I morgen drar jeg avsted igjen.

Jeg tenker innimellom på hvordan livet mitt hadde vært hvis jeg hadde en helt frisk kropp.

Da hadde jeg vært i full jobb.

Mest sannsynlig ett eller annet med salg.

En eller annen butikk kanskje.

Tre uker ferie, ikke fri jul og påske.

Da hadde jeg hatt mer penger.

Minstetrygd er ikke all verden.

Men……

 

 

Jeg hadde ikke kunne vært så mye på farten som jeg er nå.

For heldigvis har vi en i familien som sørger for reisepenger.

Nei, det er ikke henne på bildet.

Hun reiser veldig lite, mest ut på balkongen, men nå er det så surt vær at hun foretrekker badet.

Og heldigvis har jeg tilstander i kroppen jeg lever fint med.

Bare passe på å ikke overdrive aktiviteter og få nok hvile.

Nå har jeg også fått tillatelse, på eget ansvar, å få tappet blod annenhver måned i vinter.

Det håper jeg hjelper så jeg kan være aktiv.

Jeg har troa.

 

 

Så nå har jeg gått fra grønt til gult.

Denne grønne har vært med på mange turer, men den er blitt litt vanskelig å ha med å gjøre.

De får ikke noe fin behandling på flyplassene, selv om vi har trekk på.

Den drar så skjevt på hjulene så den er tung å trille.

Og når jeg kom hjem fra ferie sist gang, fikk jeg ikke åpnet den.

Det er borte et deksel på låsen.

Men den kan brukes til turer uten fly.

Vi skal ta den med til Morris og høre om de kan skaffe nye hjul og ny lås.

 

 

Så nå pakker jeg min gule koffert.

Jeg synes den er så fin.

Jeg blir glad av å se på den.

Allerede fra jeg kom inn i butikken, ble jeg glad.

Jeg utbrøt, den vil jeg ha.

 

 

Men det var noe jeg ikke fikk til, selv om jeg trodde det.

Likevel gikk det helt skeis.

Jeg har jo en tendens til å bli reisesyk.

Jeg hadde lovt meg selv å være rolig, ta det som det kommer.

Jeg har sjåfør som skal hente meg i morgen.

Klokken 8 hadde vi avtalt.

Nå skulle jeg lene meg tilbake og overlate alt til sjåføren.

Det er ikke gubben denne gang, så jeg tenkte at dette skal gå bra.

Men i dag tidlig regnet jeg timer.

Hodet surret hva hvis, hva hvis, hva hvis…. Blir det nok tid?

Og så måtte jeg bare overgi meg.

Nei, jeg måtte ikke, men jeg gjorde det.

Heller det enn å angre siden.

Jeg ba pent om vi kunne starte tidligere.

Og det kunne vi.

Nå er magen rolig og fin.

Koffert er pakket, billetter og pass er i vesken.

Jeg er helt avslappet og rolig.

I dag

 

 

 

 

 

Noen flytter inn i hjertet mitt med en gang vi møtes.

Slik var det med Tone den gangen vi møtte henne, ved middagsbordet på cruise.

Nå springer hun rundt her og oppvarter oss…. Og andre.

Telefonen ringer…. Kan vi komme til deg så du kan vise oss hvordan vi renser sopp?

Ja selvfølgelig, bare kom.

Og se her, her er litt eplemos dere kan få.

Så ringer en nabo…. Kan du komme bort hit og se over det jeg har plukket.

Ja, selvfølgelig, jeg kommer nå.

Blir du med til Osterøy spurte jeg for tre år siden, ja fikk jeg til svar før det hadde gått 10 sekunder.

Og det har hun så svart hvert år, nå for tredje gang.

Og nå er vi her hos henne.

Vi kom fredag og hun kjørte oss til Osterøy.

Og vi har bestilt også til neste år.

 

 

I dag fikk vi et oppdrag hjemmefra.

Lyst innom ikea i bergen ? 😅

 

 

Og vi handler.

