Hvorfor er vi så redde for hverandre

 

Hvorfor er vi så redde for hverandre

Hvorfor vil vi ikke vise oss svake

Hvorfor er vi så redd for å såkalt mislykkes

Som om vi måler vår verdi i fasader

Vi tviholder på fasaden som om det er det som er mest verd

Livredd for å feile

Hva skjer hvis fasaden rakner og går i oppløsning

Ja hva skjer da

 

Vil vi miste status i samfunnet rundt oss

Ja det vil vi nok siden alle er opptatt av fasader

Men mister vi da de som virkelig betyr noe for oss

Er de så veldig glad i oss hvis de bare er opptatt av vår feilfrihet

Hva kan vi bruke fasaden vår til

Sole oss i glansen av penger, karriere, et vakkert utseende

Men er det det vi er inni oss

Er det det som er lykken

Ja for vi vel være lykkelig

Det er vel det vi higer etter der vi springer forbi de som ligger nede og ser litt foraktelig på dem i forbifarten

De som ikke fikk det til

De som sikkert også en gang gjerne ville ha en vakker fasade

 

Hvem er du egentlig inni deg

Greier du å skape deg et godt liv om fasaden faller

Om du må vise deg sårbar

Et menneskes verdi har ikke noe med fasade å gjøre

Det har med de verdier du bærer på i ditt indre

Det har med godheten og kjærligheten du sender ut

Alle har vi feil og mangler for vi er mennesker, ikke roboter

Så hvorfor er vi så redd for at noen skal se dem

Hvorfor er vi så redd for å tape ansikt

 

Ja for vi er så redd for å tape ansikt, at det blir vår største frykt

Fasaden er selvfølgelig tryggheten vår

Det er forståelig at vi verner om den

Samtidig må vi prøve å ikke la den definere oss som mennesker

For da er vi på ville veier

Vi må se mennesket bak

Vi må se de indre verdiene det mennesket bærer med seg

De som ikke vises på fasaden

Omsorg, godhet, ærlighet, ekthet, kjærlighet, omtanke

Har vi de verdiene, ja da kan vi også tørre å vise oss sårbare

Vise at vi er et ekte verdifullt menneske

I dag

 

 

 

Du må være klar over at jeg er ikke deg

 

Du må være klar over at jeg er ikke deg

Jeg vil aldri tenke det samme som deg

Jeg vil aldri gjøre det samme som deg

Vi vil se forskjellig på alt vi opplever

Vi vil ha ulike ønsker for livet vårt

Slik er det med alle mennesker

Vi er skapt ulike med ulike egenskaper

 

Det vi skal er er å utfylle hverandre

Vi skal samarbeide

Du med dine sterke sider og jeg med mine svake

Og motsatt

Sammen kan vi være et felleskap

Det handler ikke om hvordan vi ser ut

Vi er høye, tynne, tykke, smale, vi er mennesker

 

Sammen er vi verdenshavet av energier

Små dråper hver for oss, sammen er vi sterke

Vil vi så ha et rent hav eller et forurenset

Vil vi ha et hav av hat eller kjærlighet

Tenk på hva din lille dråpe inneholder

Fyller du den med gode ord og gjerninger

Eller sender du ut det som slett ikke godt er

 

Hvordan velger du å fremstå

Hvilken side vil du vise dine medmennesker

Vil de være glad for å se deg eller vil de snu seg bort

Vil de føle du trekker dem ned eller bygger dem opp

Hvem er du, hvordan er du

Når du åpner munnen, hva er det du sier

Er det noe som vil gjøre godt for et medmenneske du møter

Eller deler du det som vil gjøre dagen deres litt vanskeligere

Hele tiden har du valg

Store valg

Hvordan påvirker du de du har rundt deg

De du har der real life, de du har på sosiale mediea, de du har som du tenker på og sender dine energier

Hva åpner du for, hva gir du dem

 

