Jeg legger et teppe over verden

Jeg legger et teppe over verden

Jeg brer det så forsiktig over

Det er så vakkert det teppet

Jeg kan ikke se meg mett på det

Det rommer alle regnbuens farger

Det glitrer av skinnende lys

Det er som om det rommer tusenvis av stjerner

Det gjør det også

For det rommer alle levende vesener

Mennesker, dyr og alt som lever

Mens jeg brer teppet utover verden, sender jeg med alt som godt er

Alle gode ønsker

Kjærlighet og omsorg og omtanke

Jeg skriver inn alle gode, varme, positive ord

Jeg ber en bønn for mangfoldet og ulikhetene

For god helse og et godt liv for alle

Jeg tørker tårer der jeg ser de

Jeg trøster, jeg stryker kinn, jeg holder i hånden

Jeg ser hvordan vi alle hører sammen

I energiene flyter vi sammen til ett

Derfor brer jeg ut dette teppet så det kan være plass til alle

Vi er der sammen

Under et teppe som varmer av kjærlighet

I dag

Uten fortiden er vi ingenting

 

Uten fortiden er vi ingenting

Faktisk ingenting

Hvem ville vi vært uten det vi har erfart

Det som former oss

Gledene vi har hatt

Sorg, smerte og skuffelser

Mennesker vi har møtt, mennesker vi har mistet

De som vi er glad i og de vi er glad vi har forlatt

 

Fortiden er en ryggsekk vi alltid vil bære med oss

Alltid

Det som ligger der, kan aldri forbli ugjort

Vi må lære oss å leve med det

Fortiden er det beste verktøyet vi kan få til et godt liv

Alle erfaringene vi har gjort oss, både de gode og de vonde

De er en del av oss

Alt du gjør i dag, er et produkt satt sammen av dine tidligere opplevelser

Det er den beste skolen i verden

Selv om den kan ha de verste fagene

 

Men er det vel ikke smerten, vi lærer mest av

Er det ikke den takknemligheten trenger for å gro

Det er de vonde opplevelsene som gjør oss til det som bra er

For ja, fortiden er der, den har formet oss, den skal vi bruke til å skape dagen i dag

Vi skal legge den bak oss

Vi skal ta med oss lærdommen vi sitter igjen med

Den er en del av oss

 

Så skal vi åpne dagens blanke side

Den vi kan fylle selv

Med de vakreste farger som vi selv velger ut

Det kan vi gjøre fordi vi har erfart livet

Derfor kan vi male lykken som vi selv skaper

Akkurat nå, akkurat i øyeblikket som er nå

I dag

Det føles som om jeg er på havet

 

Det føles som om jeg er på havet

Som om jeg flyter avgårde på bølgene

Jeg dupper opp og ned

Av og til dukker jeg litt under og kaver litt for å komme opp igjen

Så ligger jeg bare og flyter

Solen skinner og jeg har det godt

 

Jeg har tillit

Jeg føler sterkt at jeg er på riktig vei

Bare jeg flyter med, vil jeg komme dit jeg skal

Jeg møter små øyer underveis

Øyer av mennesker og opplevelser

De gir meg læring på reisen

Hvor jeg ender opp, ja det vet jeg ikke

 

Alt jeg vet er at jeg kommer dit jeg skal

Alt legges til rette for meg

Dukker bølgene meg under, er jeg trygg på at jeg kommer opp igjen

Dette er min reise, det er mitt liv

Jeg har reist langt, men er ikke fremme

Jeg føler glede og takknemlighet

Jeg takker for alt jeg har lært og erfart, alle gleder som er gitt meg

Sorg og smerte har gitt meg den visdommen jeg trenger

 

Når jeg ser meg rundt, ser jeg plutselig at jeg er ikke på havet alene

Jeg ser medmennesker rundt meg på alle kanter

De smiler, de sier ikke så mye, for vi trenger ikke ordene

Vi er ett, vi er sammen i energiene

Vi kjenner den ubetingede kjærligheten ligge som et teppe over oss

Vi ser ringene av kjærlighet bre seg utover havet

Vi sender de ut så de når hver en liten krok av verden

Dette er hva vi er her på jorden for å gjøre

I dag

 

 

Av og til må jeg tegne gleden

 

 

Av og til må jeg tegne gleden

Jeg må tegne gleden inn i dagen min når dagen virker litt grå

Jeg må finne frem de vakreste fargene

Jeg må blåse de inn i kroppen min

Jeg må lete etter de gode tankene

De som gjør meg glade

 

Noen ganger går det forbausende lett

Andre ganger er det vanskelig for gleden å trenge inn

Det er som om den står der ute og banker på, men ingen åpner døren

Hør hvor jeg banker, roper den

Du må tillate deg å lytte når jeg er på vei til deg

Jeg vil ikke, hvisker det inni meg

Jeg vil ikke slippe deg inn

 

Er vel ikke det rart

Vi vet at gleden står der og venter med alle de vakre fargene sine og så vil vi ikke slippe den inn

