Jón Kalman Stefánsson, Himmelsk måne over verdens ytterste rand

Jón Kalman Stefánsson, Himmelsk måne over verdens ytterste rand

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Leseeksemplar fra Forlaget Press

En av mine favorittforfattere

Jón Kalman Stefánsson, Ditt fravær av mørke

Jón Kalman Stefánsson, Stjernenes knitring

Stefánsson er noe for seg selv det er helt sikkert. En veldig spesiell og interessant forfatter.

Men det er krevende å lese, særlig for meg som har utfordringer med konsentrasjon.

Det ble mange avsnitt jeg måtte lese om igjen mange ganger. Noen ganger måtte jeg bla tilbake flere sider og begynne på nytt.

Han hopper nemlig litt frem og tilbake mellom historiene han forteller.

Likevel ville jeg ikke gi meg for jeg vet at Stefánsson er krevende, men også svært givende.

Og vi får et godt innblikk i hvordan de levde på Island på 1600~tallet.

Det var i hvert fall det jeg tenkte mens jeg leste.

Så fikk jeg en åpenbaring i det jeg var kommet til slutten at egentlig er problemstillingene like aktuell i dag.

Harde økonomiske tider for mange. Krig og ufred. Hvordan vi dømmer andre mennesker som ikke er lik oss selv. Utenforskap.

Utroskap. Fake News, hendelser blir lagt frem som gagner den som legger de frem. Virkeligheten fortrenges.

Så i dette lille samfunnet på 1600~tallet, speiles nåtidens verdensbilde. Genialt.

Året er 1615, og verden er gått av hengslene fordi jorden ikke lenger er universets sentrum.

I vestfjordene på Island blir skipbrudne baskiske hvalfangere fanget, torturert og drept. Presten Pétur av Meyjarhóll skriver et brev – eller en rapport, ja man kan til og med si en tiltale – for å uttrykke sin vrede over de rystende hendelsene.

Selv om Brúnasandur befinner seg på verdens ytterste rand, blåser det internasjonale vinder dit som bærer med seg et nytt verdensbilde, ideer og bøker, engelsk dugg, spanske hvalfangere og ordrer fra kongen i København. Men menneskenes hjerter

adlyder ingen annen lov enn sin egen.

I Himmelsk måne over verdens ytterste rand er Stefánsson tilbake med en historisk roman i samme landskap som den bestselgende Gutten-trilogien og viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere.

Jeg begynner nå på denne i dag.

Birgit Skarstein, Ingeborg Senneset, Så mye hadde jeg.

Leseeksemplar fra Bonnier.

Dette er en bok jeg gleder meg til.

Fra omslaget:

Som 19-åring lukket Birgit Skarstein øynene før en rutineoperasjon – og våknet opp uten å kunne bevege beina.

I denne selvbiografien åpner Birgit opp om oppveksten i Levanger, sykehustabben som lammet henne fra livet og ned, og hva veien til paralympisk gull, VM-titler og «Skal vi danse»-parketten har krevd.

Bak det kjente smilet ligger hverdager med hardt arbeid, men også smerter og nedlatende klapp på hodet. Kontrasten mellom godt lagkameratskap og nasjonalsang på pallen til systematisk nedprioritering kaster et skarpt lys over hvordan annerledeshet blir møtt – i idretten og i samfunnet.

Boken utfordrer identiteten vår, både som enkeltmennesker og fellesskap. Birgits fortelling handler om motgang, motstandskraft og verdien av tilhørighet. Så mye hadde jeg. Så mye mistet jeg. Så mye fant jeg er en historie om sorg, styrke og viljen til å gjøre det beste ut av det du

På senga er jeg i gang med denne!

Iris Wolff, Lysninger

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Denne er jeg også spent på.

Fra omslaget:

«Lysninger» er den første romanen på norsk av Iris Wolff, en av Tysklands mest leste og mest kritikerroste samtidsforfattere.

Som 11-åring blir Lev utsatt for et sjokk som gjør ham sengeliggende i flere uker. Læreren velger Kato – den stille jenta som bare sitter og tegner – til å gå hjem til ham med leksene. Mellom det umake paret oppstår et ubrytelig bånd, som senere skal gi to rotløse tenåringer i det kommunistiske Romania et holdepunkt i tilværelsen.

Et halvt liv senere følger Lev fortsatt sporene fra barndommen, mens Kato for lengst har dratt til Vesten. Alt Lev har igjen etter henne, er tegnede postkort fra hele Europa. Inntil han en dag mottar et kort fra Zürich med den ene setningen: «Når kommer du?»

Iris Wolff tar i «Lysninger» utgangspunkt i det øyeblikket da et liv berører et annet. I et originalt og poetisk språk tegner hun et vakkert portrett av et ubrytelig vennskap – i en roman som også byr på en fascinerende reise inn i fortiden og fra Europas midte til periferi.