Samvittighet

 

Samvittighet

Hva er egentlig det?

Vi kan ha god eller dårlig samvittighet.

Vi kan si at noen mangler samvittighet

Men hva er det egentlig

Jo det er valg vi tar om hva vi skal føle

Det har egentlig ikke noe med det vi gjør

Det har med det vi føler om det vi gjør

 

Vi kan gjøre ting for å få god samvittighet etterpå

Er ikke det egentlig tull

Kan vi ikke bare gjøre de tingene fordi det er noe man bør gjøre

 

Vi kan ha dårlig samvittighet for ting vi burde gjøre men ikke gjør

Er ikke det enda mer tullete

 

Vi får ikke gjort mer eller mindre uansett hvordan vi velger å føle

 

Vi skjønner ikke hvordan noen kan ha samvittighet til å påføre noen noe vondt

Vel, å påføre noen noe som skader dem, det skal vi bare ikke gjøre

Ferdig med det liksom

 

Samvittighet er egentlig et tulleord

Synes jeg

Enten gjør du det eller gjør du det ikke

Du trenger ikke svinge høyt eller lavt i følelser

I dag

Fortid

 

Fortid

En ganske så enkelt ord

Hvorfor lar vi så ofte fortiden bestemme fremtiden

Hvorfor er det den som får styre alt vi gjør

Jo fordi vi lar hjernen regjere

Hjernen handler etter det den har lært og erfart

Den staker opp kursen og vi dilter etter som en marionett dukke uten egen vilje

Helt til vi en dag sier stopp

Fortid er over

Den må legges bak oss

 

Så må vi ta over roret på skuta selv

Vi må legge om til ny kurs

En kurs vi ønsker

Reise til nye steder

Tråkke opp nye spor i hjernen vår som gagner oss bedre

La det gamle ligge igjen bak oss

Det er fortid

La oss heller gripe dagen og gjøre den til vår egen

I dag

 

Motstand

Jeg har lovt meg selv å ta ned noen ord hver dag på ferie.Ord som kommer dalende der og da. En skriveøvelse.

 

Dag 1:

Du er sliten nå ikke sant

Dag 2:

Jeg er ikke normal

 

 

Motstand

Ofte har vi motstand mot endring

Til og med når vi vet at det kan bli til det bedre

Det er bedre å la alt være som det er

Å slippe å ta stilling til noe nytt

Vi vet hva vi har, ikke hva vi får

Vi stritter heller imot

 

Ofte velger vi også å ikke se

Vi ser andre, men vi ser ikke oss selv

Ofte gjør vi nemlig akkurat det vi klandrer andre for

Kanskje i en annen innpakning, men likevel den samme handlingen

Til og med dårlige vaner beholder vi

Vi vet så inderlig vel at de ikke gagner oss

Likevel stritter vi i mot

Vi tviholder på det gamle

 

Så hvorfor er det sånn

Hvorfor denne motstanden

Jo fordi vi er mennesker

Vi er ikke roboter som handler automatisk

Vi er bunter av tanker og følelser

Vi har en ryggsekk med fortid

Alt dette preger oss

Vi gjør så godt vi kan

Forlang ikke mer av oss enn vi greier

I dag

 

 

 

Det er så merkelig en følelse

Det er så merkelig en følelse

Som om jeg er satt fri

Jeg spør meg satt fri fra hva

Nei si det jeg får ikke svar på det

Utålmodig grubler jeg

Hva skjer hva skjer

Nei det må tiden vise

 

Men det er som om det er åpnet en luke inni meg

En luke til noe jeg ikke vet hva det er

En frihet jeg før ikke har kjent

Eller en ny side av meg selv

Det er som om jeg har funnet et nytt lag i skattekisten min

Langt inne i sjelen

Som om jeg har avduker noen farger jeg før ikke har sett

 

Så hva bruker jeg det til spør jeg

Vil det vare skal tro

Eller er det igjen bare små øyeblikk som farer forbi

Små øyeblikk jeg kan nyte før jeg igjen møter et fjell som skal forseres

Ja du verden det har vært mange fjell

Små hauger og stupbratte fjellsider man føler man umulig kan komme seg over

Men så er man plutselig igjen i en vakker dal

Med nye farger i sekken

 

Det er så forunderlig en følelse

Det bobler som i champagne brus

Jeg har vinger

Jeg tror jeg kan fly

Fly på energienes vinger

Kontakt med den jeg virkelig er

Uten staffasje, uten maske

Bare er jeg

Meg

I dag

 

Det er som om jeg bevisst velger å stå utenfor 

 

Det er som om jeg bevisst velger å stå utenfor

Selv om jeg er velkommen inn

Som om jeg er avhengig av å gå veien alene

At jeg føler det er der jeg finner min plass

Ikke styrt av regler

Kun etter stemmen i hjertet

 

