Stadige fremskritt


Gubben er oppe klokka 7 og drar ut på sjøen.

Jeg står opp halv ni og sitter i en stol og prøver å våkne.

Forskjell på folk ja.

Han er sprekere enn meg.

Kroppen min nektet å rydde mer.

Jeg gjorde et tappert forsøk i dag, men det sitter en kniv i hofta, så jeg ga opp.

Det er alderen serru.

Men når kroppen får litt tid på seg, går det seg til.

Knærne var sånn også, slitasje sa de etter røntgen, men jeg har sjelden smerter når jeg går nå.

Bare om natta når de stivner.

Så det er bare å ta livet med ro en stund så ordner det seg.

Fint er det.

Og i morgen må jeg se om jeg får et glimt av solen.

Nå skal den være her.

Og er han ikke på sjøen, er han gjerne i skogen og tar ned ved.

I dag fikk han blandaball med pølse og bacon, varmet i airfryer.

Selv har jeg gjort store fremskritt med å planlegge dagsmenyer.

Jeg oppdager at jeg hadde gjort en feil tidligere.

Jeg har lest gram istedenfor prosent.

Nå ble det mye lettere å få satt sammen en meny.

 

Jeg bestemmer meg ikke for hva jeg skal spise på forhånd lenger.

Jeg bruker heller tiden når jeg venter på å få begynne å spise, til å planlegge det jeg har lyst på den dagen.

For meg er variasjon viktig.

Og jeg er så glad for at jeg får til dette, hvis ikke hadde jeg strevd fælt.

Maten begynte å by meg imot og da daler motivasjonen.

 

 

På menyen i dag blir det bananpannekaker med blåbær, til frokost.

Så blir det en løksuppe. Den har jeg pønsket ut i dag.

Deretter en smoothie med bringebær, blåbær og avocado, før jeg avslutter med en grønnsakssuppe.

Jeg skal jobbe litt med bokblogger og lese i disse to.

Slik blir dagen bra.

I dag

 

Husk:

Meditasjonskvelder februar/mars 2025

Jeg vil ha fire nye meditasjonskvelder á 50-60 minutt.

Denne gang vil det bli meditasjon og healing på fortiden vår.

Rensing av energier tilbake i tid, akkurat som når man renser hus for tunge energier.

Det som har skjedd blir jo ikke borte, men når energiene endres, kan den fysiske smerten som har satt seg i kroppen vår, kanskje bli mildere.

Det vil bli en lang, dypere meditasjon hver av kveldene, der vi har et tema men jeg lar ordene komme intuitivt.

Jeg melder dere inn i gruppa etterhvert som jeg får påmelding og betaling, kr 400,-  og meditasjonene kan ses så ofte en vil.

Med forbehold om at Facebook samarbeider slik de har gjort før.

Temaer og datoer

Tirsdag 25. februar :Heale traumer, vonde opplevelser

Tirsdag 04. Mars :Heale sorg over å ha mistet noen, noe

Tirsdag 11. mars :Vi ser fremover og tar styringen over livet vårt

Tirsdag 18. mars (med et lite forbehold om annen dato) Vi innfører gleder og skaper dagene god

Det har gått så fort at det nesten er skummelt.

Helga fyker avgårde.

I november tenkte jeg huffa meg, en laaaaaang mørk vinter.

Nå blir jeg vekket av lyset om morgenen igjen og denne uken ventes solen tilbake.

Det har gått så fort at det nesten er skummelt.

 

I går var vi igjen på kafé.

Like koselig som det bruker å være.

Handlevogna ble fylt opp.

Klar for diettuke nummer 17.

 

I går var det julaften på butikken.

Kyllingfilet, nakkekoteletter, salami, bacon, pølser, strimlet svinekjøtt.

Mange middager til redusert pris.

Mange hundre kroners besparelse.

Og jaggu er det plass i fryseren også.

I går kveld var det biff til middag, med bakt potet og bernaisesaus.

Også en gang kjøpt utgått dato.

De har ligget lenge i fryseren, men var like god.

 

Vi så en morsom engelsk film på Viaplay.

Basert på en virkelig historie, det er ikke til å tro.

Jeg elsker slike engelske filmer med gode skuespillere.

Her er det alle typer, slett ikke amerikanske strømlinjeformede.

Anbefales varmt, vi storkoste oss.

Morsdag i dag og vi feirer Adas ettårsdag.

Jubilanten var svært fornøyd med å få sjokoladekake.

Jeg hadde bestemt meg for å starte diett i dag, så jeg stod over kakene.

Men koselig å få fint kort og blomster.

Selv om jeg glemte å ta med blomstene hjem.

 

Jeg viste sønnen hvisk ut funksjonen jeg er blitt så begeistret for.

Hvorpå han prøvde å fjerne meg.

Men jeg er ikke så lett å bli kvitt. 🤪

Det er det i bakgrunnen man fjerner.

Merkelige greier.

Jeg kommer ikke over at dette er mulig.

Etterpå dro vi hjem og jeg veide opp første dag.

Gubben fikk en to retters restemeny, kyllinggryte og vietnamesisk kyllingkjøttpudding.

To bokser ut fra fryseren.

Jeg dropper fastetapas som er  rå blomkål, oliven og cashewnøtter.

Jeg tar blomkålen i suppa og deler den til to måltider istedenfor.

cashewnøtter går i salaten og oliven droppes.

Det er ikke så vanskelig lenger, når jeg kan trikse og mikse etter hva jeg har lyst på.