To barnestoler, 2 madrasser til sprinkelseng, plastfat og glass, hmmmm, småttiser ? ❤️

 

 

Og så var det tjeneren og sjåføren ❤️

Fruen er kry over sin nye koffert.

Denne vil vises på båndet.

Ikke den første man stjeler heller. 😂😂

 

Tjeneren ble sent ut på sanking.

 

Begge tjenerne sendt ut på sanking.

Ble overrasket av regnvær.

Det var ihvertfall det som var unnskyldningen for å komme tilbake.

 

Selv hadde jeg andre viktige oppgaver.

 

Se der ja. Flinke tjenere er de.

Men tror du ikke jeg ble satt i arbeid?

Det er nesten uhørt.

Jeg måtte til og med være med å rense soppen de hadde plukket.

 

Ja, sånn kan det gå når man hadde tenkt å bare være lat.

 

Ja ja, slik kan det gå.

I dag

 

 

Nå er jeg snart ute på oppdrag.

Koffert ferdig pakket.

Og vet dere noe rart.

Jeg er ikke reisesyk.

Null stress i magen.

 

Jeg hadde en nydelig healing i dag.

Jeg er overbevist om at Arthur Findlay energiene er i gang.

Enda det er ikke før neste helg.

Slik er det før avreise hver gang.

Sterke, sykt sterke energier, som jeg kjenner gir ro i kroppen.

Og sammen med de kom det ord til meg.

 

Jeg forstod plutselig at jeg hadde hatt et helt semester med læring igjen.

Jeg har lært mye om indre stress.

Om å kjenne etter hvordan kroppen har det.

Fokusere på avspenning.

Hvordan pusten påvirker klumpen i magen.

At klumpen i magen kan komme av at jeg strammer pustemuskelen.

 

 

 

Jeg har lært hvor mye kroppen reagerer når det skjer endringer.

Den stresser når ting endres.

De to siste ukene har jeg vært proppfull av indre stress, men denne uken var det som om noe skjedde.

Det var da jeg fant ut at jeg måtte si opp.

Oppsigelse

Og healingen som kom dalende i dag, ga med ro og den ga meg svar.

 

Jeg forstår at alt jeg erfarer, det kan jeg bruke.

Ikke noe er som lærdom man selv har erfart på kroppen.

Dette kan jeg bruke når jeg healer andre.

Livets skole, hva er vel bedre enn det.

 

Og jeg vet hva som skjer.

Jeg glemmer lett det jeg lærer og går i fellene igjen.

Det er en del av det å være menneske.

Nå fokuserer jeg på å bare være tilstede i kroppen min, i stolen min, akkurat her og nå.

Så får vi se hvordan jeg takler å stå opp klokka 5 i natt.

Det får dere nok full rapport om i morgen.

Basilikumplantene mine har vokst seg store igjen.

Da måtte jeg lage pesto.

Herlig å lage pesto to ganger fra samme to planter.

 

Så skal jeg lese ut denne.

Og så kommer vel sjåføren hjem etterhvert og vil ha middag.

Tok opp noen biter kalkun og får trylle frem noe av dem.

I dag

Siste hjemmebakte trodde jeg.

Jeg tok ut et kjøpbrød fra fryseren, men det er ikke noe godt synes jeg.

I det jeg rotet litt rundt i fryseren, fant jeg en liten bit hjemmebakt  til, men da får jeg spare den.

Men dette er frokosten i går og den var god.

 

 

Bokstabelen skal vise at jeg er inne i en liten lesekrise.

Forslag fra stavekontroll om lederkrise, men det er det ikke.

Ingen må gå. Å ja, det er bare meg her ja.😂😂

 

Det er slutten av måneden.

Lesestabelen har krympet, men så gikk jeg på en liten smell.

Ingen av bøkene jeg hadde igjen denne måneden, var den riktige.

Når jeg leser, må jeg få en godfølelse i kroppen når jeg begynner på boken.

