Av og til kommer det ord dalende til en annen enn meg selv. Takk for at du hadde tillit kjære venn og delte din historie med meg.
Min minnebok
Min minne bok er ikke søt og snill
Den er ikke fylt av vakre ord
Den er heller ikke pyntet med hjerter og blomster
Jeg har andre minner
Vonde minner
Minner som trenger seg på og vil ut
Lenge har jeg fortrengt dem
Jeg husket de slett ikke
Men dagen kom da de ikke lenger ville la seg stoppe
Kroppen ønsket å bli fri
Den kjente behovet for å kaste
Det ene minnet etter det andre tvinger seg frem
Å huske er vondt
Veldig vondt
En indre smerte jeg prøver å unngå
Kroppen husker det jeg helst vil glemme
Og jeg vil bare glemme
Jeg vil late som om det aldri har funnet sted
Men sårene er fortsatt blødende
Jeg later som om de ikke er der og da vil de ikke gro
Det er egentlig ganske så logisk
Jeg forstår det
Jeg kan ikke lenger stole på de jeg møter
Derfor holder jeg de på avstand
Jeg må ha kontroll
Ingen får lenger trå meg for nære
Kanskje det nå er på tide å ta minnene frem
Plukke de frem fra minneboken
La de bli synlig for hele verden
Da vil det ikke lenger bli noe å skjule
Ingen hemmeligheter, ingen skyld, ingen skam
Skylden og skammen skal gis til de den tilhører
Det er ikke meg
Jeg vet at taushet er deres våpen
Overgriperne
De som invaderte meg, brukte meg, tok fra meg all makt
Nå skal jeg rope det ut over hele verden
Se meg
Meg klarte dere ikke å knekke
Jeg skal ta kraften min tilbake
Nå skal jeg løsrive meg
Jeg skal ta kroppen min tilbake
Den er min, kun min
Heretter er det jeg som bestemmer
Jeg åpner en ny minnebok
Den starter i dag
Den skal fylles med gleder
Mine gleder
Nå bestemmer jeg
Jeg er sjef i eget liv
I dag