Jeg kommer nok til å bruke egne menyer denne gangen også.

 

Jeg er ikke glad i havregrøt, men det er mat, så da spiser jeg.

Man er ikke nødt til å synes alt man spiser er kjempegodt bestandig.

Jeg hadde egentlig gledet meg til å komme i gang denne gangen, for når jeg er i gang, venter gleden med å være ferdig.

Og kroppen og viljen er veldig bestemt på dette.

Men likevel blir jeg litt nedstemt også, merkelige greier.

Men det er bare fem dager.

I slutten av måneden skal jeg ta nye blodprøver.

Det er spennende dette.

 

 


Nå skal jeg lese en times tid.

Det har være mange bøker jeg har gitt opp så langt denne måneden.

Mange tekster jeg ikke forstår.

Men jeg har lest en novelle så langt fra denne boken og hurra, den likte jeg faktisk godt.

Så nå er jeg spent på om jeg vil like de neste også.

I dag

Hurra, jeg har bestilt

I går lagde jeg middag, slik jeg vanligvis lager middag.

Jeg ser hva som er i kjøleskapet og tråkler det sammen.

Koker man ris og har ferdig kyllingkjøtt, er det gjort på 30 minutt.

Jeg bruker sjelden poser med saus.

Jeg surrer i smør, drysser på mel og sper med fløte og vann.

Lar det koke litt først, før jeg har i kjøttet.

Tar ikke stort lenger tid enn en toropose.

Godt og lettvint.

I dag blir det oppvarmet kyllingsuppe.

Og kjøttet i går, var fra den samme kyllingen.

 

 

Og jeg trenger å spare, for endelig fikk jeg fingern ut og bestilte meg ny foodprocessor.

Den jeg har er ganske herpet, så vet ikke hvor lenge den varer.

Plutselig står jeg midt oppi noe og det sier stopp.

Det går ikke.

 

Nå gleder jeg meg til å teste og er utrolig spent på om jeg blir fornøyd eller skuffet.

Men har tiltro til Kenwood så da prøver vi.

Nydelig ute i går kveld.

 

Frokost på rommet i dag, for gubben er på sjøen.

Men når han kom hjem hadde han med posten.

Hurra 😍Bøker.

Ja, det blir jo aldri nok.

Jeg har begynt å tenke på mars-lesing allerede.

Jeg tror det blir pocket som har ventet lenge.

Jeg liker prosjektet med å lese litt eldre utgaver ut av hylla.

Og her er det mye bra.

Men det blir litt av et arbeid når alle skal presenteres.

 

 

Disse to kom i dag.

Agnes Marte og Geir Tangen.

De er gift og gir ut hver sine krimserier, i tillegg til at de skal skrive en sammen.

Tenk så gøy, når de kan dra på lansering sammen.

Og når man har samme yrke og kan samarbeide og kjenne til de utfordringene som dukker opp.

 

Jeg har også fått satt opp nye meditasjonskvelder.

Jeg har igjen å lage gruppen, så jeg får meldt folk inn etterhvert som de melder seg på.

Samme lave pris har jeg også.

Kr 400,- for fire sendinger inkl healing, og de kan sees så ofte man vil.

Med det forbehold at ikke Facebook finner på noe som ødelegger, kan man gå inn i gruppa og se sendingen når man vil.

Meditasjonskvelder februar/mars 2025

Jeg vil ha fire nye meditasjonskvelder á 50-60 minutt.

Denne gang vil det bli meditasjon og healing på fortiden vår.

Rensing av energier tilbake i tid, akkurat som når man renser hus for tunge energier.

Det som har skjedd blir jo ikke borte, men når energiene endres, kan den fysiske smerten som har satt seg i kroppen vår, kanskje bli mildere.

Det vil bli en lang, dypere meditasjon hver av kveldene, der vi har et tema, men jeg lar ordene komme intuitivt.

Jeg melder dere inn i gruppa etterhvert som jeg får påmelding og betaling, kr 400,-  og meditasjonene kan ses så ofte en vil.

Med forbehold om at Facebook samarbeider slik de har gjort før.

Temaer og datoer

Tirsdag 25. februar :Heale traumer, vonde opplevelser

Tirsdag 04. Mars :Heale sorg over å ha mistet noen, noe

Tirsdag 11. mars :Vi ser fremover og tar styringen over livet vårt

Tirsdag 18. mars (med et lite forbehold om annen dato) Vi innfører gleder og skaper dagene god

 

Ta kontakt hvis du vil være med.

Glad for alle som melder seg på.❤️

 

Ikke noe rydding på meg i dag.

Gangen er full av rusk og rask.

Kastes og Frelsesarmeen.

Så settes alle kokebøker inn i hylla.

Søndag starter jeg en ny femdagers.

Jeg måtte ta det nå, for så kommer vinterferiebesøk og ukene går.

Det blir derfor ingen kake på meg, når vi skal feire ettårsdag søndag.

Muligens kan jeg vente til mandag, før jeg begynner.

Jeg må tenke litt på det.

Jeg gleder meg til å komme i gang, for selv om det er kjedeligere dager, vet jeg hvor deilig det er, når jeg er ferdig.

Og kanskje er kroppen enda ei pakke smør mindre.

 

Hvis jeg venter til mandag, får jeg spist nystekt brød flere dager.

Hmmmm, jo det høres fornuftig ut.

De hevet litt sent i dag, for jeg fant ei pk gjær, gjemt i et handlenett.

