I dag måtte det trekkes rent på sengene.
Men jeg manglet et putetrekk.
Når jeg tok av alle gjestesengene og vasket trekkene, ble det så fullt og jeg bare trappet de inn i skapet.
Nå måtte jeg ta ut alt og sortere det, for å finne putetrekket.
Det straffer seg å slurve.
Nå er alt sortert, trekk kommet på, gulvet vasket, men putetrekk mangler fortsatt.
Jeg tror jeg har kontrollert at alt er med inn fra tørkesnora, men vet ikke.
Kanskje har jeg slurvet der også.
Men rent er det, men redd opp?
Nei, ikke jeg.
Jeg bryr meg ikke om striglede senger jeg.
Må jo under dyna uansett og det blir så kaldt synes jeg når jeg skal krype under dyna.
Innbildning helt klart, men sånn er jeg laga. Ikke helt a4 jeg.
Men dette er hjemme ja.
Når jeg er borte liker jeg å komme til nyoppredd seng.
På cruise blir den redd opp to ganger daglig.
Dagens oppgave var syltaflesk.
Jeg tenkte å prøve naboens måte å gjøre det på, men som alltid når jeg står opp, er jeg gørra sur.
Da er jeg så kvisam på å prøve noe nytt selv om det hørtes enkelt ut.
Jeg sendte melding til naboen jeg! Hjelp!!!
Og mens jeg ventet, vasket jeg to skuffer.
Hun kom og gikk i gang.
Ribba deles i to.
Gelatin, salt og pepper.
Jeg har ikke i noe julekrydder, heller ikke løk.
Så rullet hun sammen.
Hun har et rør og hun hadde en bit nett til rull.
Gubben tredde på
Så trappet de rullen inni røret.
Inn i nettet bars det.
Og jeg gjorde det jeg liker best og er utrolig flink til.
Jeg så på.
Nå skulle den ligge i kjøleskapet til i morgen og så skal den dampes.
Jeg vurderte å bruke samme metoden på ribbe 2 for det var jo så enkelt.
Men i så fall måtte jeg bruke hyssing, for det var tomt for nett.
Men så feiger jeg ut og gjorde det slik jeg har gjort det før.
Men her var det mye bein som måtte fjernes.
Jeg lot den trekke en time før jeg begynte å dele den.
Tabbe på tabbe.
Jeg la svora på bunn, bedre å ha den øverst.
Så fylte jeg lag for lag med biter av svin, salt, pepper og gelatinpulver.
Men tabbe to reddet meg.
Jeg glemte nemlig å legge i bakepapiret.
Derfor la jeg bakepapir i en ny form og når forma var full, så snudde vi den ned i ei ny form.
Så la vi press på og lot den ligge et par timer.
Nå står den i vannbad 180 grader, 1,5 time.
Mulig jeg lar den stå litt til så den blir mør og god.
SYLTAFLESK, HJEMMELAGD, LETTVINT
Billig og godt kjøttpålegg. 99,- kr kg pluss strøm.
Denne har fått omtale
Vidar Johan Skagen, Med Nordstjernen som bumerke
Marie Lunde, I fjerde stadium
Leseeksemplar fra Kagge forlag
En sterk historie basert på forfatteren egen erfaring om å ha alvorlig kreftdiagnose.
Jeg skal lese en time i den.
Fra omslaget:
I fjerde stadium er en klok og rørende roman om å bli rammet av alvorlig sykdom, og om en familie som prøver å finne fotfeste og holde fast i hverandre idet livet tar en brå vending.
En formiddag like før jul får 42 år gamle Helle den brutale beskjeden om at kreften hun er operert for har kommet tilbake. Nå er den uhelbredelig. Rundt henne prøver alle å håndtere det umulige. Ektemannen Peder klamrer seg fast til rutiner og praktiske gjøremål, moren sender tips for å skjule tynt hår og bulende mage, faren smyger seg rundt i huset med verktøykassa i hånda. Ti år gamle Tuva trekker seg inn i seg selv. Midt i stormen er det stille – og ensomt. Lev som normalt, er rådet Helle prøver å følge. Men under overflaten er alt i ferd med å rakne. I jobben som journalist blir hun engasjert i en sak som pirker i en grunnleggende tvil i henne: Kan man egentlig stole på sine nærmeste?
I et drivende språk og med et lunt skråblikk på mennesker og hverdagssituasjoner, skriver Marie Lunde om å leve med sykdom som tærer på familiebånd, og om å finne støtte på uventede steder.