Jeg plukker frem bok etter bok og prøveleser.

Men jeg orker ikke for vondt, ikke å konsentrere meg, det må flyte lett.

Og ingen tjukkaser.

Det betyr ikke at boken ikke kan være bra, den passer bare ikke akkurat nå.

På senga leser jeg en på 900 sider og koser meg med noen sider hver kveld, men jeg vil ikke lese kun den, hele dagen.

Så jeg plukker frem og legger bort.

Det har jeg gjort i tre dager nå.

 

 

 

Disse to lå høyt oppe i vurderingene.

Gubben har lest de og jeg skulle derfor fått de unna.

Jeg begynte på Ingen kjenner mitt navn og tenkte yes, den skal leses.

 

Men i det jeg ser bildet av stabelen , jeg har nemlig begynt å jobber med presentasjonen av månedens leste, da går det opp for meg at Klappjakt på skygger er ikke her.

Da starter jeg klappjakt, haha.

Jeg husker den var med i kofferten til Trondheim og tror du vel ikke at der hadde den stukket seg vekk i ei lomme.

Den skal jeg lese i kveld.

Og deretter krim……tror jeg

 

 

På matfronten er det også litt så som så.

Jeg tar opp bokser fra fryseren og aner ikke hva som er i dem.

Hmmmm, hva er dette?

 

Noen minutter i airfryer og jeg har nydelig klippfiskgryte med pesto.

 

Det var i går.

I dag var det enda mer diffust.

Ser at det er noe kjøtt ja.

Grønnsaker kanskje i den lille boksen.

 

2 scampi. Da ble det surf and turf.

Scampien spiste jeg som suppe, nydelig

 

 

Begge deler i airfryer samtidig, det går fint.

 

 

Da ble det middag, men det kjøttet var ikke noe å snakke høyt om.

Det var tørt og kjedelig.

Slik ser dagen ut, innimellom Lillasjeljobbing.

Jeg må få ut en bokblogg og jobbe mer med månedspresentasjon.

Fin dag

I dag

 

 

 

Veldig fornøyd med å bli møtt av 20 varmegrader når jeg kom ut i dag.

Solen er lav nå.

Om litt over en måned forsvinner den i over 3 måneder.

Men jeg skal reise dit den er jeg.

Jeg tenkte nå skal jeg gjøre noe lurt.

Jeg hadde en haug klær til stryking.

Før frokost, tenkte jeg.

Gjør det nå før du setter deg ned, så er det unnagjort.

Det gjorde jeg.

Så deilig.

Nå er jeg klar for å pakke koffert.

Først Bergen til helga og så London helga etter.

 

Enkelte hadde ikke giddet å stå opp.

 

La meg ligge i fred, sa hun.

Men så skulle jeg glad og fornøyd ut og spise frokost.

Men der blåste det slik at jeg måtte berge brødskiva.

Salamiskivene og tomat og mikrogrønt blåste av.

Sukk, ja vel, inn igjen da.

 

Men nå er det fint igjen.

Nå skal jeg jobbe litt med bokblogger.

Så har jeg ettermiddagsavtaler.

Da blir det en fin dag.

I dag

 

 

Du sit her og glor?

Ja, jeg gjør det ja.

Nå er det del 2, av fire perioder.

Denne gangen kommer han hjem torsdag, for han har fri fredag, for da drar vi til Osterøy på krimhelg.

Vil du være med kanskje, sa gubben før han dro igjen.

Tror du det var meg han spurte?

 

Nei da, han spurte henne som  sitter ved hans føtter og ser bedende på han.

Det gjør ikke jeg altså.

 

 

I dag lagde jeg kyllinglår i pesto og mozarella.

Servert med stekte poteter og grønn salat.

Utgått datomerking kostet kr 30,- eller noe sånt.

Lårfilet, mozarella, pesto, chili, hvitløk, paprika, vårløk, spinat, fløte, salt og pepper

I ovnen 200 grader, ca 40 min

Rester til meg i morgen ble det også.