Sikkert glemt når jeg har tømt posen.

Men ble ganske bra til slutt.

 

Men nå er det fredag igjen.

Da er det lov med potetgull og sjokolade.

Tjohoi, det blir godt.

Når det er suppe til middag, da kan det bli ost og kjeks i kveld.

Du verden hvor godt vi har det.

I dag

 

Hipp hipp hurra

 


Jeg glemte at jeg ikke var ferdig her.

Og gikk løs på dette istedenfor.

Og det er jeg så glad for, for nå er jeg ferdig med soverommet.

Kroppen er mørbanket, for dette er hard trim.

Det kjennes i både rygg og hofter, men i ryggen er det bare muskulært så da blir det bedre, når jeg får styrket den med mer bevegelse.

Hofta er jeg litt mer usikker på, for der har det flyttet inn en kniv.

Men det er bare innimellom så da går det bra.

Jeg er takknemlig for at kroppen er med.

Mye er tatt ut.

2 kofferter gis bort, hvis noen vil ha.

Men er bare to hjul på de.

Et kjempestort trekk.

Vi har ikke funnet ut hva som har vært inni, men vi kommer vel på det.

Blir ikke kastet.

Der var soveposene. Under alle dynene.

Vi ville aldri funnet dem hvis vi skulle ha dem.

Babyposen. Nei, den vil jeg ikke kaste.

God som ny. Ja ikke at jeg får bruk for den, men det er jo slik vi er vi gamle.

Gjemmer fordi noen kan bruke en gang.

Når barnebarna får barn?

Motorsykkelklærne mine.

Jeg har i to størrelser.

Jeg har ikke lappen, jeg sitter bare på.

Kanskje dette er sommeren vi drar på motorsykkeltur igjen?

LP-er. Kastes ikke. Vinyl er in og gubben snakker om å skaffe seg platespiller igjen.

Har vi kastet den vi hadde?

Japansk broderi i en pose.

Det har jeg også holdt på med.

Ja det får stå.

Selv om jeg vet at det aldri mer blir brukt.

Dyner har vi.

Og jeg elsker den nye funksjonen visk ut.

Se her. Nå har jeg fjernet alt rot på bildet.

Tenk at dette er mulig.

Sensasjonelt for oss som har opplevd fotoapparat med 12 bilder som må fremkalles.

Det er jo et mirakel.

 

 

Så var jeg ferdig……trodde jeg.

Gubben støvsugde gulvet og nå er det ok.

 

Så ba jeg gubben flytte dette skapet.

 

Jeg visste det var fullt av Donald-blader.

De skal på boda i kjelleren.

 

 

 

Det jeg ikke visste var at det var mye annet her også.

Lett å rydde men nå var jeg ikke innstilt på mer.

 


Enda mer ungene har lagd.

Men nå er det tømt.

Dette lille skapet hører med til møblementet etter gubbens besteforeldre.

Det eneste som nå er igjen er disse to kassene med bilder.

Pluss et skap med mest bilder.

Det skal ikke ryddes før alt annet er ferdig for målet er å scanne alle bilder.

Albumer er ut.

Til og med redd opp senga.

Det er kun fordi dynene har hengt ute og luftet seg noen timer.

Det skulle vært vasket ned, men det er uaktuelt akkurat nå.

Først skal huset ryddes, så kan jeg begynne å tenke tanken på nedvask.

Man blir ikke arbeidsledig når man har stort hus.

Men tenk at jeg nå får ting gjort.

Det er helt fantastisk.

Jeg har en haug klær som skal prøves.

Kanskje er det noe som nå passer, hvis ikke gis de bort.

Så ble det tid for frokost.

Gubben har vært på sjøen på formiddagen.

Så hjalp han meg litt og nå har jeg lagd omelett til oss.

Lunsj for han, frokost for meg.

 

 

Nå skal jeg lage en enkel middag og deretter slappe av og lese.

Men bare 100 lette sider.

Kanskje jeg når en av disse også.

Jeg har jo hele ettermiddagen.

I dag

 

Av og til må jeg sette ned foten og si nei


Nå har tiden kommet til å ha en liten glipe på gardinen, så lyset kommer inn om morgenen.
Det gjør at jeg våkner litt tidligere.

Nå det blir lyst grytidlig, ja da må gardinen ned igjen.

Jeg vil ikke opp for tidlig nei.

I går ble endelig ovnen ren igjen.

Med kombinasjon pyrolyse og hjelp fra gubben, ble det skinnende rent.

Jeg venter og venter på sitronmelissen min.

En liten grønn prikk er alt jeg ser.

Litt usikker på om det kommer opp noe i det hele tatt.

Det har gått mange uker siden jeg sådde.

I går hadde vi fiskepudding til middag.

Hvem har sagt at fiskepudding er kjedelig?

 

Med stekte poteter og masse grønnsaker, ble det kjempegod.

Tja. Ikke full enighet i familien.

Hun her ville ikke ha.

I går så vi denne danske filmen.

Vi lo godt av de to som skulle på guttetur til Island, men ble kastet ut fra flyplassen og kom seg ikke avsted. De kunne jo ikke si det til kjerringene, så de bodde i nabohuset,  der de visste vennene var bortreist. De skulle bare være borte i helga, men så kom askeskyen på Island og da kunne de jo ikke dra hjem igjen, for kjerringene trodde jo de var der. Og slik viklet de seg inn i den ene løgnen etter den andre. Litt overdrevet men gøy også.

