Nå har tiden kommet til å ha en liten glipe på gardinen, så lyset kommer inn om morgenen.
Det gjør at jeg våkner litt tidligere.

Nå det blir lyst grytidlig, ja da må gardinen ned igjen.

Jeg vil ikke opp for tidlig nei.

I går ble endelig ovnen ren igjen.

Med kombinasjon pyrolyse og hjelp fra gubben, ble det skinnende rent.

Jeg venter og venter på sitronmelissen min.

En liten grønn prikk er alt jeg ser.

Litt usikker på om det kommer opp noe i det hele tatt.

Det har gått mange uker siden jeg sådde.

I går hadde vi fiskepudding til middag.

Hvem har sagt at fiskepudding er kjedelig?

Med stekte poteter og masse grønnsaker, ble det kjempegod.

Tja. Ikke full enighet i familien.

Hun her ville ikke ha.

I går så vi denne danske filmen.

Vi lo godt av de to som skulle på guttetur til Island, men ble kastet ut fra flyplassen og kom seg ikke avsted. De kunne jo ikke si det til kjerringene, så de bodde i nabohuset,  der de visste vennene var bortreist. De skulle bare være borte i helga, men så kom askeskyen på Island og da kunne de jo ikke dra hjem igjen, for kjerringene trodde jo de var der. Og slik viklet de seg inn i den ene løgnen etter den andre. Litt overdrevet men gøy også.

Jeg har en sjef som kommanderer veldig mye.

Jeg hadde invitert gjester på kyllingsuppe og det vet jo sjefen.

Har du en sånn sjef?

En som sitter inne i hodet ditt og forteller deg alt du skal gjøre.

I dag fikk jeg streng beskjed om å rense grønnsakene til suppa.

Ja men det er jo mange timer igjen, påpekte jeg.

Jeg har ikke en gang spist frokost.

Men stemmen i hodet gir seg ikke.

Rens de nå, så er du ferdig med den delen.

Ja vel da.

Og så setter du på kyllingen.

Ja, men kjære deg, det er lenge igjen.

Bare sett den på, la den stå og godgjøre seg.

Denne inni hodet forteller alt hva jeg skal gjøre og vi er slett ikke enige bestandig.

Litt mer salt, ja men er vel nok, nei litt til.

Og jeg må bare høre etter, for det rare er at hen bruker å ha rett.

Jeg kjøpte en boks hel pepper.

Og jeg lo godt nå pepperen ikke kom ut av hullene.

Dustete tenkte jeg.

Hvorfor ha hull der når pepperen er for stor.

Eller?

Å ja.

Jeg må fjerne papiret over åpningen.

Da var det vel ikke så dumt likevel da.

Endelig frokost.

Bordet er like fullt som det bruker å være.

Usikker på om det blir lest i dag.

Jeg lager så kyllingfarsen til kjøttbollene.

1/2 chili, 1 fedd hvitløk, i pk kyllingkjøttdeig, 1 egg, 1 dl fløte, salt og pepper.

Og fersk oregano.

Jeg har ikke brukt kjøttboller når jeg har lagd kyllingsuppe før, men det var godt og vil bli gjentatt.

Settes i kjøleskapet.

Toast..smør, olje, krydder.

Klar for ovnen 200 grader, ca10 minutt

Roborock passer på at gulvet er noenlunde rent.

Det dumme med den stemmen er at jeg innimellom må være streng og si nei.

Jeg kan nemlig være litt vanskelig å stoppe,  når jeg har begynt.

Noen tror jeg ikke har viljestyrke, men det har jeg.

Men jeg har stort sett lært meg å tøyle den for hvis jeg ikke passer meg, går det rett vest.

Og jeg skulle ikke rydde i dag, bare lage mat.

Men så var det denne boksen jeg fant i går da.

Den kan jo sorteres, mens jeg sitter i ro.

Jeg tror vi tillater oss å arkivere disse.

Denne klokka fikk vi på Anthem of the seas.

Vi både låste opp døra og betalte med den.

Det var veldig praktisk.

De har ikke hatt disse på celebrity cruises.

Og hvis de kan brukes får vi nok nye.

Postsparebankbok.

Hvem skulle vel trodd at vi ikke trengte bankbok?

Av en eller annen grunn, fant jeg alle dåps og fødselsattester.

Kanskje måtte vi ha det i 1998 når vi skulle på cruise for første gang.

For å få pass? Ja litt merkelig at de var samlet her, for oss alle fire.

Herr og fru, i litt yngre utgaver.

Det hadde vært fint å få unna denne posen også.

Da kan jeg føle at jeg har gjort noe nyttig i dag også.

Enda flere strikkeoppskrifter jeg har brukt.

De to genserne til høyre lå jo i skapet på loftet.

Skal tro om noen fortsatt broderer?
Da kan de få disse.

Jubeldag igjen.

Det har foreløpig ikke kommet så mange årets utgivelser her.

En helt ny krimserie. Dansk.

Jeg har som mål å ikke begynne på nye serier, men litt nytt må jeg jo ha.

Den andre er en diktbok.

Så er kyllingen kokt og kan renses.

Med linser og pasta og pølse og kjøttboller og grønnsaker, er det så fullt at det nesten ikke er plass til kyllingen.

Men jo da, så vidt det er.

Og det var nydelig godt, om jeg må få si det selv.

Og gjestene hadde med seg blomster og sjokolade.

Jeg er vel heldig.

Denne leste jeg ut i går.

Den var jeg noenlunde fornøyd med, tatt i betraktning at jeg ikke liker noveller.

Den neste ut i stabelen med de tynneste, er denne.

Det er faktisk svært befriende å lese de ut av hylla.

Nå skal jeg stable opp pocketbøker som har ventet lenge.

De skal jeg lese i mars.

Da kan jeg med god samvittighet begynne med nyere bøker igjen i april.

Jeg kan kunsten med å fylle dagen min med godt innhold.

Det har vært en fin dag.

I dag