 

Fløten gikk ut på dato den 9, altså for 14 dager siden.

Den var like fin den skvetten der.

 

 

Så nå sitter jeg her blant bokstablene mine og surmuler litt.

Har egentlig ikke lyst til å begynne på ny bok.

Ikke lyst til å se tv.

Tja, noe må jeg finne på.

Kanskje jeg skulle kaste noen ødelagde briller, siden jeg har investert i nye.

Usikker på hvilken bok jeg skal velge.

Når jeg ikke vet helt hva jeg skal begynne på, da prøvelser jeg.

Åpner en og en bok og leser noen ord og kjenner etter.

Jeg har ni bøker igjen fra månedens stabel.

Lesestabel september 23, Romaner som har ventet

Pluss den jeg leser på senga.

Kanskje jeg får lest to til, hvis jeg ikke blir leselei, for det hender det også.

Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg gidder.

I dag

Jeg innrømmer det jeg.

Jeg innrømmer det lett også.

Noen dager våkner jeg litt nedstemt.

Ofte er det etter endringer i kroppen, slik som nå, dietten.

Fem dager med lite mat, stresser kroppen.

Selv om jeg synes dette har vært den perioden som har vært lettest.

Heldigvis er det sol.

Vi har solen til begynnelsen av november.

Det jeg savner mest under dietten, er brød, helst hjemmebakt.

Jeg tok det siste halve ut fra fryseren i går.

Så ble det nydelig frokost.

Og nå kunne jeg begynne på bursdagssjokoladen jeg fikk denne uken.

Men tok bare to biter, gjemme resten til kvelden.

 

Jeg hadde planer om å sitte på bokrommet mitt i dag, men så hvisket en stemme, gå på butikken og kjøp vg til gubben.

Det er nemlig så merkelig.

Det er som jeg er to personer, men den ene er usynlig.

Og den usynlige vet så mye mer enn meg.

Når jeg hører på henne, da skjer det så mye fint.

Jeg sa ok, jeg kan gå og kjøpe vg.

Kroppen er ganske stresset men kanskje det gjør godt med en tur ut.

Vet du hva hun sa da?

Kanskje skulle du kjørt på Nille og kjøpt deg nye lesebriller.

Å? Kjøre? Til Åndalsnes?

Skulle jeg ikke gå til Hen og nå sier du kjøre til Åndalsnes.

Ja, da fikk jeg valget.

Jeg veide de opp mot hverandre og Åndalsnes veide tyngst.

Se om noen er på kafé kanskje?

 

Og hva skjedde?

Jo, i akkurat rette øyeblikk når jeg var på vei til å parkere, kom disse to og skulle kjøre hjem.

Blir dere med på kafé, sa jeg.

Ja, sa de.

Og kafé ble det og så koselig det var, en vitamininnsprøyting for humøret mitt.

Vi har ikke møttes på så lenge og nå fikk vi oppdatert både det ene og det andre.

Og igjen snakket vi om å reise til Ungarn sammen.

Jeg har aldri vært i Ungarn, mens de er der flere ganger i året.

Tenk at vi skulle møtes akkurat i de sekundene jeg kjører inn for å parkere og de er på vei ut.

Ett minutt senere og situasjonen ville vært en helt annet.

Dette er typisk meg.

Hvis jeg hører på den usynlige inni meg og handler deretter, ja, da skjer slike ting.

Takknemlig.

Og takknemlig for gode venner.

Uansett hvor lenge mellom hver gang vi møtes, har vi tusen ting å snakke om.

Herlig😻

 

 

Jeg husket Vg.

Se helgehandelen min.

Slik går det etter ei uke med kun grønnsaker på menyen, sa jeg.

Jeg hadde funnet yndlingpotetgullet mitt.

Ja, men det der er bare grønnsaker det også, sa hun vennen min i kassa.

Å ja, sa jeg strålende.

Det er det jo.