 

Jeg har en sjef som kommanderer veldig mye.

Jeg hadde invitert gjester på kyllingsuppe og det vet jo sjefen.

Har du en sånn sjef?

En som sitter inne i hodet ditt og forteller deg alt du skal gjøre.

I dag fikk jeg streng beskjed om å rense grønnsakene til suppa.

Ja men det er jo mange timer igjen, påpekte jeg.

Jeg har ikke en gang spist frokost.

Men stemmen i hodet gir seg ikke.

Rens de nå, så er du ferdig med den delen.

Ja vel da.

Og så setter du på kyllingen.

Ja, men kjære deg, det er lenge igjen.

Bare sett den på, la den stå og godgjøre seg.

Denne inni hodet forteller alt hva jeg skal gjøre og vi er slett ikke enige bestandig.

Litt mer salt, ja men er vel nok, nei litt til.

Og jeg må bare høre etter, for det rare er at hen bruker å ha rett.

Jeg kjøpte en boks hel pepper.

Og jeg lo godt nå pepperen ikke kom ut av hullene.

Dustete tenkte jeg.

Hvorfor ha hull der når pepperen er for stor.

Eller?

Å ja.

Jeg må fjerne papiret over åpningen.

Da var det vel ikke så dumt likevel da.

 

Endelig frokost.

Bordet er like fullt som det bruker å være.

Usikker på om det blir lest i dag.

Jeg lager så kyllingfarsen til kjøttbollene.

1/2 chili, 1 fedd hvitløk, i pk kyllingkjøttdeig, 1 egg, 1 dl fløte, salt og pepper.

Og fersk oregano.

Jeg har ikke brukt kjøttboller når jeg har lagd kyllingsuppe før, men det var godt og vil bli gjentatt.

Settes i kjøleskapet.

Toast..smør, olje, krydder.

Klar for ovnen 200 grader, ca10 minutt

 

Roborock passer på at gulvet er noenlunde rent.

Det dumme med den stemmen er at jeg innimellom må være streng og si nei.

Jeg kan nemlig være litt vanskelig å stoppe,  når jeg har begynt.

Noen tror jeg ikke har viljestyrke, men det har jeg.

Men jeg har stort sett lært meg å tøyle den for hvis jeg ikke passer meg, går det rett vest.

Og jeg skulle ikke rydde i dag, bare lage mat.

Men så var det denne boksen jeg fant i går da.

Den kan jo sorteres, mens jeg sitter i ro.

Jeg tror vi tillater oss å arkivere disse.

 

 

Denne klokka fikk vi på Anthem of the seas.

Vi både låste opp døra og betalte med den.

Det var veldig praktisk.

De har ikke hatt disse på celebrity cruises.

Og hvis de kan brukes får vi nok nye.

 

Postsparebankbok.

Hvem skulle vel trodd at vi ikke trengte bankbok?

Av en eller annen grunn, fant jeg alle dåps og fødselsattester.

Kanskje måtte vi ha det i 1998 når vi skulle på cruise for første gang.

For å få pass? Ja litt merkelig at de var samlet her, for oss alle fire.

Herr og fru, i litt yngre utgaver.

 

Det hadde vært fint å få unna denne posen også.

Da kan jeg føle at jeg har gjort noe nyttig i dag også.

Enda flere strikkeoppskrifter jeg har brukt.

De to genserne til høyre lå jo i skapet på loftet.

Skal tro om noen fortsatt broderer?
Da kan de få disse.

Jubeldag igjen.

Det har foreløpig ikke kommet så mange årets utgivelser her.

En helt ny krimserie. Dansk.

Jeg har som mål å ikke begynne på nye serier, men litt nytt må jeg jo ha.

Den andre er en diktbok.

Så er kyllingen kokt og kan renses.

 

Med linser og pasta og pølse og kjøttboller og grønnsaker, er det så fullt at det nesten ikke er plass til kyllingen.

 

Men jo da, så vidt det er.

Og det var nydelig godt, om jeg må få si det selv.

 

Og gjestene hadde med seg blomster og sjokolade.

Jeg er vel heldig.

Denne leste jeg ut i går.

Den var jeg noenlunde fornøyd med, tatt i betraktning at jeg ikke liker noveller.

Den neste ut i stabelen med de tynneste, er denne.

Det er faktisk svært befriende å lese de ut av hylla.

Nå skal jeg stable opp pocketbøker som har ventet lenge.

De skal jeg lese i mars.

Da kan jeg med god samvittighet begynne med nyere bøker igjen i april.

Jeg kan kunsten med å fylle dagen min med godt innhold.

Det har vært en fin dag.

I dag

 

Jeg kan ikke annet enn å le


Denne ukas prosjekt.

Det er så ille at jeg må bare le.

Men det er litt alvor i det også.

For jeg har de siste årene vært så sliten at alt har vokst seg over hodet på meg.

Er det riktig uttrykk?

Visste du at er man sliten nok, ser man ikke det som er rett foran øynene sine.

For hjernen kan ikke ta det inn.

Denne hylla er et symbol på det.

Det var ei som sa jeg var modig som turde å legge ut alt rotet mitt.

Offentlig så alle kan se.

For meg er det ikke å være modig, det er egentlig bare tullete.

Men jeg bryr meg ikke om folk ler eller tror jeg er teit som bretter ut alt.

Jeg gjør det, for å inspirere meg selv.