Er det kjærlighet i alt du gjør

Eller er det fordømmelse og svik og negativitet

Er du klar over hvordan du med det, kan ødelegge et annet menneskes dag

Hjelpe vedkommende til å føle frykt eller se svart på sin tilværelse

Og er du klar over hvor mye du ødelegger for deg selv, samtidig som du tråkker på en annen

Gå ut i verden og spre kjærlighet

Kun glede og kjærlighet og omsorg

Fyll dråpen din med godhet og varme ord

La den bli så stor at det renner over og ut i verdenshavet

Sammen gjør vi da verden vakrere

I dag

Har du smakt på frykten

Har du smakt på frykten

Har du latt den fylle kroppen din

Smyger den seg inn uten at du er helt klar over at den kommer

Tar den over kroppen din så du ikke får puste

Føler du at mørket stjeler kroppen din

Har du smakt på frykten

La den gå

La den gå i dag

Lær deg å elske frykten din

Frykt liker ikke kjærlighet

Når du lar kjærligheten fylle kroppen din, da må frykten vike

Frykten liker ikke kjærlighet

Da må den vike

Pust

Dra pusten, kjenn at du puster

Kjenn at det er liv i deg

Kjenn at hjertet banker

Når hjertet banker, da lever du

Pust

Dra pusten, kjenn at du puster

Pust liv i egen kropp’

Pust kjærligheten inn i kroppen din

Du lever

Kjenner du det

Kjenner du at du lever

Ta kontrollen over egen kropp

Vær din egen sjef

Vis frykten at du lar kjærligheten fylle kroppen din

Her er det ikke rom for noe frykt

La den gå

Her er ikke rom for noe frykt

I dag

Noen dager er bare sånn

 

 

Noen dager er bare sånn

Som om vi er kommet i en spiral som spinner nedover

Som om vi graver oss ned i bakken

Isteden for å fly høyere og høyere

Det er som om take off knappen ikke fungerer

Vi står og trykker og trykker men kommer ikke avsted

Ja sånn føles det noen dager

 

Men det er da vi må huske

Det kommer nye dager

Det kommer annerledes dager

Det kommer dager når vi flyr høyt

Høyt høyt der oppe

Tja, kanskje er vi ikke i luften så lenge av gangen

Likevel føler vi alt blir lettere

Vi puster lettere

Vi smiler og ler

Vi føler ro inni oss

Slik er det også noen dager

Se solen skinner

I dag

Ja en dag skal jeg

Ja en dag skal jeg

Jeg skal møte deg på butikken

Jeg skal gi deg en god klem

Ta godt rundt deg

Hvorfor

Bare for å vise at jeg setter pris på deg

Og fordi jeg har muligheten

 

Ja en dag skal jeg

Jeg skal ut og reise

Reise til land langt unna der jeg bor

Jeg skal suge til meg nye impulser

Kjenne forventningen i det jeg er på vei

Vente på å dra med reisefeber fordi jeg gleder meg

Hvorfor

Jo fordi jeg elsker å være i bevegelse

Elsker å snuse inn fremmed atmosfære, se nye mennesker

Og fordi jeg har muligheten

 

Ja en dag skal jeg

Jeg skal sette meg i bilen og bare kjøre avgårde

Helt impulsivt bestemme at nå tar vi en helgetur

Ut i det blå, dit vi har lyst

Bo på hotell, spise god mat

Sitte på kafé og se på folkelivet

Mate endene i parken og bare kjenne fred

Hvorfor

Jo fordi jeg elsker å være impulsiv

Og fordi jeg har muligheten til det

 

Ja en dag skal jeg

Jeg skal invitere venner til selskap

Jeg skal lage god mat og servere god drikke

Vi skal sitte ute på balkongen

i sitter under tak, så om været er litt rufsete, ja det ler vi bare av

Vi setter på varmelampe og vi koser oss

Hvorfor

Jo fordi det er noe av det som beriker livet mitt

Og fordi jeg har muligheten til det

 

Ja en dag skal jeg

Jeg lengter

I dag

Hele tiden alle andre

 

 

