Jeg sørger over å ha forlatt meg selv

En gang på veien

Mange ganger på veien

I løpet av livet frem til i dag

Mistet litt etter litt

Alt man før kunne gjøre

Svinge seg rundt i en fei

Uten å tenke konsekvenser

Da en kunne stå på i dagesvis

Ikke telle timer eller minutter før man igjen må hvile

 

Det er en stor sorg der

For alt som en gang var

Den sorgen er viktig

Man må anerkjenne og det er lov å føle

Det er et stort tap når en mister seg selv

Når man blir tvungen til endring

Alle drømmene som forsvant rundt hjørnet

Som ble umulig å oppnå

Karriere ble et fremmedord

Å mestre hverdagen ble det neste målet

 

Å møte de som ikke trodde på en

De som trodde en ikke gadd

Som så på deg som en unnasluntrer

En som var lat, ga opp, en det ikke var verdt å satse på

Et usikkert kort blant alle de energiske

Når man selv visste at egentlig var man blant de

Man greide det bare ikke lenger

Man var satt i bur

Kunne bare se ut gjennom sprinklene på de som sprang forbi

Men inni var en likedan som før

 

Men jeg har også fått

Fått modenhet og annerledes tanker

Et annet syn på livet

Ser verdien i det å leve

En annen mestringsfølelse

Det er ikke lenger de store drømmene som er viktigst

Det er de nære, de små øyeblikkene av glede

Å kjenne lykken inni seg

Å klare å være takknemlig for alt man har

Ikke grave seg ned i fortid og alt man har mistet

Å finne sin egenverdi, på tross av begrensninger

At man enda er verdifull

Selv med de små bragdene som ingen gidder å telle

Takknemligheten for livet lindrer sorgen

Det ble ikke som vi hadde tenkt en gang for mange år siden

Men på et vis ble det det likevel

Bare på en helt annen måte

Vi måtte ta de tøffe takene først

Først da så vi hva vi egentlig hadde

Det som vi aldri har mistet

En bok der vi får et nytt blankt ark hver dag

Et ark vi kan velge å fylle med de farger vi ønsker

Det er det vi kaller livet

I dag