Hva hvis vi lar livet komme til oss istedenfor at vi springer foran det
Er det ikke det vi gjør?
vi springer og springer mot det vi enda ikke ser
Istedetfor å vente og se hva som kommer
Vi vil vite alt som skal skje, enda det er umulig
Vi bruker opp tiden vi har, på å tenke på fremtiden
Istedetfor å være tilstede akkurat nå
Slik sliter vi oss ut med å streve etter noe som kanskje ikke kommer i det hele tatt
Hva hvis vi lener oss tilbake og puster rolig
Hva hvis vi er tilstede akkurat her og nå
Greier vi det?
Greier vi å la livet komme til oss
Istedetfor at vi ser fremover og bakover
Ja for ofte lar vi også fortiden styre oss
vi er roboter som går på autopilot
Vi følger gamle mønstre i hjernen og de tråkker vi om og om igjen
Ubevisst, uten å se hvorfor
Så hva hvis vi nå stopper litt opp
Vi puster rolig
Vi fokuserer på det vi gjør akkurat nå
Morgendagen er ikke kommet enda, vi er her akkurat nå
Hva gjør du akkurat nå?
La livet komme til deg, ikke prøv å være der før det har kommet
Ja, jeg vil prøve det
Jeg vil prøve å ha fokus på dagen i dag
Akkurat nå
I dag
Ps fryktelig vanskelig
jeg er enig med deg ,hvorfor ikke la livet komme til oss,hos oss snakker vi ofte om det ,vi har kommet til en alder der vi ikke orker å springe etter livet selv lenger :=))
Ja men jeg får det ikke helt til. Dette å bare være her akkurat nå 😄
Der satte du ord på det, på det som har skjedd…uten at jeg tenkte det var slik. Nå har jeg en ring, et åpent tomrom forma som en ring, foran meg, gjennom det kommer livet imot meg. Slik er det mange ganger nå, ikke alltid. For jeg springer ikke like mye foran lengre.
Jeg har ikke fått det til enda 😄