Hele tiden alle andre

Alle andre sier

Alle andre gjør

Hvorfor det

Hvorfor skal vi være lik alle andre

Hvorfor skal vi se likedan ut

Hvorfor skal vi mene det samme

Hvorfor skal vi gjøre det samme

Hvorfor skal vi herme

Hvorfor skal vi hevne

Hvofor skal vi være likedan

Hvorfor ikke finne ut hvem du er

Hvem er du

Hva skiller deg fra andre

Har tiden nå kommet til å stå frem med hvem du er

Ser du nå hensikten bak  det du har erfart

Alle kampene du har kjempet

Alle tårene du har grått

Hvor har det ført deg

Hvor er du nå

Er det nå på tide å komme ut av hulen din

Komme ut som akkurat den du er

Kanskje du titter forsiktig ut

Kanskje du hopper ut

Her er jeg

Sånn er jeg

Dette er meg

Ser du meg

Er tiden nå inne til å la slørene falle

Er tiden nå inne til å stå i din egen kraft

Er tiden nå inne til å vise verden hvem du virkelig er

Ja, det er varmt og trygt inni din lille hule

Men er tiden nå inne til å komme ut

Er tiden nå inne til å si ok, det mener du, det gjør ikke jeg

Jeg står i min egen kraft

Jeg har mine egne meninger

Jeg lar meg ikke tråkke på

Jeg lar meg ikke kue av noen

Jeg vet hvem jeg er

Jeg følger mitt hjertes røst

Jeg er her for deg

Vil du ha meg som jeg er

I dag

 

Hva er det som skjer sier hun

 

Hva er det som skjer sier hun

Hva er det som skjer

Alle ordene som ble sagt

Hva gneldrer du om

Uff hvor du maser

Du høres så sint ut

Hva er det med deg nå da

Kan du ikke være stille

 

Det sa de

Hun trodde på de

Hun trodde det var sant

Hun lot ordene deres forme henne

Trå forsiktig, ikke si det du mener hele tiden

Du er så annerledes

Hva skal jeg gjøre

Jeg vil jo bare de skal være glad i meg

Jeg får ikke til å være slik de ønsker jeg skal være

Så hjelp meg da

Jeg vil bare være snill

Men jeg når ikke frem

Jeg gråter

Jeg når ikke frem

De vil ikke ha meg slik jeg er

 

Så la de gå

Jeg kan ikke være slik de ønsker jeg skal være

Jeg må være den jeg er skapt til å være

Da får jeg heller gå alene

Jeg må bare være alene

 

Jeg må lære meg å være meg selv

Jeg må lære å bli glad i meg selv

Ja jeg er annerledes

Det er sånn jeg er skapt til å være

Jeg må lære meg å elske meg selv

Jeg ser meg selv snakke

Jeg hører meg selv snakke

Jeg hører ordene

Jeg hører min egen stemme

Den sinte, masete, gneldrete, sytete stemmen som ingen ville ha

Ja vel, her er jeg

Dette er meg, jeg må bare være den jeg er

Ordene vil ut og jeg sier de

 

Det er da det skjer det underlige

Det hun ikke klarer å forså

Det er noe som har skjedd

Hun hører de si

Du har så behagelig en stemme

Du er så god å høre på

Det er så beroligende når du snakker

Hun gråter

Hva har skjedd

Jo hun er blitt den hun egentlig er

Hun har trådd ut av skyggene

Nå er hun seg selv

Endelig er hun seg selv

I dag

 

Alt ble med ett så nært meg

 

Alt ble med ett så nært meg

Som om tiden ikke eksisterer

Alle reisene, stedene, byene

Alle opplevelsene

Det er som om energiene samles

Som om alt er på plass inni meg

Som om jeg bare kan lukke øynene og være der

 

Jeg ser de inni meg

Menneskene

Den gamle mannen på Kreta

Kvinnen som gråt i Puerto Rico

Hun som jobbet med å finne hjem til hunder i Mexico

Den søte kelneren som bestandig ventet på oss, ivrig og blid

 