Det å ta bilder av rotet og dokumentere det, gjør at det er mer inspirerende å rydde opp i det.

Da kan jeg vise til resultat, det gir jobb følelse.

Prøv så skal du se.

Ta bilder og lag deg en ryddedagbok.

Og tenk at jeg nå er i form til å rydde.

Det er jo bare helt fantastisk.

Men hele denne hylla blir ikke ryddet i dag.

Jeg må ta det over flere dager, mest fordi jeg ikke gidder.

Jeg kunne gjort mer i dag.

Men gjør jeg for mye, byr det meg så imot igjen, så nok for i dag.

Eller? Hmmmm

Og jeg måtte le av alt denne hylla rommet.

Dette er en sånn hylle der man bare hiver tingene oppå for å bli kvitt de i øyeblikket.

Dette er jo pakkebenken min, der jeg legger koffertene når jeg pakker.

Da lempes alt rot opp på hylla.

Et utvalg pensler og penner.

To gamle seapass.

Dette er “nøkler”, Id for å gå av og på skipet og vi betaler med det ombord.

Det nederste er fra vårt tredje cruise.

Det øverste fra da vi var i karibien sammen med ene sønnen og barnebarnet vårt.

 

En liten glassfugl etter min mor.

Den skal jeg beholde.

Slike smykker har vi fått utdelt noen ganger på cruise.

Møter vi opp til bestemte tidspunkt, kan vi få figurer å putte i disse.

Eller kjøpe selvfølgelig.

Det er vel for å lokke folk til butikken.

Jeg har ikke en eneste figur og disse blir kastet.

Et hvitt nøkkelkort man ikke vet hvor det er blitt brukt.

Haha, ja det er virkelig noe å samle på.

Et brilleglass

 

Diplom fra da når vi var i ubåten.

https://lillasjel.blogg.no/celebrity-silhouette-bridgetown-barbados-dag-7-7-des-2019.html

På Barbados.

En fantastisk opplevelse.

Og jeg som har et snev av klaustrofobi, stengte ute alle tanker og gikk ned i ubåten.

Jeg har også gjemt på en twist, gudene må vite hvor mange år.

Men den lå uinnpakket i posen og jeg vet at produsentene, her Freia, liker å få informasjon om sånne hendelser og sender gjerne en oppmerksomhet tilbake.

Men da må den sendes, hjelper ikke å ha den liggende her på hylla i mange år.

Denne er like fin og jeg har glemt at jeg hadde den.

Til å smøre på ved smerter.

Kjøpt i Alicante, 2016.

Ikke mer enn ni år siden det.

Tape ja.

Kjøpte nettopp, for det var tomt……trodde jeg

 

Eske til iPhone. Hvilken modell skal tro.

Å ja, var det et belte til den kjolen?

Hmmm, hvilken kjole?

Tror ikke noen vil savne hverken nabbibilen eller kyllingen.

Vesker er fint å ha, hvis de ligger på et sted sammen med de andre veskene.

Og myggarmbånd? Har vi det? Og hvor mange år varer de?

 

Et tegn på at du er gammel er at du tenker: Den lille eska er jo så nydelig. Den kan jeg ikke kaste.

Kan jeg det? Eller hva med to rosetter? De kan vel brukes?

 

 

Jo da. Klesbørster å putte i veska er topp. Papirlommetørkler også.

Men…. Da må de ligge der de skal ligge, ikke gjemt blant mye rot.

Jeg har faktisk savnet de små klesblørstene. Fine å ha med på ferie.

Munnbindet kaster vi nå.

Det skal jeg klare å kjøpe et nytt, hvis det blir behov.

 

Cruiseducks.

Dette er et fenomen på cruise. Folk har med seg små plastender og plasserer de rundt om på skipet.

Når du finner den går du inn på fbsiden til gruppa og forteller at du har funnet den. Litt gøy.

Den til venstre fikk jeg av Debbie, fra Canada, vi har holdt kontakten siden vi møttes i karibien.

Kort er også fint å finne…..hvis de ligger der de skal ligge og ikke løs i hylla.

Bilde av eldstemann som åtteåring og meg selv som ca10-åring

 

Så oppdaget jeg noe sensasjonelt.

Sksl tro hvor lenge jeg har hatt funksjonen, hvisk ut.

 

Se nå fjernet jeg den lille grønne sløyfa.

For et mirakel.

Nå kan jeg trylle bort alt rotet på bordet mitt.

 

Når bordet mitt ser sånn ut.

Da kan jeg trylle bort rotet.

Ja, er litt usikker enda for det er ikke alt jeg får til.

 

Men borte blir det.

Fenomenalt 🤩

 

 

Så her har jeg fjernet alt rot rundt eska med skjermvask.

Å ja, er det her de er ja.

Men skal tro om jeg kan fjerne det hvite også?

Men nå har jeg brukt mer tid på å dokumentere rotet, enn det tok å rydde i det.

Og jeg har mye igjen.

Denne boksen blant annet.

Tenk at alt dette lå samlet her.


Og jeg fikk nesten fnatt når jeg fant enda en pose med oppskrifter jeg må se igjennom.

Men nå er det stopp.

Nå skal jeg straks lage middag.

Hverdagsmiddag.

Stekt fiskepudding, med stekte poteter, gulrot og løk.

Og så må jeg vel ha litt bacon til?

I dag

Kaldt men fint


I går måtte den andre bilen tines for det skulle være med noen materialer hjem.

Den fikk derfor stå og gå noen minutter.

