Jeg må holde meg i dag

Mange synes tiden før jul er tung.

Man kan føle seg nedstemt og tiltaksløs og mange føler seg ensomme.

Det er da man må være realist.

Det er nemlig ingen andre enn deg selv som kan hjelpe deg.

Du kan legge skylden på andre og beklage deg over dem, men til syvende og sist må vi eie våre egne følelser.

Ja kanskje i øyeblikk kan andre løfte deg, men de kan ikke løfte deg inn i lyset så du blir varig lykkelig.

Vi mennesker rommer alle følelser og noen av oss svinger mer enn andre.

Fravær av lys påvirker den fysiske kroppen vår og spenner beina under oss.

Og for mange blir det derfor veldig tungt å holde hodet oppreist.

Man må bare innse at man må ta jobben med å løfte seg selv.

På ulike måter skape små gleder.

Kanskje varer de ikke så lenge men da søker vi nye.

Egentlig er det greit også å vite at man må greie det selv.

Små steg, små endringer, enten det er å komme seg ut, gjøre noe eller møte mennesker.

Og er du ute og treffer noen, så smil til dem.

Det løfter dere begge.

Og skriv gjerne ut følelsene dine, det kan også løfte.

 

Selv er jeg også tiltaksløs.

Men jeg vet at det må jeg gjøre noe med selv, for uansett hva andre foreslår, så blir det feil.

Jeg må finne mine egne små gjøremål.

I dag var det auk-en som fikk meg opp av stolen.

Jeg plukket av masse basilikum blader,  for å lage pesto.

Så første delmål er bare å plukke av bladene.

Når jeg har gjort det, da har jeg lov å sette meg ned igjen.

Finne frem parmesan kan jeg gjøre og hvitløk.

Men….

Mens jeg gjør dette, tenker jeg at jeg kunne vasket ei skuffe.

Og da kommer det viktige.

I det den tanken kommer, da lar jeg pestoen vente og tar ut av skuffen.

Og når jeg har tatt en, tar jeg to.

Jeg åpner den tredje og hiver ut alt.

Venter jeg, ja da lurer jeg meg unna.

Så er de tomme og vasket.

De mest tidkrevende skuffene tok jeg tidligere.

Det er ikke mye rydding i disse, bare lemp ut, tørk og inn igjen.

Men når skuffene tørket, ja da fortsatte jeg med pestoen.

Den ble litt salt, tror jeg.

En annen ting jeg kan gjøre er å stable bøker.

I dag var det feriebøker jeg stablet, selv om vi ikke drar før i februar.

Det spiller nemlig ingen rolle hva jeg gjør, bare jeg gjør noe.

Bøkene til høyre er desemberstabelen.

Lesestabel desember 25, Årets utgivelser

I dag var det svært tungt å komme i gang.

Slike dager kan jeg begynne på nye stabler.

Det gjør ingenting om det må gjøres om igjen, bare det gir litt glede.

Så alle hobbyer er gull verd.

Og på Facebook dukker det opp så mange kreative ideer når det gjelder mat.

etter pesto hadde jeg en pause, før jeg satte på plass igjen i skuffene.

Fortsatt var jeg tung i kroppen.

Men jeg truet meg selv til å føre litt regnskap.

Nå er jeg halvveis i året.

Jeg har jo ikke så mange bilagene, men ting jeg kan gjøre for at hjernen skal få jobbe litt, er bra.

Dagens te har jeg ikke lagd enda.

Det var enda en cheddar i ostekalenderen.

Jeg er så lat at det er bare så vidt jeg gidder gå på kjøkkenet for å ta bilde.

Men når jeg er der, kan jeg lage meg te også.

 

 

Ei venninne hadde lagd Merry me chicken.

Den er visst veldig populær så da tenkte jeg at det må jeg prøve.

Matlaging er også ett av de prosjektene jeg tyr til for å holde meg i aktivitet.

https://gladkokken.no/oppskrifter/marry-me-chicken

Googler du finner du mange versjoner.

Det er mye parmesan i den og er det noe jeg har, så er det nettopp det.

Innholdet i posen i fryseren minker.

Men jeg har 1,2 kg til jeg.

Celebrity Constellation, dag 2. August 25

Vi var jo på en av fabrikkene som lager ekte parmigiana reggiano.

Det var gøy.

 

Jeg bruker oppskriften over her.

Og jeg bruker pasta til slik han foreslår.

Men neste gang vil jeg ha ris for da får jeg med mer av sausen.

150 gr ost, ikke noe billig rett.

Man må ikke ha så mye, det tror jeg ikke.

Godt ble det.

Salat hadde gjort seg som tilbehør.

Så vidt kommet i gang med strikkingen men de klumpene rekte jeg opp.

Jeg synes ikke de var så fine så jeg dropper de.

 

 

Nå skal jeg lese ut denne og drikke teen min før det blir tv-titting.

Dette er den beste kaken jeg vet.

Og tror du vel ikke at den fikk jeg i gave i går.

Jeg skar av kantene, ja jeg måtte jo smake.

Så delte jeg i firkanter og frøs, men jeg tviler sterkt på at den får ligge i fred i fryseren helt til jul, for den er utrolig fristende.

Men jeg må ihvertfall holde meg

I dag.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg