, som vi kjenner fra «Årets feelgood»-vinneren Å isbade blant fjellene, midt i renoveringen av sin nye gård, samtidig som hun planlegger restaurantåpning. Emily tar inn i en av gjestehyttene til Helena, og de to kvinnene finner raskt et fellesskap i å utforske fjellene, skogene – og seg selv.
Pianisten ved fjellvannet er tredje bok i Karin Härjegårds høyt elskede serie med Helenas vaffelkafé som omdreiningspunkt.
Fra omslaget:Mord på skrivekurset er en perfekt kosekrim for deg som har lest deg gjennom engelske landsbyer og skotske øyer, og nå er klar for en norsk småby der mord, og en søt katt, lurer bak bokhyllene.
Januarkulden ligger over Halden da Engel drar i gang et skrivekurs i bokhandelen sin. De eksentriske deltakerne gleder seg til å lære av byens lokale stjerneskudd, forfatteren Fabian Svartskog. Men på tredje kurskveld dukker han ikke opp.
Hva har skjedd med Fabian? Har han vært utsatt for en ulykke? Har han stukket av fra forpliktelsene sine? Eller har noen satt et punktum for ham, bokstavelig talt?
Når politiet nøler, innser Engel at hun må finne sannheten selv. Snart trekkes hun inn i en gåte der høyteknologi, forfatteretikk, kjærlighet og svik kolliderer. Med hjelp fra katten Luna, konditoren Camilla, kjæresten Adam og hackesøsteren Isa-Linn må Engel finne ut hva som skjedde med Fabian – før hun selv blir skrevet ut av historien.
Men i posten i dag kom denne og den er jeg så spent på, så det er mulig den får overkjøre alle som ligger i kø.
Fra omslaget:Eremittsommer er en roman om to umake kvinners vennskap gjennom en sommer. En fortelling om det skjøre båndet mellom mennesker – og mellom mennesker og natur.
Den trettifire år gamle biologen Eva Wist er nesten ferdig med en doktorgrad da livet hennes brått rakner. Eva stikker av fra kjæresten i Oslo for å ta en sommerjobb i landlige Vestfold, med sorgen og en svart labrador som eneste følgesvenner. Hun har fått i oppdrag å finne den sjeldne eremittbillen, en art alle trodde var utryddet i Norge.
Eva trekkes mot den eldgamle eikeskogen hun skal undersøke, men også mot sin eksentriske nabo, syttiseks år gamle Olga Frøyshov. Olga trives best med å klatre i trær og snakke med katten – helt til Eva snubler inn i livet hennes.
Motvillig blir de to venner. Kanskje fordi de tross generasjonsgapet gjenkjenner noe i hverandre, en felles erfaring av tap. Men der Eva flykter fra det som er, står Olga fast i det som har vært.
Eremittsommer er en roman om familie, om alt som spirer og det som dør, om tap og taushet. Men først og fremst er det en fortelling om håp og om hvor viktige vi er for hverandre.
På senga:
Anne Østby, Duften av sjasmin
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Jeg likte så godt de første bøkene Østby ga ut og var så glad når hun kom med en ny, denne gang handling fra Pakistan.
Herlig er også historien om Edith som arver hus i Pakistan.
Gleder meg veldig til denne.
Fra omslaget:Edith Nielsen har fått en ny storfamilie og et helt nytt liv i Pakistan. Men hennes drøm om å gjenåpne bestefarens gamle dansehus byr på overraskende utfordringer. Selv om vennen Lars har kommet fra Norge for å hjelpe, og selv om Ayeshas deltakelse i kåringen av Miss Punjab åpner nye muligheter, står problemene likevel i kø. Og når Omar, Ediths gamle venn fra Garvik, kommer til Lahore for å finne en liten gutt, åpner en forsvinningssak gamle og vonde sår. Men selv på den mørkeste kveldshimmel lyser stjernene, og i bakgården til Lucky Steps dufter det søtt og varmt av sjasmin.