Bare poteter ja!!

Unntatt ostepopen da, men litt må en jo unne seg 😂😂

Briller husket jeg.

 

 

 

 

 

Isfjorden

 

Åndalsnes.

På vei hjem, måtte jeg bare stoppe og ta bilder.

Det er bare så innmari vakkert.

 

Hurra, nå kan jeg spise når jeg er sulten.

Jeg kan spise akkurat det jeg vil.

Pesto, salat, skinke, fermentert rødløk, mikrogrønt og tomater.

Nam, deilig.

For en lykke.

 

 

Jeg må prøve å lese ut Ahnhem, før gubben kommer hjem.

Jeg har ikke mye igjen.

Men dette var ikke Ahnhem på sitt beste.

Dette må være en slik, “må bare få ut en bok”-bok

Eller kanskje jeg velger en av disse.

Leseeksemplarer fra Aschehoug og Gursli Berg.

En uke igjen å lese fra Septemberstabel.

Lesestabel september 23, Romaner som har ventet

Oktober blir det nok ikke lest så mye, for da er jeg mye på reise.

Middag blir det ikke lagd, jeg har rester fra søndag.

Ja, da er vi i gang med periode 4, første del

Snakk om å ha det godt.

En kjempefin dag som enda ikke er over.

Etterhvert blir det potetgull og tv og ny strikking.

Da fikk jeg det til i dag også

I dag

 

 

I superhumør i morges.

Siste dag igjen, en ny diett runde nærmer seg slutten.

Nå har jeg forstått at jeg må bytte ut en del ingredienser skal jeg holde ut.

Bananen i smoothien, ble byttet ut med eple.

Olala, for en forskjell.

Den ble så mye friskere på smak.

Her har jeg veid opp alt for hele dagen.

Jeg liker ikke huasarbeid, men det er deilig å rydde opp etter endt diett.

Få bort alle spor fra benken og la roboten ta seg en runde på gulvet.

Vel blåst.

Jeg byttet ut ingefær med chili, nam, da ble linsesuppa enda bedre.

Suppene er ganske gode. Jeg må bare få byttet ut søtpotet og kokosmelk i gulrotsuppa.

 

Slik så dagens meny ut.

Denne menyen skal jeg ha to ganger neste gang, men droppe den broccolien.

Jeg skal heller ha litt broccoli eller blomkål i linsesuppen.

 

 

Alt i alt fornøyd i dag, begge to, når vi bar fått dagen ute,

 

Nå har jeg sett litt tv, men er ikke helt fredagskveld uten noe å spise.

Tok en runde med fotmassereren, for det gir energi.

Men nå er jeg sliten.

Jeg faller litt sammen når jeg er ferdig med en runde.

Lettelse over å være ferdig igjen, mestret.

Og det er oppløftende å gå på vekta.

Det er en sterk drivkraft.

Først i midten av desember får jeg vite om insulinet har gått ned.

Men fruen er fornøyd.

Nå skal hun spise tomatsuppen sin og krype inn på bokrommet en stund, før leggetid.

I dag

 

 

4. diett dag går mot en ende.

Ghiafrøgrøt med kokosmelk, banan og bærblanding.

Det er mat, men langt fra min favorittmat.

Denne skulle egentlig være kveldsmat.

Jeg ble litt opptatt i dag.

Jeg droppet banan til frokost,  så dette ble frokosten.

En salat til lunsj, sen lunsj kan man si når klokka er 18.30.

 

Men grønnsakssuppe gleder jeg meg til.

Jeg lurte i litt rødløk siden jeg droppet bananen.

Den skal jeg spise senere i kveld.

 

 

Jeg har sovet mye bedre denne diettrunden, så jeg stod ikke opp før halv elleve, leste til over midnatt.

Jeg begynte på en ny bok nemlig og den fenget meg. 900 sider. Det er litt drøyt, men etter 90 sider, liker jeg det jeg har lest så langt.

