Helga fyker avgårde.

I november tenkte jeg huffa meg, en laaaaaang mørk vinter.

Nå blir jeg vekket av lyset om morgenen igjen og denne uken ventes solen tilbake.

Det har gått så fort at det nesten er skummelt.

I går var vi igjen på kafé.

Like koselig som det bruker å være.

Handlevogna ble fylt opp.

Klar for diettuke nummer 17.

I går var det julaften på butikken.

Kyllingfilet, nakkekoteletter, salami, bacon, pølser, strimlet svinekjøtt.

Mange middager til redusert pris.

Mange hundre kroners besparelse.

Og jaggu er det plass i fryseren også.

I går kveld var det biff til middag, med bakt potet og bernaisesaus.

Også en gang kjøpt utgått dato.

De har ligget lenge i fryseren, men var like god.

Vi så en morsom engelsk film på Viaplay.

Basert på en virkelig historie, det er ikke til å tro.

Jeg elsker slike engelske filmer med gode skuespillere.

Her er det alle typer, slett ikke amerikanske strømlinjeformede.

Anbefales varmt, vi storkoste oss.

Morsdag i dag og vi feirer Adas ettårsdag.

Jubilanten var svært fornøyd med å få sjokoladekake.

Jeg hadde bestemt meg for å starte diett i dag, så jeg stod over kakene.

Men koselig å få fint kort og blomster.

Selv om jeg glemte å ta med blomstene hjem.

Jeg viste sønnen hvisk ut funksjonen jeg er blitt så begeistret for.

Hvorpå han prøvde å fjerne meg.

Men jeg er ikke så lett å bli kvitt. 🤪

Det er det i bakgrunnen man fjerner.

Merkelige greier.

Jeg kommer ikke over at dette er mulig.

Etterpå dro vi hjem og jeg veide opp første dag.

Gubben fikk en to retters restemeny, kyllinggryte og vietnamesisk kyllingkjøttpudding.

To bokser ut fra fryseren.

Jeg dropper fastetapas som er  rå blomkål, oliven og cashewnøtter.

Jeg tar blomkålen i suppa og deler den til to måltider istedenfor.

cashewnøtter går i salaten og oliven droppes.

Det er ikke så vanskelig lenger, når jeg kan trikse og mikse etter hva jeg har lyst på.

Jeg kommer nok til å bruke egne menyer denne gangen også.

Jeg er ikke glad i havregrøt, men det er mat, så da spiser jeg.

Man er ikke nødt til å synes alt man spiser er kjempegodt bestandig.

Jeg hadde egentlig gledet meg til å komme i gang denne gangen, for når jeg er i gang, venter gleden med å være ferdig.

Og kroppen og viljen er veldig bestemt på dette.

Men likevel blir jeg litt nedstemt også, merkelige greier.

Men det er bare fem dager.

I slutten av måneden skal jeg ta nye blodprøver.

Det er spennende dette.

Nå skal jeg lese en times tid.

Det har være mange bøker jeg har gitt opp så langt denne måneden.

Mange tekster jeg ikke forstår.

Men jeg har lest en novelle så langt fra denne boken og hurra, den likte jeg faktisk godt.

Så nå er jeg spent på om jeg vil like de neste også.

I dag