Hva hvis fargene ble borte for oss

 

Innlegget i går og det i dag er øvelser fra min side. Jeg går inn i transe og venter så på at ordene skal komme og leser dem inn på telefonen min, når de daler ned. Derfor aner jeg heller ikke hva som kommer, men det er riktig så spennende. Hvor de kommer fra, vet jeg ikke.

http://lillasjel.blogg.no/1472723961_01092016.html

 

Du forunderlige verden

Anders og Mona kom gående langs stien

Forundret iaktok de det de så

Det var som om alle fargene var borte

Det var som om alt var blitt grått

 

Hvor ble fargene av, undret de

Hvor ble alle fargene av

Kanskje vinden har tatt dem, sier Anders

Kanskje de er bak skyene

De kan ikke være borte, hvisker Mona

De kan bare ikke være borte

Vi må ut og lete

Vi må finne de

 

De begynte å gå

De gikk oppover langs elven

Alt var grått og trist

Det var ingen sol

Mona tørket en tåre i øyekroken

Vi kan da ikke være uten farger, gråt hun

Vi kan ikke det

Det går bare ikke

 

De lette overalt

Oppe i trærne og under steinene

Det var bare grått, grått i grått

Alt føltes så uvirkelig

Tenk hvis det skal være sånn til evig tid, gråt Mona

Da blir alt så trist

Jeg savner alle fargene

 

Det røde gir meg energi

Det orange bringer med seg livslysten

Det blå er kjølig og beroligende, det lindrer

Det grønne er kjærlighetens farge, den gleder meg

Forteller meg at livet er verd å leve

Og det gule, det gule som strålene fra sola

De varmer meg opp, gir meg liv

De er så vakre alle fargene

 

Så hvor er det blitt av dem, skal tro

De må ha gjemt seg

De har nok tatt en hviledag

En dag for å vise oss hvordan en verden uten farger ser ut

Slik at vi skal omfavne dem med glede når de er tilbake

Ikke ta dem som en selvfølge

De er mer som noen mirakler

De gir liv til alt vi ser

 

Og med ett var de tilbake

Plutselig var de der igjen

Det var som om de våknet opp fra en vond drøm

Og alt var tilbake

Der det skulle være

Trærne, blomstene, elva, sola

Alt hadde fått fargene sine tilbake

Det var et mirakel

Nå gråt Mona av glede

De er tilbake, sa hun, fargene

Hun danset rundt av pur glede

Lykkelig over å se dem

 

Det er så mange mirakler rundt oss

Vi tenker iikke over de

Men kanskje skulle vi av og til stoppe opp litt

Være takknemlig over alle de små ting som omgir oss

Slik som fargene

Kjenn hvor godt de gjør deg

I dag

 

 

 

6 kommentarer

Siste innlegg