Hva velger du å se?

Hva gir du ditt fokus?

Hvilke tanker velger du?

Ja for vi har hele tiden valg.

Bevisste valg.

 

Velger du å svartmale?

Lar du frykten din bestemme hva du skal se?

Lar du den plukke ut tankene dine, styre ordene og handlingene dine?

Lar du den bestemme hvilken vei du skal gå?

Tenker du i så fall over hva det gjør med deg?

Tenker du da på hvordan det er å møte deg?

Beriker det livet ditt?

 

Eller går du rundt med bind for øynene?

Vil du ikke se, er det bedre bare å late som?

Fortrenger du det ubehagelige, later som om det ikke eksisterer.

Vet du hvordan det fungerer i lengden?

Det blir ikke borte det du ikke vil se, er ikke det ekkelt å tenke på?

Det ligger der som en verkebyll, vokser og vokser, for en dag å trenge seg på og ut.

Da har du ingen kontroll og det er nettopp kontrollen du er redd for å miste, er det ikke?

Du er redd for det du ikke ser og likevel lukker du øynene for ikke å se.

Ja sannheten er ikke bestandig morsom, men ser du den, kan du handle.

Lukker du øynene blir du aldri ferdig med det.

 

Eller er du av de som liker å se det gode og glade?

Som velger det de vet er best for kroppen.

De som viser omtanke og lytter uten fordommer.

De som ikke bestandig tviholder på retten sin, men viker hvis det er det riktige.

De som forventer at ting skjer på best mulig måte, også når de står overfor utfordringer.

De som vet at det er viktig å ha fokus på løsning, ikke utfordring.

At vi hele tiden kan velge og dermed skape dagen best mulig.

 

Trenger du briller for å se?

Er noe utydelig?

Pass på at du velger de rette.

De som er best for deg, de som gjør deg vakrest, får deg til å stråle.

I dag