Det er lov å tenke.

Ja det sa jeg til meg selv i dag.

Det er nydelig vær.

Knallblå himmel.

Jeg må ut.

Men jeg har ikke skygge ute.

Jeg synes det er vanskelig å sitte i solen og skrive og tegne.

Og jeg må bare ut.

Sitter jo inne når sola forsvinner og der blir kaldt, men når man er ute hele dagen, ja da blir man sliten.

Jeg blir ihvertfall det.

Vi bruker å sette opp partyteltet nå om våren og der finner jeg skygge.

I og med at huset skal vaskes og beises, har ikke det kommet opp enda.

Så sitter jeg der på leserommet mitt og tenker at jeg burde gå ut.

Jeg får heller vente med skrivingen.

Det er da en av hjernecellene gjør et hopp.

Jeg har jo en liten balkong utenfor kontoret på loftet.

Der er det skygge, om ikke hele dagen, så deler av den.

Det vil jeg nå finne ut i dag.

Jeg kan jo bytte side, gjemme meg for solen så godt jeg kan.

Nå har jeg fått opp stol og bord og nyter utsikten.

Her kan jeg både skrive og tegne og jeg kan ta ut den bærbare pcen.

Jeg er så vant til å ha stasjonær pc at jeg glemmer at jeg har fått bærbar.

Slik er det når hjernecellene sover store deler av dagen.

Et minus er at her høres støyen fra veien enda bedre.

Det må jeg bare tåle.

I dag

ps. Er det dette man kaller avlastingsbord?