Så dro vi på kafé.

Gubben kjører og jeg nyter utsikten til maleriet mitt.

Og det var så koselig for småjentene mine kom også, sammen med mammaen og den andre bestemoren.

Og jeg traff også en venninne jeg gikk på ungdomsskolen sammen med.

Å komme seg ut og treffe folk, det er sunt for kropp og sjel og humør og alt, ja.

Der var kaldt og ingen fugler som badet.

Du verden hvor jeg gleder meg til Canadagjessene igjen kommer skvaldrende.

Nydelig blåfarger. Sug de inn.

Og solen nærmer seg.

Og da må jeg vel vaske vinduer.

På Åndalsnes har de sol.

Og de har fått solen tilbake mange steder i bygda.

Men ikke hos oss.

Men til neste helg er den like rundt hjørnet.

I går fant jeg Frostachips på Coop.

Nå fant jeg slik chips jeg liker godt, riflet med salt.

 

Jeg synes det er litt morsomt å følge denne lille lokale chips fabrikken.

Det er ikke enkelt å komme seg inn med et lite produkt i kjedestyrte Norge, men nå finner jeg de på stadig flere utsalgssted.
På Norwegian flyene, på flyplassen, Bunnpris og Coop med mere.

Jeg er imponert.

Jeg er jo gammel selger så jeg er imponert over salgsapparatet deres.

 

 

Når jeg hadde besøk her forleden, snakket vi om “gamle” dager.

Et populært tema.

Vi snakket om når vi samlet på glansbilder og servietter.

Og vi hadde papirdukker som vi kledde på.

Vi sa at det er helt ut nå.

Og så dukker det opp reklame for dette spillet .

Nå skal vi jaggu det kle  med telefonene våre også.

Klær og sminke.

Ja slik er det bare i dag.

Vi fikk overraskende kaffebesøk i går også.

Og etter kaffen var det klart for middag.

Jeg fant denne oppskriften når jeg ryddet.

Takk fra en pose kyllingvinger.

Jeg er glad i å panere men har aldri gjort det på denne måten
Smelte smør, ha i sennep og chili, blande paneringsmel med raspet ost.

Men det så godt ut.

Og det var godt også.

Men jeg fikk litt vondt av den stakkars agurkbiten som betuttet skjønte at livet ikke var til å redde.

Først er den blitt skilt fra resten av kroppen og nå er det sekunder før eliminering.

Slik kan det gå.

Jeg trøstet den med at det ville ikke vært bedre å ikke bli spist for da ville den råtne.

Så det så.

 

Husker dere gode gamle horn med sesamfrø.

Lise Finchenhagen la ut oppskrift på Instagram.

Jeg må bake de tenker jeg.

 

Jeg strikket litt i går på pusegenseren til dukka, men den nye strikkingen jeg kjøpte i går, ligger og rister av iver.

Det blir ikke så mye strikket så det går smått.

Ikke som før når jeg strikket hele kvelden.

Og når vi møttes vi venninnene når vi hadde barn på samme alder, som lekte mens vi strikket.

Men jeg har ihvertfall tatt opp igjen strikkingen etter en pause så det er bra.

 

Det blir lettvint middag, rester av pinnekjøtt og pølse.

I dag

 

 

Den var fin ja

I går var det siste dag i januar og februar bøkene måtte presenteres, temaet de aller tynneste bøkene i hylla.

Lesestabel februar 25, De aller tynneste

 

Skal skoene kastes, spurte gubben.

Ja, sa jeg, for deretter å dra de opp igjen fra søpla.

Herregud, det er jo skoene jeg hadde når vi giftet oss, utbrøt jeg.

Jeg måååååå jo ha bilde.

Tok bildet og tilbake i søpla.

Snart 43 år siden.

Jeg har en robot som vasker gulvene mine.

Og en pus som vasker dusjen.

 

Lunket dusjvann, er det godt?

Kanskje hun trenger noe såpevann som klyster, for hun er ganske hard i magen.

Du er kanskje lei av de samme bildene?

Jeg er ikke det.

Du skal få noen i morgen også.

For meg gir det fokus.

Se solen der borte, snart kommer den til oss også.

Det er et maleri i stadig endring.

Og se solen.

Vi kjørte en tur til Åndalsnes i går, for å handle mat til uken som kommer.

Vi kunne ventet til i dag, men greit å komme utenfor dørstokken litt på en fin dag.

Få litt dagslys.

Rauma Ullvarefabrikk ligger der ved sjøen, på Veblungsnes.

De har kjempestort utvalg av garn.

 

Jeg ville innom for å kjøpe ny strikking.

Jeg holder på med en liten genser med pusekatter til dukka, men ville ha noe annet som frister mer.

Jeg var veldig ubesluttsom å, men så fant jeg noe jeg likte godt og hun var så snill og grei og tålmodig hun som hjalp meg.

Hun sa det var veldig lurt å bruke hendene og det har jeg ikke tenkt på.

Det er sikkert kjempelurt for å beholde dem myke.

Se hvor fin den er, og selvfølgelig josa.

Josa er jo yndlingsfargen.

Og det er så mye fint i dette heftet at jeg vil strikke flere plagg.

Helt opp til 12 år.

Kanskje skulle jeg gått for størrelse 12, så jeg er sikker på at jeg blir ferdig.

Hun er jo allerede snart 2,5.

Jeg kjøpte 4 år, 4 nøster, kr 310,- inkl hefte.