Akkurat sånn er det

Vi må åpne opp for den og noen ganger føles det vanskelig

Vi vil bare gjemme oss inne i vår lille hule

 

Det er da vi må si til oss selv

Du må våkne opp nå, lille venn

Gleden står utenfor døren din og banker på

Du må slippe den inn

Alt vil se lysere ut, når du bare åpner døren

Det føles så trygt der du er, men akkurat nå bor du i mørket

I mørket der tungsinnet rår

Det er ikke der du vil være

Egentlig vil du være ute og leke der gleden er

Så kom nå, lille venn, så åpner vi døren sammen

Vi sier i kor

Velkommen kjære glede

Ta med deg alle de vakre fargene dine og kom inn til meg

I dag

 

 

Hvor vil du være? Hva er målet?

 

Hvor vil du være? Hva er målet?

En venn skrev disse ordene og jeg ble inspirert

 

Er det slik vi driver oss fremover

Er det dette livet dreier seg om

Stadig skal vi forbedre oss

Og blir vi noengang fornøyd

Nei vi blir ikke det

Vi vil ha mer og mer

 

Kanskje er det ikke så ille, dette at vi vil videre

Det er bra å være sta, ha vilje

Det er drivkraften vår

Vi vil utvikle oss, lære mer

Bli den beste versjonen av oss selv

Men stopp litt nå, hva sier jeg nå

 

Jeg er jo allerede god nok akkurat som jeg er

Jeg skal ikke endre meg

Jeg skal være den jeg er

Men lære mer vil jeg

Likevel vil jeg ikke ha noe mål

Ikke noe avslutning

Målet er akkurat her og nå

Det som foregår i øyeblikkene

Vi lærer hver eneste dag

Noen ganger er det fantastisk

Andre ganger kan det være et sant helvete

Ofte kommer læringen på en svært ubehagelig måte

 

Vi må også huske å bruke det vi har lært

Det er ikke noe vits i å lære hvis vi ikke bruker det til noe

Kanskje er det nettopp det som er målet

Bruke det vi lærer?

Være tilstede i øyeblikkene

Være den vi er ment til å være

I dag

 

Takk til Merete Hallandvik som ofte legger ut ord som inspirerer meg.

 

Av og til vil jeg være bare en liten pike

 

 

Av og til vil jeg være bare en liten pike

Jeg vil krype opp på fanget til pappaen min

Jeg vil han skal holde rundt meg så jeg føler meg trygg

Der kan jeg stenge alle andre ute

Føle meg passet på

Være i min egen lille boble

 

Nå er jeg en voksen dame

Noe pappa har jeg vel egentlig ikke

Ikke annet enn i minner

Likevel kan jeg bruke det minnet, fra en gang jeg var barn

Jeg kan be han komme nær meg

Jeg kan sitte på fanget og se mamma styre rundt oss

Føle at de er her hos meg

At de passer på meg, hjelper meg å legge ting til rette

 

Kanskje er det bare noe jeg føler

Men den følelsen er god

Den kan jeg bruke når det stormer rundt meg

Når jeg er sliten og trenger hvile

Inni hjertet mitt bor de

I dag

Noen sølepytter tåler vi på veien

 

 

 

Noen sølepytter

Noen sølepytter tåler vi på veien

De kan være  befriende

For den lekne

Plaske litt rundt, skvette litt vann

Hva skjer

Se hvor det spruter

Det er fint å være litt nysgjerrig

Litt eventyrlysten

Vi går på veien som heter livet

Vi vil at den skal romme mest mulig glede

Mye av det er helt opp til oss selv

Tillater vi oss å være fri

Tillater vi oss å plaske litt i sølepyttene

Hva med å slippe oss løs litt

Glede oss når vi kan

Da blir kroppen vår glad

Veien blir lettere å gå

La oss plaske litt sammen

I dag

Vi vandrer gjennom livet

 

Vi vandrer gjennom livet

Vi skriver vår egen bok

Kanskje møtes vi på veien

Vi kan gå en bit av den sammen

Eller vi kan ta en rast sammen, før vi igjen skiller lag

Ingen vet hva vi har i vente

Steg for steg er vi på vandring

Ta vare på de du møter på ferden

Kanskje har du bruk for dem i neste kryss

Ingen møter er tilfeldig

Du vet aldri hvem som er dine læremestre,

så ta godt i mot dem alle

I dag

Om vi  bare hadde visst

 

 

Om vi  bare hadde visst

 

Hadde vi bare visst

Visst hva vi skulle møte

Hva ligger der foran oss og venter

Vil vi egentlig vite

Vite hva som er der

Hadde det vært bra for oss

Om  vi bare hadde visst

Ja, hva da

Hvor var vi da hen i verden

Hva hvis vi alt hadde visst

Vi vil nok ikke det

Vi skal lære

Vi skal erfare

Kanskje ønsker vi oss det innimellom

Om vi bare hadde visst

Hva ligger der foran oss og venter

Slik er ikke livet

Slik  er ikke veien som heter livet