Men jeg fikk nydelige blomster i dag. De var bestilt med innslag av lilla til og med. Heldig jeg.

 

 

Samtidig dro 9 krus og 11 fat ut av huset og ville på hyttetur.

Koselig det at de går i arv, synes jeg.

De vil nok like seg på hytta.

 

 

Etter besøket, måtte jeg til Åndalsnes og hente ny grønnsakkasse.

Ble glad når jeg så det var mikrogrønt. Det likte jeg så godt på brødskiva når jeg fikk kasser i fjor.

Det skal jeg spise på lørdag.

Brødskive med egg og fenalår, med salat, tomat og mikrogrønt.

Nå ble jeg sulten ja, huttetu.

 

 

 

Jeg ville gjerne ha ny strikking.

Noen store plagg er ikke så lurt, for de blir nok ikke ferdig.

Jeg holdt jo på et halvt år med den forrige dressen, str 1 år.

Denne var det ønske om.

 

Jeg ble anbefalt babygarn og det tror jeg er lurt.

Vi har jo Rauma Ullvarefabrikk her i kommunen, så vi kan fråtse i garn.

Og vet dere, jeg skal ikke strikke en genser, men to.

En str 3 år og en str 1 år ❤️❤️❤️

Da håper jeg det blir to fine småjenter neste vinter.

Det går ikke så fort i svingene her, så jeg trenger litt tid.

 

Jeg velger den mørke som bunnfarge.

Jeg var utrolig usikker på fargen, men storebror på 15,  var med og plukket ut.

Kjekt for bestemor å ha storgutten med.

Og utrolig fint å ha småfolk og strikke til.

De mellomste er jo også blitt store, 10,5 og 8 år.

 

Så dro jeg på venninnebesøk siden jeg likevel var i farta og når jeg endelig kom hjem, var det ei som furtet litt.

Nå har jeg hatt messengersamtale med ei annen venninne og vips, er det nesten kveld.

Da skal jeg roe meg ned med å spille litt township og kanskje lese litt.

Denne skal jeg lese på dagtid, den andre på senga.

Da fikk jeg det til igjen.

Skapte en fin dag.

I dag

 

Hmmmm, jeg ser likedan ut i dag som i går.

Merkelige greier.

Jeg er ihvertfall blid, det er da noe

Selv om kostholdet er ganske så kjedelig.

Jeg er egentlig sulten hele tiden, men det må man tåle i fem dager.

Du verden hvor heldig vi er, som har huset fullt av mat.

Her har jeg veid opp alle rettene for dagen

Havregrynsgrøt til frokost.

Gulrot og valnøtter til lunsj.

Kiwi og eple på ettermiddag.

Og jeg flytter middagen, som skal bli linsesuppe, til kvelds.

Det er verst for meg å være sulten om kvelden.

Derfor liker jeg å spise varm suppe da.

 

Jeg har hatt besøk i dag også og var så heldig å få sjokolade.

Den skal jeg kose meg med lørdag.

Den nederste boken, De tre, har jeg lest på senga og leste den ut i går kveld.

Vinnerne har jeg lest på dagtid, skal lese ut den nå i kveld.

 

Så skal jeg begynne på Aleksandra.

Den ser spennende ut.

 

 

Men så har jeg fått ny event i spillet mitt og da er det vanskelig å legge fra seg iPaden.

Da må jeg true meg selv, være litt streng.

Ja, vi får se om jeg får det til.

 

 

 

Snart ferdig, bare 130 sider igjen.

 

Se på klokka til hun jeg hadde bedøk av i går.

Når hun kom viste klokka blodrødt over det hele.

Etter at vi har skravlet oss gjennom noen kaffekopper blir den sånn.

Tydelig at godt vennskap med gode energier, er gull verd.

Vi blir begge bedre form etter å ha spent noen timer i hverandres selskap.

Er vel ikke det fantastisk.

Gode venner er verd mer enn all verdens gull og diamanter.

Takknemlig for en fin dag.

I dag