Jeg ser alle vi møtte i sommer

Alle de fine menneskemøtene

Jeg ser alle  kirker vi har besøkt

Glassmaleriene, statuene, atmosfæren

Alle stedene vi har sittet bare for å nyte øyeblikket

Jeg ser havet

Soloppgang og solnedgang

Mennesker og trafikk

Små trange gater og gamle bygninger

Klær som henger til tørk

Små luftebalkonger, der et par planter klorer seg fast

Kattene og hundene i gatene

Alle selgerne som gjerne vil ha deg inn

 

Det er som om alt er hos meg

Alt på en gang

Jeg sukker av velvære

Jeg lengter

En dag er jeg der igjen

I bevegelse, i flyt, i læring og sansing

Alt er energi

Energi er her for alltid

Derfor vil jeg aldri miste minnene

Selv om jeg ikke husker, vil kroppen min huske

Akkurat nå

I dag

 

 

Vil man noen gang være fornøyd

Vil man noen gang være fornøyd

Ikke alt er blitt som man har tenkt det skulle bli  i livet

Men hvor lite visste man egentlig om hva livet var når man var ung

Alle snubletrådene som blir lagt ut

Hvor mange fjell man må bestige

Hvor mange grøfter man faller ned i

Hvor mange dager som er svarte som natten

Ingenting vet man i det man kommer til jorden

 

Man lærer seg å gå

Skritt for skritt tar livet til

Mange møter stengsler og lås allerede når de trår sine barnesko

Andre slipper lettere unna

Men hindringer er der for alle

Erfaringer man må gjøre seg enten man vil eller ei

De kaller det livets skole

 

Så står man der etterhvert og skal gjøre opp regnskapet

Hvor trådde man feil, hva  ville man ha ugjort, hvor skulle man handlet annerledes

Hva skulle man sagt eller ikke sagt

Hvordan vil regnskapet se ut

Så spør man seg selv hva er viktigst

Plutselig en dag er det over

Er det viktigst å gruble på alt som var, alt som ikke burde være

Eller er det å gripe etter det man har

 

Fokusere på det som godt er

Fremelske, fremsnakke, holde fred, elske seg selv og andre

Det er ikke alt som kan være perfekt

Vi får ikke alt vi ønsker oss

Det er ikke slik livet er, så hvorfor streve så hardt for å nå det umulige

La oss heller favne det vi har

Det vi har her og nå

Vi kjenner ikke morgendagen noen av oss

Alt vi har er her og nå

I dag

 

 

Av og til blir jeg lei av å føle

 

Av og til blir jeg lei av å føle

Ja å føle alt det gode liker vi jo

Glede og kjærlighet og takknemlighet og alt det fine livet har å by på

Men så kommer melankolien smygende mellom der

Det er som når du spiser middag og er mett men du har plass til dessert, som liksom siger innimellom det andre

Slik kommer også nedstemtheten sigende inn

Som en tåkedis som legger seg rundt det hele og skjuler alt som bra er

Den kommer med skifte av årstider når energiene endres

Når lyset kommer tilbake etter vinteren

Men også i det høstmørket lurer rundt hjørnet

Det er liksom ingen måte å holde det unna på

Du blir like overrumplet hver gang

Du river deg i håret og roper nei jeg vil ikke

Du trenger ikke å komme nå

Det er ikke noe som har skjedd

Det er ikke noe som opptar tankene mine som skaper uro

Nei det bare trenger seg på, snurrer seg rundt deg og holder deg fast

 

Å godta at det er sånn, er første bud

Å ikke lage årsaker bak er neste

Å ikke gi noen skylden er også viktig

Ja nå er du kommet og jeg må bare finne meg i det

Du får slå deg ned

Men her får du hverken mat eller drikke

Du får ikke nære deg på meg for jeg bryr meg ikke om deg

Du får bare være her til du blir lei og går igjen

Jeg har forstått at jeg må ta imot deg når du kommer

Men jeg har også forstått at hvis jeg ikke mater deg, så går du raskere

Jeg har nemlig lært deg å kjenne

Du er ufarlig

Jeg er ikke redd deg lenger

I dag