Alle bærer vi på en skattekiste av visdom

Dypt inne i oss vet vi

Men ofte legges et slør over den kisten

Det gjør oss blind så vi ser ikke

Opplevelser og erfaringer stenger veien

Visdommen blir fortrengt, innestengt

Sakte men sikkert må vi rydde vei

La lyset trenge igjennom

Finne ut hvem vi egentlig er

 

Egentlig er vi nemlig ren kjærlighet

Alle som en

Men livet sparker ofte beina under oss

Det trenger seg på, tramper oss ned i søla

Vi kjemper for vår tilværelse

Og visdommen blir mer og mer gjemt bak lag på lag med smerte

 

Så hvordan finner vi den igjen

Jo det første vi må gjøre er å tillate

Vi må si høyt og tydelig ja inni oss

Lege sårene i hjertet vårt

Åpne det ut mot verden

Lage fri flyt på å gi og ta

 

Si ja til oss selv

Forstå at vi er den viktigste personen i vårt liv

Vi har ansvaret for å ta vare på oss selv

Gjør vi ikke det, kan vi heller ikke hjelpe andre

Når vi finner vår visdom, når vi oppdager storheten vår, skaperevnen vi har til det som godt er

Ja da kan vi hjelpe andre

 

Når vi velger å neglisjere våre behov

Tråkke oss selv ned, da ødelegger vi for oss selv

Vi fortjener sikkert ikke bedre, sier vi

Jeg skal sikkert være her nede hele livet

Det er opp til deg selv å ta tak

Igjen tilbake til ordet tillate

Det er første bud

Du må tillate å elske deg selv

Du må tillate deg å åpne hjertet ditt

Du må tillate deg å være deg selv

Når du gjør det fullt ut, vil skattekista di åpnes

Enkelt, nei, ting tar tid, vær tålmodig

Men først må du si ja

Du må si ja til deg selv

Ja til å elske deg selv

Du er den viktigste personen i ditt liv

I dag