Jeg vet jeg er litt merkelig.

Det er ganske så morsomt og bør prøves.

Jeg får sånne innfall i hodet.

Noen kaster jeg igjen, mens andre kommer igjen og igjen.

Slik som når jeg skulle begynne å skrive Lillasjelord, eller ta ned fra åndeverden eller lage symbolbilder.

De dukker opp disse ideene i det jeg er opptatt med andre gjøremål.

Jeg tar sjelden tak i de med en gang, men da kommer de igjen og igjen.

Og plutselig er jeg bare i gang med å øve og det viser seg å bli så kjekt, som regel.

Ting jeg ikke i det hele tatt har tenkt å gjøre, blir plutselig virkelighet.

 

Det er som om det sitter noen på skulderen min og hvisker.

Veldig bra de ikke er negative eller ondskapsfulle.

Nå skal du ha livesending sa de en dag.

Nå? Sa jeg. Ja nå, snart.

Oj, sa jeg da må jeg dusje først, gi meg en halvtime.

Ja så hadde jeg livesending.

 

Nå skal du lære mer om betennelsesdempende mat, sa de.

Ok, ja det nekter jeg nå, det er snart ferie og så jul, så ikke før nytt år.

Det går fint, men søk lærdom og gjør deg klar.

Så da er jeg i gang med å lese meg opp og kjøpe ingredienser.

Ofte er det noen som skal ha melding i messenger.

Ja etterpå, sier jeg.

Så går det noen timer, så pikker de meg på skulderen, husk hva du skulle.

Og så sender jeg melding til noen som ønsket seg melding akkurat da.

 

Kanskje svenskene gjorde rett under pandemien sa jeg til gubben i dag.

Tja, nei vi var ikke helt sikre på det.

Så skrur jeg opp lyden på radioen og der sier de at nå har en svensk kommisjon sett på hvordan covid ble håndtert i Sverige og det ble helt feil håndtert.

Ok, gliste jeg, fint å få svar sekunder etter at vi har lurt på dette.

Ja det hadde egentlig ikke med tema å gjøre, men det var så rasende festlig, at jeg måtte bare fortelle det.

Jo, det var jo enda en slik ting.

Fortell, fortell, ropte de, fra skulderen. Jeg kjente nesten hvordan de hoppet opp og ned av Iver.

 

Nå har jeg fått en ny ide.

Jeg skal på ferie om ikke så lenge.

Jeg bruker å blogge når jeg er på ferie også.

Hver dag skriver jeg.

Men nå skal jeg skrive hver dag etter frokost, noe som bare faller ned i hodet mitt.

Ikke noe som har med selve reisen å gjøre.

Da tenker jeg, hæ, hva skal jeg skrive da?

Får jeg til det da?

Ja da er jeg jo avslappet og kan bare la ordene dale ned.

Å ja, så det kan jeg.

Ja, det var da enda et påfunn, tenker jeg.

I dag

 

ps. Arkivbilde. Jeg hadde ikke noe lyst til å bruke dette bildet. Ville hatt et fint kunstbilde. Hvorfor gjør jeg ikke det da? Enda et slikt innfall. Merkelige kjerring.