Så hvorfor er det blitt sånn

Hvorfor er jeg ikke et flokkdyr

Jeg er jo sosial

Jeg er svært glad i mennesker

Likevel trekker jeg meg unna

Det går fint til et visst punkt, men så deler veien seg

Og jeg velger en liten nesten usynlig sti

Den er så ufremkommelig at jeg kan ikke se hvor jeg er på vei

 

Likevel har jeg en indre radar

Jeg kan gå med lukkede øyne i trygg forvissning at jeg finner frem

Jeg trenger ingen ledestjerne

Ingen guruer som vil tilbes

Bare min indre gps som viser vei

Heller ingen store drømmer som holdes som en gulrot fremfor nesen min

Bare en indre stemme som hvisker hvor jeg skal sette føttene

 

Det er slik min vandring er blitt

Jeg møter venner på veien, gode venner

Jeg vet de er der for meg når jeg ønsker det

Det er fint

Men jeg ønsker mer

Jeg ønsker ikke ferdig asfalterte brede veier som er ferdig tilrettelagt for meg

Nei, jeg vil heller lete etter veien selv

Den veien som jeg skaper selv

Der jeg kan dyrke mine egne tanker

Være undrende og skapende

Det er min vei

Så sier jeg hei når vi møtes, så kjekt å se deg

Vi slår av en prat, vi deler opplevelser

Kanskje tilbringer vi litt tid sammen

Før jeg igjen tar veien fatt

Videre, hele tiden videre

Aldri stillstans for lenge av gangen

Være i bevegelse

Det er fint

Det er den jeg er

I dag

 

 

Jeg bestemmer meg En dør må lukkes

Jeg bestemmer meg

En dør må lukkes

Hvorfor spør du kanskje

Hvorfor nå

Har det skjedd noe spesielt sier du

Nei svarer jeg, jeg kjenner bare at tiden er inne

 

Hvor går du spør du

Jeg vet ikke svarer jeg

Jeg vet ikke hvor veien går

Jeg må bare lytte til hjertet mitt

Det hvisker at jeg skal videre

Det sier lukk en dør for en ny er på vei til å åpnes

 

For å kunne åpne den sier hjertet mitt, må du først lukke den gamle

Du må lukke den helt igjen

Du må avslutte det kapittelet for nå skal du begynne med noe helt nytt

Jeg kjenner gleden boble inni meg

Jeg elsker nye dører som skal åpnes

Det er spennende når jeg ikke ser den

Når jeg ikke vet hva som venter meg

 

Tillit er et nøkkelord

Ja jeg har tillit

Jeg tar dagene som de kommer

Hvor lang tid det vil ta før neste dør åpnes, det vet jeg ikke

Om den er lukket eller om den allerede står på gløtt

Det jeg vet er at foreløpig holdes den skjult for meg

Det er ok, jeg har god tid

I dag

 

Alle bærer vi på en skattekiste av visdom

Alle bærer vi på en skattekiste av visdom

Dypt inne i oss vet vi

Men ofte legges et slør over den kisten

Det gjør oss blind så vi ser ikke

Opplevelser og erfaringer stenger veien

Visdommen blir fortrengt, innestengt

Sakte men sikkert må vi rydde vei

La lyset trenge igjennom

Finne ut hvem vi egentlig er

 

Egentlig er vi nemlig ren kjærlighet

Alle som en

Men livet sparker ofte beina under oss

Det trenger seg på, tramper oss ned i søla

Vi kjemper for vår tilværelse

Og visdommen blir mer og mer gjemt bak lag på lag med smerte

 

Så hvordan finner vi den igjen

Jo det første vi må gjøre er å tillate

Vi må si høyt og tydelig ja inni oss

Lege sårene i hjertet vårt

Åpne det ut mot verden

Lage fri flyt på å gi og ta

 

Si ja til oss selv

Forstå at vi er den viktigste personen i vårt liv

Vi har ansvaret for å ta vare på oss selv

Gjør vi ikke det, kan vi heller ikke hjelpe andre

Når vi finner vår visdom, når vi oppdager storheten vår, skaperevnen vi har til det som godt er

Ja da kan vi hjelpe andre

 

Når vi velger å neglisjere våre behov

Tråkke oss selv ned, da ødelegger vi for oss selv

Vi fortjener sikkert ikke bedre, sier vi

Jeg skal sikkert være her nede hele livet

Det er opp til deg selv å ta tak

Igjen tilbake til ordet tillate

Det er første bud

Du må tillate å elske deg selv

Du må tillate deg å åpne hjertet ditt

Du må tillate deg å være deg selv

Når du gjør det fullt ut, vil skattekista di åpnes

Enkelt, nei, ting tar tid, vær tålmodig

Men først må du si ja

Du må si ja til deg selv

Ja til å elske deg selv

Du er den viktigste personen i ditt liv

I dag

 

