Det sies at det er vanskelig å få arbeidsfolk for tiden.

Jeg har ikke den erfaringen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg synes tjenere er lett å skaffe seg.

I går sa jeg sånn lettere henslengt, der jeg satt i en god stol med beina på en pute på en krakk, at det kunne kanskje vært godt med noen sveler nå gitt. Etter at vi hadde snakket om takkebakst og lefser.

Og der kastet hun seg opp av stolen. Ja, lapper hadde vært godt nå, hørte jeg i det hun fauk forbi meg og inn på kjøkkenet og minutter etter hørte vi, kom og spis.

Sukk nesten synd å reise fra sånt.

Men det var på tide å krongle seg hjem.

Etter harde forhandlinger (les jeg bestemte), tok vi den bredeste og retteste  veien hjem, selv om den visstnok tok lenger tid.

Jeg tenker jo på den psykiske belastningen det er for sjåføren når jeg roper og skriker før hver sving og i møte med hver bil.

For meg er det nok svinger å komme meg ut på hovedveien.

Været var bare helt fantastisk.

Nydelige, duse gråtoner og vi slapp å bli blendet av vakre landskap.

Men fossene lyste jo opp landskapet.

Og vi var så lykkelig når vi tenkte på at nå blir det nok billig strøm.

Men forskrekket så vi at det var et sterkt lys der fremme.

Ufo?

Det lyste i vannet også. Hva i all verden?

Vi kunne nesten la vindusviskerne hvile litt.

Men det så skikkelig trolsk ut enkelte steder.

Vi møtte sikkert 20 italienske Porscher underveis.

Se her. Nå dukker idyllen opp.

Det blir så idyllisk etter hvert at vi lurer på om en keks har fortryllet oss.

Ja, nå er jeg mer som en heks selv, men dette greier jeg ikke å trylle frem.

Ei elv skulle jeg nok klart.

Her ser det ut som det har gått ras. Jeg er uskyldig.

Vakkert, men det skal bli enda vakrere, ja nesten for vakkert skal det bli.

Derfor må vi avreagere med en diger elva. Billig strøm. Billig strøm!

Nå bygger eventyret seg opp her.

Sjekk nå da!

Nå har herren til og med lagt på et snev av blått.

En aldri så liten blå stripe.

Og det er nå det begynner å gå trill rundt for oss.

For hva er opp og hva er ned?

Dette er vel det aller fineste synes jeg.

Her har de stilt seg i kø i påvente til at skitrekket åpner.

Eller er de vent mot øst, der det forventes at Jesus skal vende tilbake?

Det er nesten for mye glansbilde?

Se der er lamaene igjen. Litt morsomt for man skvetter jo litt når man ser de og lurer på hvilken type sau dette er.

Høst er det i hvert fall.

Hva skuer mitt øye. Åhhhh, cruiseskip.

Et bitte lite et. Nei, ganske så stort. Msc dette. Vi reiser ikke med de. Muligens en gang i fremtiden.

Men du verden hvor lyst jeg har på cruise igjen.

Det er jo såååååå lenge siden vi har vært. Faktisk hele 6 måneder. Haha. Var visst ikke så lenge siden vi var 24 dager i Asia.

Geirangerfjorden

Vi hadde en stopp på Stranda hvor vi besøkte familie og fikk både kjøttsuppe og kake.

Når vi tok fatt på de siste 10 milene, ja da så det sånn ut igjen.

Akkurat sånn ja. Det bøttet ned.

Godt det ikke var sånn hele veien.

Hjem, kjære hjem

Akkurat som når vi dro, fjellene gjemmer seg.

Godstolen og noen pizzarester fra fryseren.

Deilig å være på tur men enda deiligere å komme hjem.

I dag