Kroppen hadde en alvorsprat med meg i går.
Jeg har nemlig sett frem til å ta livet med ro denne måneden.
Jeg har maaaaange bøker jeg skal lese.
Men så sitter jeg her da i ro.
Regnskapet er ferdig, hurra!!
Og jeg sitter her ja.
Hmmmmm, begynner jeg da.
Skal jeg bare sitte her liksom?
Det begynner å klø litt i utålmodigheten min.
Samtidig kjenner jeg at kroppen er sliten.
Da kommer talen høyt og tydelig.
Slike taler kommer ofte i dusjen, når jeg pusser tenner eller er på vei i senga.
I går kom den allerede ved formiddagskaffen.
Det var da jeg begynte å bli rastløs.
Den sa:
For at jeg skal klare å restituere meg mer og mer, må jeg ha hvile i perioder fortsatt.
Du har nå opplevd en periode der du har følt du har mye energi og det er bra.
Men fortsetter du med det høye tempoet, vil du bryte ned igjen det du har bygd opp.
Det er derfor svært viktig at du ikke overanstrenger deg mer denne perioden.
Det blir nemlig mye aktivitet hele vinteren.
Derfor må du ha hvile i hjemmeperiodene.
Du må finne deg i å være litt utålmodig for den du er inni deg, er den samme eventyrlystne.
Og all aktiviteten du har hatt, har vekket deg enda mer opp til den du egentlig er.
Men stresset i kroppen er fortsatt høyt og det må derfor ned.
Du har snakket om kreativiteten din at den trenger å bli brukt, så benytt tiden du har nå.
Gjør de tingene som gir deg ro.
Selv om det er forståelig at du er rastløs innimellom, så gjør det godt.
Ja vel, jeg forstår det vel egentlig.
Det er ofte slik i tilfriskningsperioder.
Hodet vil mer enn kroppen, for det vil så mye.
Men nå har jeg tatt med meg tegnesaker på loftet.
Jeg skal eksperimentere med pastellene mine.
Leke meg litt med farger og roe rævva.
Om noen uker venter en uke av dette.
Nå skal jeg skrive bokomtaler
Lesestabel november, tema nyheter og jul, endret versjon
Og begynne på denne.
I dag
