Jeg tok meg på tak i går og begynte på nytt skap.
Men jeg kjenner godt at jeg skal være forsiktig.
Det er jo som en trening for meg dette.
Mye bøy og tøy. Så det er bra, men slitsomt.
Det som forundrer meg mest med denne ryddingen er hva er vitsen i å legge ting hit opp når jeg ikke husker at de er her.
Men noe vet jeg om.
Og forundres også på hvorfor jeg gjemmer på det.
Det er vel et håp om at et barnebarn en gang finner det gøy å ha noe fra besteforeldre og oldeforeldre.
Dette er sengeteppe og duk.
Jeg har nok aldri i mitt liv lagt et sengeteppe på senga mi.
Jeg rer ikke opp heller.
Jeg bretter dynen min så det kommer luft til lakenet.
Da synes jeg det er best når jeg legger meg om kvelden.
Dukene er jo ikke moderne i dag og de er i andre størrelser enn vi bruker.
Bak til høyre er kjøkkengardiner jeg hekla.
Til to vinduer Vet ikke om det er noe å samle på egentlig.
Digert lappeteppe.
Jeg synes det er gruelig stygt nå i dag.
Ikke noe jeg vil henge på veggen.
Kanskje det kan brukes som et leketeppe på gulvet?
Tja, det ligger nok ikke glatt nok kanskje.
I en periode sydde jeg lappeteknikk og solgte på messer og i butikker.
Det var jo moderne en stund det også.
Dette var nok i begynnelsen av 1990 årene kanskje.
Jeg sydde puter og løpere og babytepper.
Jeg hadde de liggende for salg på Lillehammer, Ringebu(tror jeg eller Hundorp) og Åndalsnes.
Var nok ikke noe jeg tjente meg rik på.
Enda et teppe jeg ikke vil bruke i dag så hvorfor tar jeg vare på det.
Usikker. Det er vel fordi jeg tenker på all tiden jeg brukte på å sy det.
Påske gardiner.
Alt ble sydd. Kjøpe ferdig var den gangen for dyrt.
Var nok mye brukt denne genseren, for den er nuppete.
Tror det var eldstemann som tegnet figur.
Alt det merkelige jeg fant på å gjøre.
Var ihvertfall kreativ.
Jeg husker jeg strikket gensere til alle tantebarna et år.
Ikke alle var født da, men var sikkert 10-12
Men mye skal gis bort.
Helt ubrukt foret fleecepledd.
Kanskje noen vil på picnic eller sy en barnejakke?
Kjøkkengardiner jeg ikke husker.
Venninna mi husket de.
Kappene kan jeg faktisk bruke.
Hvert fag har to deler, er vel det de kaller kafegardin?
Jeg vil bruke kun kappene for jeg vil ha lys inn.
Finnluggene fikk jeg av mitt søskenbarn i 1973 når min mor og jeg var i Finnmark.
De har jo aldri vært brukt, men kaste? Neida 🤓
Skal tro om noen vil ha et helt plastnett med bind og truseinnlegg.
Ikke av helt nyeste dato, men helt grei å bruke.
Selv er jeg blitt for gammel ja.
Fra tiden jeg jobbet for det vi da kalte Saba.
Poser til lagring, ikke bruk for.
Og hadde jeg hatt bruk for de, ville jeg ikke visst de var der.
Puslespill skal lagres.
De vil nok noen ha etterhvert som de vokser til.
En fin kofte men ikke noe som blir brukt.
Tror det må være fra svigermor.
Eller hva med en cowboyhatt?
Ikke en skikkelig en, men en utkledningshatt.
Kanskje noen skal på karneval?
Et fag kjøkkengardiner.
Ikke mine, for jeg har alltid hatt to vinduer.
De vil kanskje noen ha.
Jeg får legge de ut på Rauma arveside.
Der har jeg fått gitt bort det meste av det jeg har lagt ut.
Og så kommer nostalgien for fullt.
Når guttene var små.
Noe av dette håper jeg dukkene til småjentene kan bruke, men er redd det er litt for stort.
Dette gule settet er like fint.
Denne har jeg sydd selv, men den er nok for stor for dukkene dessverre.
Men kanskje et håndkle med hette på?
Denne kjøpte vi på Raufoss på en barneklærbutikk vi passerte, på vei til Seljord.
Da ventet jeg vår førstefødte i januar, så dette måtte være sommeren 1985.
Denne ble kjøpt på Hamar våren 1987, når jeg var på besøk hos ei venninne og mistenkte ny graviditet, så jeg oppsøkte legesenteret og de kunne da bekrefte det.
Jeg ringte hjem til gubben og fortalte det og han tørt utbrøt(i kjent stil), å ja, hvem er faren?
Kosedyr har jeg visst også gjemt på.
Her er både katter, kyr og kaniner.
Og denne er med på mange bilder.
Eldstemann forgudet denne sparkebuksa. Han kunne ikke krabbe, men han ålet seg frem og da hadde han med seg denne i hånda.
Når nestemann ble født, var den derfor slitt og mor måtte sy på svart på armer og bein.
Dette var tiden vi hadde 16% rente på lån og jeg var hjemmeværende.
Og den gangen fikk vi et engangsbeløp ved fødsel, det var ikke lønn i månedsvis slik som nå.
Jeg sluttet i jobben når jeg skulle ha førstemann for jeg ville være hjemme med de.
Men det gikk jo ikke, etter tre år, måtte jeg finne meg deltidsjobb.
Vi sier alt er blitt dyrt nå, men gud bedre det var dyrt den tiden.
Det er jo først de siste årene at prisene har steget.
Klær og utstyr for oss var kjempedyrt.
Vi kjørte til Trondheim, når det var tilbud på bleier. 31mil.
Vi fylte bilen, jeg husker vi en gang hadde 19 pakker bleier med hjem.
Vi hadde ingen lavprisbutikk.
Ikke visste vi hvilket kjønn vi ville få heller.
Selv om vi var på ultralyd den gangen også.
Det gikk derfor i lilla og gult.
Dette settet er nok for stort for dukka.
Men denne lille jakken kan de kanskje bruke.
Jeg kan jo kjøpe en litt større dukke de kan leke med, når de kommer på besøk.
Det var kanskje lurt.
Dette settet var det nok en svigerinne tror jeg, som strikket.
Ofte med disse settene, passer de ikke sammen i størrelse.
Lua er kjempediger i forhold til jakka.
Og igjen er jakka for vid.
I dag bruker vi mykere garn så klærne får litt bedre passform, tror jeg.
Og hva tenkte jeg på når jeg strikket denne?
Syntetisk, loddent garn til liten baby.
Trang i halsen. Fysj.
Sikkert noe garn jeg hadde kjøpt på salg, går jeg ut fra.
Denne er jo søt, men den er jo så vid.
Det samme med denne genseren.
Burde vært mye smalere.
Passer vel 3 år kanskje.
Babydynetrekk. Dette tror jeg nok er når første barnebarnet kom i 2018.
Og ikke bare jobben med å sortere.
Det skal også flyttes på, gis bort eller kastes.
Men jeg ble så godt som ferdig.
De to plasteskene er bilder.
De skal jeg bære ned på garderoben og lagre der.
Når all ryddingen er ferdig, vil det bli neste prosjekt.
Men huttetu det er langt dit enda.
Men et skap mindre å gå igjennom.
I dag