Deretter en time i denne:
Sun Heidi Sæbø, Kidnappingen
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Det er ikke mange krim i stablene for tiden, men noen må være med og jeg gjør plass for en debutant.
Fra omslaget:
Kidnappingen er en intens thriller om hvor langt vi er villige til å gå for å beskytte det vi har kjært, om selvhevdelse, rå maktkamp og mørke hemmeligheter. Dette er første bok i serien om Julie Lunde og krimgruppa i Nyhetsbladet.
Rikmannsdatteren Alexandra Engh-Poulsson blir brutalt kidnappet fra familiens villa på Nesøya. Det blir startskuddet for norgeshistoriens største politijakt. Alexandra-saken er alt folk snakker om, og mediene kjemper om klikk og saftige overskrifter.
Julie Lunde i Nyhetsbladet var en gang avisens mest profilerte krimreporter, men etter en fatal feil som la livet i grus, ble hun omplassert.
Da politiet går ut med funnet av et brev på åstedet blir det klart at det haster med å redde Alexandra. I avisen må det settes inn flere folk på saken. Det gir Julie sjansen til å vise at hun er uunnværlig.
Denne har jeg lest ferdig, venter på omtale!
Katarina Widholm, Elskede Betty
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Bok 4 i denne koselige serien om Betty.
Katarina Widholm, Å telle hjerteslag
Katarina Widholm, En stille kamp
Katarina Widholm, Kjæreste venner
Fra omslaget:
Året er 1955, og det har gått fire år siden Bettys ektemann Olof døde. Hun tynges av eneansvaret for barna – og av skyldfølelsen over det som skjedde mellom henne og Martin Fischer i København, mens Olof lå på dødsleiet.
Betty begynner å innse at livsvalgene hennes påvirker dem som står henne nærmest – kanskje spesielt datteren Martina, som har sluttet på skolen for å vie seg helt til musikken.
En dag snus alt på hodet. Betty tvinges til å ta et oppgjør med fortiden – og bestemme seg for hva hun egentlig vil. Men tør hun virkelig følge sine innerste følelser?
Elskede Betty er fjerde og siste bok i serien om Betty, som med sine fargesterke tidsmarkører har blitt hyllet av både kritikere og lesere.
Når jeg legger meg, begynner jeg på denne!
Ingeborg Arvola, Ulvespor
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg gleder meg til bok nummer tre i denne serien om Brita Caisa og familien hennes.
Disse er best å lese kronologisk.
Lunsjmøte på biblioteket, Ingeborg Arvola
Ingeborg Arvola, Kniven i ilden
Fra omslaget:
Ulvesporer en rå og øm fortelling om en familie på fire som møter uår, sult og rovdyr. De må arbeide hardt for føden og det de tror på, og enda hardere for kjærligheten.
Friheten forsvinner ikke selv om man er sulten?
På 1860-tallet herjer sulten i Finland. Brita Caisa Seipajærvi og Mikkel Aska har rømt over grensa og slått seg ned i en jordgamme ved innsjøen Iijærvi med døtrene Marja og Annie. Mikko er flink til mangt, men ikke livet i ødemarka. Han setter ikke snarene riktig. Familien får knapt med mat. Brita Caisa skjærer bark og baker brød. Hungeren gjør noe med hjertet, hodet og kroppen. Uten å fortelle det til Brita Caisa, oppsøker Mikko den unge noaiden Ison Antin Anna, som har spesielle evner.
Så spiller jeg litt Traveltown. Ny event , ny uke.
De skifter aktiviteter hele tiden så vi ikke skal gå lei.
Og i Township,har jeg fått nye kort å samle på.
Vi barn har det bra ja.
I dag var det enda en lakriste.
Anis, fennikel. Lakris, skitt det samme tenkte jeg.
Jeg har sikkert en lakristarmtott som ikke har vært foret på lenge.
Det var ikke noe godt, men jeg drakk den opp.
I går så vi nummer 53 i Beck-serien
Den kom 5. desember.
Like bra som alle de andre synes vi.
Etter et par timers lesing, får vi se om vi finner noe mer spennende på tv.
Jeg tror tv er det vi bruker mest penger på her i huset.
Det går i surr i kanaler og vi betaler sikkert dobbelt opp for noe.
Umulig å holde styr på.
Men vi bruker ikke penger på så mye annet.
Tv og ferier er våre pengesluk.
Slik får det bare være.
Vi koser oss
lakrisrot er godt
Jeg liker lakris men ikke i te eller mat 🙂