Jeg har vært og fått tatt nye blodprøver.

Deilig å ha det unnagjort, for jeg er alltid litt redd for at jeg skal glemme å gjøre det tidsnok.

Nå er jeg ute i ekstra god tid, for vi skal jo reise bort.

På veien hjem, tenkte jeg på det superaktive hodet mitt som suger til seg alle inntrykk.

Det kan være ganske så slitsomt.

Men det kan også være ganske så fint.

Ville du sett alle de vakre blomstene ved veien?

 

De er jo så fine.

Jeg suger til meg energien i de vakre fargene.

 

 

Eller ville du sett at muren igjen må males?

 

Blåklokkene, små fine mirakler.

 

Eller sprekken i muren? Hvilke input sender du inn i kroppen?

 

Fagerbusken er nå på sitt fineste.

Hver enkelt blomst er et lite kunstverk.

 

 

Der den står så fint og blomstrer ved siden av litt rusk og rask.

 

 

Kanskje er det lettere for meg å se blomstene, siden gubben ordner opp i alt som må gjøres.

Han er flittig han og får til det meste.

Men det er ikke det som er poenget akkurat nå.

 

Moralen er at vi er selv ansvarlig for de tankene vi forer hodet med.

Selvfølgelig kan vi ikke neglisjere det vanskelige.

Men vi kan velge hvordan vi håndterer det.

Hvor stor plass i hodet ditt gir du til sinne og irritasjon?

Har du forstått hva gode tanker gjør med hjernen din?

Gode tanker gjør at hjernen din produserer gode hormoner, som gjør kroppen din glad.

Og en glad kropp har bedre forutsetning for å holde seg frisk.

Så tenk på det neste gang du irriterer deg.

Hvis det ikke er noe du må ta tak i, la det gå.

Putt heller inn noen tanker om vakre sommerblomster.

Nyt øyeblikkene av glede.

I dag