I dag vil jeg mase litt om insulinresistens, også kalt matabolsk syndrom.
Gjør oppmerksom på at dette er min opplevelse, jeg er ikke lege og dette stemmer nødvendigvis ikke for deg.
Dette vil jeg fortsette å mase om for det er altfor lite kunnskap om det hos legene.
De sjekker blodsukker, ikke insulin.
Heldigvis kom jeg til en erfaren lege for mange år siden som påpekte at jeg hadde nok insulin til tre personer.
Kort fortalt betyr det at du produserer mer insulin enn du bruker. Da går dette til fettlagring. Derfor legger man på seg fra midjen og opp, med tynne bein. Typisk insulinmage.
Kostholdet bør være det samme som ved sukkersyke, nemlig lite sukker.
Stress trigger insulinet og har du lavt stoffskifte i tillegg, har du dårlig stressmestring.
Du kan bli trøtt og sliten og du kan utvikle hemokromatose.
Ikke en gang sykepleieren jeg snakket med på Ålesund sykehus, visste dette. De tror at hemokromatose kun er arvelig.
Ved hemokromatose bør ferritinet (jern) ligge på mellom 20-50. For andre kan det være ok om det er mye høyere.
Jeg har nå fått lov å tappe blod når jeg kommer over 80 for å få jernet ned.
Jeg vet nemlig når det er blitt for høyt.
Jeg blir grenseløst trøtt og kroppen vasser i sirup, jeg får den ikke med meg.
Stive ledd, særlig i fingre og tær, smerter i nakke og skuldre.
Trykk bak øynene og hodepine.
Det lukter av meg selv om jeg akkurat har kommer fra dusjen.
Jeg må ofte tisse og det er vondt å holde seg.
Hos meg er det nå nok å tappe 2-3 ganger i året.
Etter noen dager forsvinner alle symptomene.
Det var travelt på legesenteret så jeg må vente til mandag.
I går gråt mange av grønnsakene mine for jeg mishandlet dem.
Jeg måtte potte flere om for jeg har for få store Potter.
Jeg rev de bare ut av krukkene og trappet de ned i nye.
Ja jeg var ikke snill. Jeg bare måtte få det gjort.
Skal kjøpe flere potter når jeg skal tappe blod mandag.
Når gubben kommer fra jobb, ja det første han gjør er å sjekke barnet sitt.
Selv har jeg flyttet ut på balkongen for nå er det sommer her.
Obs bøkene er Leseeksemplar, plikter å oppgi i henhold til markedsføringsloven.
Som vanlig leser jeg i flere samtidig.
Jeg har lest denne krimboka i det siste, men i går kom jeg plutselig til at jeg måtte følge morderens gjerninger og det liker jeg slett ikke. For det første liker jeg ikke å lese det i “nå-tid”, for det andre dreper det spenningen for meg.
Det var da jeg gikk inn og hentet nye bøker jeg kan begynne på.
Så byttet jeg på med disse.
Mord på skrivekurset er kosekrim. Det er mye hyggeligere.
Jeg skal lese ut Voldens øy, for det er en velskrevet krim fra Island, men i små porsjoner.
Det rareste er at når jeg leser boken står det mye om det at skal man komme seg videre, må man ta et valg og ikke være unnvikende.
Og dette hadde jeg og ei venninne snakket om kun minutter før jeg leste dette.
Da var det kanskje derfor jeg plukket den boken.
Liker du kombinasjonen Feelgood/krimgåte, da anbefaler jeg varmt bøkene til Arsky.
Frokost og lunsj og nydelig vær og gode bøker, da er jeg fornøyd.
Jeg skal lese ut Pianisten ved fjellvannet i dag, har lest den på senga.
Og klager ikke på utsikten.
Jeg har ikke lastet ned noe app med kunstig intelligens mens noterer meg via Google at de mener jeg er populær.
Det er jo greit å vite.
Jeg har gjort noe nyttig i dag også, men det skal jeg skrive om i morgen.