Hele tiden alle andre

Hele tiden alle andre

Alle andre sier

Alle andre gjør

Hvorfor det

Hvorfor skal vi være lik alle andre

Hvorfor skal vi se likedan ut

Hvorfor skal vi mene det samme

Hvorfor skal vi gjøre det samme

Hvorfor skal vi herme

Hvorfor skal vi hevne

Hvofor skal vi være likedan

Hvorfor ikke finne ut hvem du er

Hvem er du

Hva skiller deg fra andre

Har tiden nå kommet til å stå frem med hvem du er

Ser du nå hensikten bak  det du har erfart

Alle kampene du har kjempet

Alle tårene du har grått

Hvor har det ført deg

Hvor er du nå

Er det nå på tide å komme ut av hulen din

Komme ut som akkurat den du er

Kanskje du titter forsiktig ut

Kanskje du hopper ut

Her er jeg

Sånn er jeg

Dette er meg

Ser du meg

Er tiden nå inne til å la slørene falle

Er tiden nå inne til å stå i din egen kraft

Er tiden nå inne til å vise verden hvem du virkelig er

Ja, det er varmt og trygt inni din lille hule

Men er tiden nå inne til å komme ut

Er tiden nå inne til å si ok, det mener du, det gjør ikke jeg

Jeg står i min egen kraft

Jeg har mine egne meninger

Jeg lar meg ikke tråkke på

Jeg lar meg ikke kue av noen

Jeg vet hvem jeg er

Jeg følger mitt hjertes røst

Jeg er her for deg

Vil du ha meg som jeg er

I dag

Kle av deg

 

Kle av deg

Kle av deg huden din

Vær hudløs

Fasadeløs

Hvem er du da

 

Hvem er du egentlig

Hvem er du uten fasade

Tør du å vise oss deg

Det er nemlig der det vakre er

Det vakre stråler ut gjennom øynene dine

Den du er som menneske

Ikke hvordan du ser ut

Men hvilken utstråling du har

 

Hører du hjertet ditt tale til deg

Slipp fasaden din roper det

Vær hudløs og naken, uten staffasje og pynt og fjas

Se deg selv

Se hvor vakker du er

Inni deg, innerst i sjelen din

 

Omfavn kjærligheten til deg selv

Grip dagen din, gjør den god

På tross av begrensninger

Ha ikke fokus på alt du ikke mestrer

Se heller alt du gjør

Alt du kan

Vær der for dine medmennesker

Vis dem hjertet ditt

Vis dem at du er der for dem

Vær et medmenneske

Bruk erfaringene dine

Vær et lys i andres liv

Det er så mange som føler flammen deres er så svak

Vær der for dem og hold lyset for dem

Da vil du se deg selv i den flammen

Ikke noe gjør deg vakrere

I dag

Hvordan skal jeg kunne forlange at andre skal se meg

Hvordan kan jeg forlange at du skal kjenne meg

Jeg kjenner jo ikke meg selv

Stadig vekk blir jeg forbauset

Stadig vekk blir jeg fortvilet

Stadig vekk må jeg finne meg i at nye ting dukker opp

Nye begrensninger jeg har lagt der

Saboterende tanker

Jeg vet hvordan det skal gjøres, men gjør det ikke

Jeg ser lett hvordan andre skal gjøre det

Jeg ser ikke meg selv

Stadig vekk blir jeg fylt av glede

Stadig vekk blir jeg fylt av kjærlighet

Stadig vekk blir jeg fylt av takknemlighet

Lykkelige øyeblikk der jeg kjenner at nå er jeg meg

Dette er meg

Det er sånn jeg er folkens

Hei hei ,ser dere meg

Ser dere her er jeg

Ser dere hvor jeg flommer over av glede, takknemlighet og kjærlgihet

Ser dere at det lyser av meg

Hvordan skal jeg kunne forlange at andre skal se meg

Hvordan skal jeg kunne forlange hvordan andre skal behandle meg

Jeg er jo stadig i endring

Den jeg var i går

Den er jeg ikke i dag

Hvem jeg er i morgen, ja det vet jeg ikke i dag

Alt jeg vet er hva jeg er nå

Akkurat her og nå

Eller kanskje jeg ikke vet det en gang

Stadig like forundret over hva man finner i sitt indre

Er dette meg

Jeg er da ikke sånn

Eller er jeg det

Hvem er denne personen inni der

Langt inni der

Inne i sjelen

Har jeg kommet ut nå

Er det mer der skal tro

Har jeg nå kommet til kimen av hva jeg er

Hva vil jeg

Hvem er jeg

I dag