Hva hvis fargene ble borte for oss

 

Innlegget i går og det i dag er øvelser fra min side. Jeg går inn i transe og venter så på at ordene skal komme og leser dem inn på telefonen min, når de daler ned. Derfor aner jeg heller ikke hva som kommer, men det er riktig så spennende. Hvor de kommer fra, vet jeg ikke.

http://lillasjel.blogg.no/1472723961_01092016.html

 

Du forunderlige verden

Anders og Mona kom gående langs stien

Forundret iaktok de det de så

Det var som om alle fargene var borte

Det var som om alt var blitt grått

 

Hvor ble fargene av, undret de

Hvor ble alle fargene av

Kanskje vinden har tatt dem, sier Anders

Kanskje de er bak skyene

De kan ikke være borte, hvisker Mona

De kan bare ikke være borte

Vi må ut og lete

Vi må finne de

 

De begynte å gå

De gikk oppover langs elven

Alt var grått og trist

Det var ingen sol

Mona tørket en tåre i øyekroken

Vi kan da ikke være uten farger, gråt hun

Vi kan ikke det

Det går bare ikke

 

De lette overalt

Oppe i trærne og under steinene

Det var bare grått, grått i grått

Alt føltes så uvirkelig

Tenk hvis det skal være sånn til evig tid, gråt Mona

Da blir alt så trist

Jeg savner alle fargene

 

Det røde gir meg energi

Det orange bringer med seg livslysten

Det blå er kjølig og beroligende, det lindrer

Det grønne er kjærlighetens farge, den gleder meg

Forteller meg at livet er verd å leve

Og det gule, det gule som strålene fra sola

De varmer meg opp, gir meg liv

De er så vakre alle fargene

 

Så hvor er det blitt av dem, skal tro

De må ha gjemt seg

De har nok tatt en hviledag

En dag for å vise oss hvordan en verden uten farger ser ut

Slik at vi skal omfavne dem med glede når de er tilbake

Ikke ta dem som en selvfølge

De er mer som noen mirakler

De gir liv til alt vi ser

 

Og med ett var de tilbake

Plutselig var de der igjen

Det var som om de våknet opp fra en vond drøm

Og alt var tilbake

Der det skulle være

Trærne, blomstene, elva, sola

Alt hadde fått fargene sine tilbake

Det var et mirakel

Nå gråt Mona av glede

De er tilbake, sa hun, fargene

Hun danset rundt av pur glede

Lykkelig over å se dem

 

Det er så mange mirakler rundt oss

Vi tenker iikke over de

Men kanskje skulle vi av og til stoppe opp litt

Være takknemlig over alle de små ting som omgir oss

Slik som fargene

Kjenn hvor godt de gjør deg

I dag

 

 

 

Gleden er mer som et mirakel

 

Dyrk gleden lille venn

Dyrk gleden

Kjenn på gleden inni deg

Gleden er mer som et mirakel

Dyrk den for alt den er verd

Kjenn den inne i hjertet ditt, føl den, smak på den

Er den stor nok, er det nesten så du føler du kan tå på den

Gleden danser seg rundt sjelen din

Visste du at du kunne skape glede

Glede er en høyfrekvent kjærllighetsenergi

 

Inne i deg sitter et vakkert barn

Det barnet du en gang var

Den gangen kjente du gleden ved å leke

Ved å være fri, være glad, være ubekymret

Men du har glemt det

Barnets lekenhet, barnets frihet, barnet lever i øyeblikkene

Hvor ble det av

 

Det lille barnet bærer du fortsatt med deg

Det lille barnet som ønsket øyeblikkene

Som hoppet fra en fot til en annen

I glede

I glede over bare det å være til

Være til akkurat i øyeblikket

Uten bekymringer for det som var eller det som kan komme

Men gleden over å være akkurat nå

Det er der enda

Du kan finne det igjen

Hvis du vil

Hvis du virkelig vil

Hvis du virkelig vil lete inne i deg selv

Så sitter det et lite barn der

Det venter på å bli fri

Det venter på gleden

Det venter på å bli anerkjent som det det er

Hvert et menneske er unikt

Hver har sin egen tone

Som fuglene i trærne synger sine sanger

Slik kan også du bruke din tone

Din egen tone

Den som ingen andre har

Den kan du bruke til å skape glede

Du er unik

 

Så gå inn i deg selv

Søk og finn igjen den gleden

Søk og finn igjen den friheten du en gang hadde

Vern om de øyeblikkene

Vern om gleden

Gleden spiller på kjærlighetens strenger

Glede er høyfrekvent

Tar du gleden inn i kroppen, gjør du godt også for andre

Men mest av alt gjør du deg selv glad

Glade mennesker skaper fred

Så søk gleden inni deg

Slipp løs det vesle barnet du engang var

Gi deg selv frihet til å leve livet

Det beste du kan

Vær glad akkurat nå

I dag

 

KJÆRE MENNESKEBARN 05.08.13

 

Kjære menneskebarn

Livet er så flyktig

Som et vindpust, et lite pust av evigheten

Grip dagen

Ikke vent på det som ikke er kommet enda

Det er kanskje utenfor din rekkevidde

 

I det du tenker på morgendagen, glir dagen i dag forbi

Kjære menneskebarn

Livet er så flyktig

Lev mens du kan

Elsk mens du kan

Kast ikke bort tiden du har her på jorden med ufred

 

Finn gleden i hjertet

Finn fargene i sjelen

Fremelsk det gode i mennesket

Ikke vær hele tiden så opptatt av det du ikke vil ha mere av

Hvorfor fremelske det du ikke liker

Gå for det du vil ha

Fremelsk det gode

 

Vis gjerne dine tårer

Gråt gjerne ut din hjelpesløshet

Følelsene er der for å brukes

Det er sjelens språk

Tillat deg selv å slippe følelsene frem

Sett ord på de

Smil så gjennom tårer i takknemlighet over livet

Smil og gråt kan gå hånd i hånd

Ingen får bare det ene

 

Kjære menneskebarn

Livet er så flyktig

Som et lite vindpust farer det forbi

Ingen kjenner morgendagen

Dra pusten godt inn, senk skuldrene og lev i dag

I dag er alt du har

La smilet fre hjertet lyse i øynene dine, selv om det blinker i tårer

Møt dine medmennesker med glede

Lys opp for de du møter på din vei

Et lite lys fortrenger mørket

La de se deg skinne

I dag