Det kan man ikke klage på.

Nydelig vær.

Det har kommet et lite snødryss.

 

Og hjem igjen vi for.

Da har vi mat til en uke til.

Prosjektet planting av hvitløk i vinduskarmen, ja det er ikke suksess.

De skal kastes, råtner bort.

Og så fikk jeg koselig besøk på healingrommet.

Etter det ble det noe som er blitt en favoritt, nemlig spinatsaus.

Jeg surret purreløk, spinat, persille og en raspet gulrot, i smør, strødde på litt mel og spedde med vann og fløte.

Så hadde jeg i seifilet, salt og pepper.

Slik saus er godt til mye, pasta blant annet, også med kylling eller bacon eller pølse, ja nesten hva som helst.

Og så fort gjort, 20 minutt er nok.

Vi spiste opp alt.

Så var det tv-kveld med Hope street, Mord i Paradis og the Voice.

Jeg lagde samme dip som forrige fredag og den var like god som da.

Ny favoritt.

En boks rømme, litt majones, sitronsaft, paprikapulver, tomatpulver, 1 fedd hvitløk, 1/2 chili, salt og pepper.

Og så skeier jeg ut med en ferskencider.

Wow, det var fredagskvelden sin det.

Takknemlig for hvor godt vi har det.

I dag

 

En liten ministreik innføres

 

 

Det har vært litt kjøkkenaktivitet på meg og jeg er litt sliten i dag.

Vi fikk besøk i går kveld, så jeg fikk avsetning på wienerbrødene.

Jeg har hatt besøk i dag også, koselig.

 

 

Her er oppskriften.

Moro å se at flere har kommentert at dette er en oppskrift også de har brukt mye.

Og siden det er fra et gammelt Norsk ukeblad,  tar jeg sjansen på at den kan deles.

Man skal være forsiktig med deling i dag når det gjelder copyright osv.

 

 

 

Jeg sa jeg ville ikke gjøre noe i dag.

Men gikk gjennom denne brevkurven og fant mye rart jeg må arkivere og mye ble kastet.

Morsomst var skjøtet fra min bestefar til min far,  der han overdro gården og den lille dagligvarebutikken.

dette er i en bitteliten bygd som heter Marstein.

Butikken ble lagt ned, når jeg var tre år.

Det var jo ikke liv laga,  men min bestefar hadde troa i 1950.

Han holdt nemlig av at han skulle få en tomt til et varehus,  så han hadde store ambisjoner han.

Varehus på Marstein ble det ikke.

Jeg må scanne papirene så de ikke blir borte.

Men ikke i dag.

Disse bildene kjøpte jeg for å henge opp på stua, men har jeg gjort det?

De er malt av Tina Klitgård Eriksen, en kunstner jeg har brukt mye når jeg tekster bilder.

 

Slik som dette.

 

Reiseruta fra første turen til Karibien.

Jeg skal notere meg stedene.

Jeg har nemlig en liste med alle cruise vi har vært.

Der hadde jeg planer om å skrive inn alle havner også, men det har jeg jo ikke gjort.

  1. Ss Norway, 12 dager La Rochelle, Quberon, Southampton, le havre, Amsterdam
  2. Seawing, 1 uke fra Kypros
  3. Sunbird, 1 uke fra Kypros
  4. Ocean Village, 1 uke fra Mallorca
  5. Splendour, 1 uke fra Venezia, 2007
  6. Legend, 12 dager, Alexandria , 2008
  7. Brilliance, 12 dager 2009
  8. Century, 12 dager, 2010
  9. Solstice, 12 dager, 2011
  10. Silhouette, 12 dager, 2012
  11. Adventure, 12 dager, 2013
  12. Anthem, 14 dager , 2014
  13. Norwegian Spirit, 12 dager 2015,
  14. Independence, 14 dager fra Southampton 2017
  15. Reflection, 12 dager Middelhavet, Juli 2018
  16. Reflection, 12 dager Karibien, nov/des 2018
  17. Breakaway , juli 19, 1 uke, Honduras, Costa Maya, Cozumel,
  18. Silhouette , karibien , fra Miami, 12 dager , 1.des 2019
  19. Celebrity Edge 9. juli 2022, Fra Barcelona til Roma, 1 uke, La Spezia, Ajaccio, Portofino, Ibiza, Valencia
  20. Celebrity Edge 16. juli 2022, Fra Roma til Barcelona, 1 uke, Cannes, Palma, La Spezia, Portofino, Ajaccio
  21. Celebrity Silhouette Fra Miami, 10 dager, San Juan, Puerto Rico, Basseterre, Philipsburg, 2022
  22. Celebrity Silhouette, Fra Miami, 4 dager, Bahamas, Key West 2022
  23. Celebrity Edge, Juli 2023
  24. Celebrity Edge juli 2023
  25. Celebrity Edge januar, new Zealand
  26. celebrity Edge februar Australia
  27. Celebrity equinox, 9 dager fra Barcelona til Roma

Så da har jeg en jobb å gjøre her også……en gang.

De siste årene har jeg bloggen så da kan jeg se der.

 

 

Så ble jeg veldig nysgjerrig på hva som var i de to eskene i skapet på soverommet.

Jo, det var to kasser fulle av babyklær etter 16~ åringen.

De har altså stått der i 14-15 år.

 

Men her dukket de opp klærne jeg hadde oppskrift på i går.

Jeg må se om det er mulig å få bort de gule flekkene.

Typisk at slike flekker kommer frem selv om plaggene er vasket.

Dåpsdressen.

Og dette nydelige settet. Også med en flekk.

Denne var like fin.

Jeg la tilbake i eska noen av de plaggene som var like fine.

De skal jeg gjemme så kan han få de selv om noen år.

Sånn som denne tøffe jakka.

Han er vårt første barnebarn og var mye hos oss når han var liten.

 

 

Og her dukket gråtassgenseren opp også.

Den var i blått og grønt, slik jeg trodde.

Den grønne buksa har jeg sydd.

Jeg husker faktisk ikke at jeg  sydde så mange plagg til guttene.

Den blå er ikke hjemmesydd men også en fra når mine var små.

 

Trekk til tripp trapp, det er jo supert nå når vi har en ettåring og en toåring.

 

Men alt dette gir jeg bort.

Det aller meste er helt fint å bruke enda.

Mer gjorde jeg ikke med det skapet i dag.

Men jeg fant igjen paraplyene mine.

De har jeg fundert på hvor de var blitt av.

 

Gubben monterer nytt lys over vasken.

Det var ikke så enkelt for den var litt for lang.

Han måtte demontere skapet.

 

Men nå er den på plass.

Han må bare få tettet det hullet der med et deksel.

 

 

Dette var en bra bok om behandling av de spedalske i Norge.

Jeg må skrive omtale av den.

To lesedager igjen av denne måneden.

Det har ikke minket så mye i hyllene som jeg ønsket.

Så hva blir siste bok ut.

Det ble denne.
Jeg begynte i går kveld, men en litt tung start, men tror det begynner å løsne.
Jeg skal ikke rydde mer, hverken i dag eller i morgen.

Jeg skal slappe av.

I dag

Jeg fant jeg fant. Hurra

Vi har et aldeles nydelig vintervær.

Nesten all snø er borte og ikke har vi hatt mye heller..

Enda!!

Jeg hadde visst ikke sko og det er ganske så typisk for meg.

Jeg går nesten alltid barfot.

I dag har jeg ikke trimmet for jeg lagde meg plutselig annen aktivitet.

Jeg ryddet nemlig i den andre tidsskrift kassetten.

Og det ene førte til det andre.

Gråtassgenser var en gang populært.

Jeg strikket i grønt og blått tror jeg.

 

 

På nrk gikk dette ‘”kurset” og det var interessant.

Dette kunne de gjentatt.

Veldig viktig.

Dette lille heftet vil jeg gjemme.

Kanskje noen vil lese det.

 

Jeg var på julematkurs. Det var gøy.

Vi lagde sursild, leverpostei, pølser, sylta flesk og lammerull.

 

Det kan jeg heller ikke kaste.

Og vi gikk i 17. mai tog selvfølgelig.

Gubben har ikke fått grå hår enda.

En liten en i lysblå jakke og en i mørkerød jakke litt bak.

Dette var nok når senior gikk første året på skolen, for jeg ser lærerinnen til venstre for gubben.

8 år. Selv mener han bestemt det ikke kan være mer enn noen og tyve år siden, men…..

Vi får ikke det helt til å rime.

Og junior 6 år gammel.

Det er nesten to år mellom de, men bare et årstall.

Og i dag har denne finingen spist middag her og skal straks kjøres på fotballtrening.

16 år siden.

Moro var det å være med i Raumarevyen i flere år, både på scenen og som matmor.

Akkurat det hadde vært moro å være med mer,  men det har jeg rett og slett ikke krefter til lenger.

 

Og denne oppskriften brukte jeg mye.

De hvetestengene med vaniljekrem skal jeg lage igjen.

De er bare nam nam.

Jeg fikk meg ikke til å kaste denne heller.

Jeg må se igjennom den.

Hekleoppskriftene har jeg lovt bort.

Glad noen vil ha de.

Jeg har hele tiden under denne ryddingen håpet å finne igjen denne oppskriften.

Og i dag dukket den opp.

Denne og den med vaniljekrem, brukte jeg mye.

Nå har jeg ikke bakt noen slike godsaker på mange år.

Jeg bare måtte bake dem.

Og han unge gjesten var veldig enig.

De er super superenkle å bake.

Lager deig, hever, deler i tre og kjevler en lang remse.

Smører med smør, strør på sukker og kanel.

Kantene brettes over og de deles og man lager hull i midten så man kan tvinne de.

Akkurat passe med mel så de var lett å kjevle ut.

Etterhever 30 min, 8 min i ovnen

Pensle med egg og strø på perlesukker.

To brett blir det.

Så da måtte jeg slenge ut noen invitasjoner til kaffe i kveld, men usikker på om noen kommer.

Denne stod på planen i dag.

Grillspyd med langefilet.

Da passet det fint at gubben kom hjem fra sjøen med en lange,  i går.

Men du dæggern kor mange bein det er i den.

Jeg plukket og plukket aldri så lenge.

Jeg syntes det var rart å lage marinade uten å marinere.

Den skulle bare pensles på.

Og den var utrolig god.

Kan nok brukes på både fisk og kjøtt.

Fisken var nesten for fersk.

Den delte seg lett.

Jeg stekte i airfryer 8 min 190 grader.

Nydelig godt og 16~åringen var også fornøyd.

Jeg brukte noen biter fiskepudding i tillegg til fisken, siden jeg ikke hadde mer enn en liten filet.

Så det ble en innholdsrik dag og kanskje kommer det gjester også.

I dag