Du vakre stjerne
Du er ikke noe stjerne vi ser på himmelen
Du er en àv mange stjerner som vandrer på jorden
En ren skinnende stjerne av kjærlighet
En stjerne fanget av et hylster, en kropp
Det krever mot og styrke og visdom å få den til å skinne
Hardt arbeid og mye innsikt
Det ligger ingen pusseklut klar og venter på deg i det sjelen tar bolig i kroppen
Mye skal læres og mye erfares
Lærdommen blir gitt deg
Læremestrene strømmer på
De er ikke hyggelige alle som kommer
Det er ikke bare solskinn og glede som skal læres
Smerte og sorg, skuffelser og svik
Pensumet varierer fra menneske til menneske
Noen er lærevillig, andre har vansker med å forstå
Livet blir som et puslespill der du blir gitt bit for bit
Hvor vakkert bildet skal bli er opp til en selv
Et bilde må ikke være perfekt for å være vakkert
Nå har du funnet pussekluten
Du polerer stjernen din
Du blir hel, gjør stjernen til en del av deg selv
Plutselig merker du at strålene dine er sterkere
Dine medmennesker kommenterer hvor vakkert et menneske du er
Du undres over dette
Fasaden din er den samme, hva er det da som har skjedd
Hva ser de i deg som du selv ikke ser
Jo, de ser stjernen som skinner i sjelen din
De ser kjærligheten i hjertet ditt
Kjærligheten blir det du er som menneske
Du blir det du skal være
En skinnende stjerne skapt for å spre kjærlighet til dine medmennesker
Det gjør deg vakker, min venn
I dag
Alltid fine ord fra deg ..som gjør at jeg tenker over ting i livet :)) Ønsker deg en fin dag videre <3
<3 Ha en fin dag du også :) annebe:
Så nydelig skrevet, Mariann 🙂 Herlig å lese så vakre ord
margarites: Takk <3
<3
<3 Marianne S Øverland: