Foto Tone Veiulfsen

Som en sommerfugl som har gått gjennom stadiet av å være en larve som spinner en kokong rundt seg for å skape et trygt rom for den nye skapelsen. Når transformasjonen er gjennomført vil sommerfuglen instinktivt begynne å bryte ut av skallet som er blitt for trangt. Idet kokongen krakkelerer kan den ikke repareres, sommerfuglen kan ikke lenger late som om den er en hjelpesløs larve, den er blitt en helt ny skapning og en helt ny faune åpenbarer seg. Den kan ikke trekke vingene tilbake og bli det den var, da dør den i det trygge rommet som ikke kan romme en sommerfugl. Gro- Helen Tørum

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

https://www.facebook.com/grohelentorum

Menneskets bevissthet er i ferd med å endres

Vi går inn i en ny tid

Vi har lagt bak oss informasjons og teknologistadiet

Selvfølgelig vil det fortsette, men nå vil vi ha mer

Vi vil ha følelser, vi vil kjenne at vi lever

Tiden med karrierer og vakre fasader og higen etter alt vi kan kjøpe oss har ikke gitt oss det vi lengter etter

Flere og flere finner ut at det er ikke der lykken ligger

Nå ser vi innover i oss selv

Vi begynner å skjønne at det er oss selv som er nøkkelen til et godt liv

Det er vi selv som skaper hverdagen vår

Vi er herre over egne tanker

Vi forstår mer og mer at vi må åpne hjertene vår for kjærlighet

For medmenneskelighet, for sjelelig kontakt, for sansene våre, for omsorg og glede

Ved å lære oss våre indre kvaliteter blir vi slett ikke egoister som mange tror

Nei, ved å ta vare på oss selv og bli glade i oss selv, har vi mye mer å gi til de rundt oss

Vi vil stråle på en annen måte

Energiene våre endres

Det vil bli godt å være sammen

Det er i forandringens øyeblikk at erkjennelsen skapes

Et skritt inn i en ny tilstand endrer alt

Så lenge jeg levde i uvitenhet hadde jeg fungert

Men jeg hadde ikke levd

Paulo Coelho

Foto Tone Veiulfsen

Det er ikke mer enn for et par år siden at man nesten ikke kunne nevne healing eller åndelighet

Jeg hadde ingen å snakke med om disse temaene

Nå samles vi den ene etter den andre i sjelelig kontakt

Vi kjenner på  kroppen energiene, forbindelsen mellom oss

Vi sorterer hvilke energier vi vil være sammen med og hvem som ikke er riktig for oss på dette tidspunktet

Barna får komme mye lettere  frem med sansene sine

Nå  blir de hørt på en annen måte enn før

De trenger ikke å stenge av lenger fordi de blir mistrodd

Jo, fortsatt er vi ikke helt der, men vi er på vei

Jo flere som åpner opp, jo raskere går det og jo sterkere blir energiene

Det brer seg som ringer i vann

En enkel transformasjon er det ikke

Man merker det fysisk, forvandlingen fra å ligge i kokongen til å bli en fullt ferdig sommerfugl

Aldri har vi vært sykere enn i dag

Vi kjenner på vondter både her og der

Det må vi tåle

Stresset i hverdagen i dag gjør også folk syke

Vi er ikke lagd for å springe etter klokka på den måten vi gjør i dag

Kroppene våre går i alarmberedskap 24 timer i døgnet

Vi proppes med negativ propaganda og informasjon hele døgnet

Det bryter oss ned

Vi vil snu trenden

Vi vil ha mer indre ro

Vi vil ta i bruk våre sanser

Vi vil ikke bli overmedisinert og kroppene våre forgiftet

Vi vil ha endring

Vi er på vei inn i en ny bevissthet

Det vil ta tid

Det vil gå generasjoner

Flere og flere små kokonger vil bli klekket

Vi hakker oss løs bit for bit

Vi biter i oss smerte, vi slipper løs følelser

Vi åpner opp for sansene våre

Vi finner hverandre

Vi møtes og forenes i energiene

Og ringene brer seg mer og mer

Ringene brer seg utover verden

Det er ikke bare her i lille Norge vi transformeres

Hele verden går inn i en ny bevissthet

Vær obs på hva du er med på å skape

Hva skaper du med dine tanker

Det blir ingen gjerning uten en tanke bak

Har man først kommet ut av kokongen, er det ingen vei tilbake

Fly fly lille sommerfugl

I dag

Følg Lillasjel på facebook: https://www.facebook.com/Lillasjel

Ari har gjort det igjen han

Han har skapt debatt

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Hva synes dere om antrekket

Kan man gå i dette da

Han gjør det for å få oppmerksomhet

Ser han ikke hvor dum han ser ut

Er dette høstens mote

Og tenk på Märtha som må gå ved siden av han

Ja, en stakket stund er jeg så fornøyd med at det er jeg som plukker ut klær til gubben

Så begynner tankene å svirre hos meg da

Som vanlig får en vel si

Hvor mange har hatt mot til å gå på den røde løperen i dette antrekket

Klart at han liker oppmerksomhet

Det gjør jeg og det, men jeg hadde aldri turt

Tenk å være så trygg på seg selv at man tør å stikke nesen sin frem gang på gang

Likedan Märtha fruen, hun er like modig hun

Kritikken hagler rundt dem, men de kaster seg ut i det på nytt og på nytt

Hva vi synes om klesdrakten betyr ingenting

Vi skal ikke like alt

De fleste av oss er redd for å skille oss ut

Vi trenger noen som går foran

Hadde vi ikke hatt det, hadde vi fortsatt trodd at jorda var flat og av vi kunne falle utenfor

Hvilke store oppfinnelser ville vi hatt da

Ville vi sittet her og sladret på et sosialt media der de kan lese det jeg skriver på andre siden av kloden ,i det jeg trykker på en knapp

Hva hvis alle var grå mus som satt og gynget i gyngestolen vår og ikke ville vises

Ikke hadde vi hatt teater, ikke hadde vi hatt musikk, og hva i himmelens navn skulle vi snakket om

Ja, vi har lov til å synes at antrekket til Ari er teit

Selvfølgelig skal vi ha egne meninger

Vi skal jo ikke alle ikle oss rød silkedrakt

Da ville vi jo på nytt blitt lik hverandre

Men jeg sier ære være de som tør

De som er fri nok til å stikke nesen sin inn i ormebolet

Hurra for de som er så modige

I dag

http://lillasjel.blogg.no/1364127274_g_utenfor_rammen.html

www.facebook.com/Lillasjel

Noen ganger ser vi ikke hele bildet.

Vi må bare stole på at veien vi går er riktig, og at bildet åpenbarer seg for oss bit for bit, mens vi går

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Da må vi og huske på å være takknemlig for alt det vakre som blr gitt oss mens vi er underveis

Tekst Mariann Sæther Tokle

Foto Sissel Simonnes

“Du er tross alt verdensmester i å være deg, dersom du våger å stille til start”

Gro-Helen Tørum

https://www.facebook.com/grohelentorum

Jeg tok for noen år siden på meg oppgaven i å bli verdensmester i å være meg

Jeg stilte til start med godt mot

Spennende jobb

Til tider er det hardt arbeid

Banen man springer på har mange kriker og kroker, oppoverbakker og nedoverbakker

Flere ganger har jeg hevet armene for å innkassere seieren

Jeg har vært overlykkelig for å være kommet i mål

Helt til jeg oppdager at mål-linjen er flyttet

Den er rundt en ny sving, jeg kan ikke se den lenger

Den oppdagelsen kan være tung

Man må spenne på seg skoene og psyke seg opp til en ny runde

Det mest frustrerende er at man ikke kan veien

Man vet ikke hvor langt det er eller hvor mange motbakker som er igjen

Det eneste man kan gjøre er å prise seg lykkelig for at man har en postiv innstilling og en tro på å lykkes

Jeg har og tatt på meg flere oppgaver utenom det å bli verdensmester i å være meg selv

Jeg skal utvikle mine sanser, healingevner, klarsynthet og kontakten med den andre siden

Ja, ihvertfall finne ut om noe sånt ekisterer

En sånn åndelig utvikling krever og mye av den fysiske kropp

Man åpner opp i prosesser, mange av de samme prossessene som ved det å lære seg selv å kjenne

Man skal kjenne etter hva man tror på,  hva finnes der ute, hva sier hjertet mitt til dette

Når det gjelder den fysiske kropp har jeg og en oppgave

Prosjektet som heter “bli frisk”

Jeg har frihet til å tenke vidunderlige tanker

Fortidens begrensninger gjelder ikke for meg lenger, jeg er fri

Jeg kan nå bli det jeg er skapt til å bli

Louise Hay

Foto Sissel Simonnes

Det rare er at atl dette henger sammen

Alle disse jobbene henger sammen

Det å bli verdensmester i å være meg selv , det er en viktig del av det å utvikle de åndelige sansene og det å bli frisk

Er det en enkel jobb, nei så sannelig, det er det ikke

Sånn som i dag når jeg våkner opp og kroppen nekter å samarbeide

Den er midt i en oppoverbakke som både er kronglete og bratt

Det er humper i den veien som man ikke ser før man faller ned i dem

I går var jeg på en liten bakketopp og hadde fin utsikt

I dag snublet jeg litt, og visste ikke helt hvordan jeg skulle komme meg opp igjen

Det er da man oppdager det fine med denne veien

Du får hjelp

Jeg sitter foran pc-en og en setning dukker opp

“Hvordan går det med deg”

Det er ikke bestandig man gidder å si så mye om det, å grave seg ned i ting, det hjelper meg ikke

Denne gangen vet jeg at denne personen er sendt meg for å inspirere meg

Vi har ikke snakket på månedsvis, vi kjenner hverandre kun i energiene, men hun følger hjertet og hjertet hennes sender henne til meg, i dag

Jeg sier det som det er

Jeg er motløs, jeg stanger, jeg holder igjen, jeg er litt redd, jeg er usikker

Jeg vet hva jeg vil, men jeg får det ikke til

I løpet av samtalen kommer vissheten

Kroppen min gir meg beskjed om at alle prosessene som har ridd meg i sommer, de har tappet meg

Kroppen vil ha hvile

Ja, jeg kan få friere tøyler innimellom, men mest av alt trenger jeg å hvile

Fortsatt, en liten stund til

Til jeg har fått bearbeidet alle følelsene

Sorgen, savnet, bitterheten, usikkerheten, frykten, motløsheten

Alle følelsene lammer kroppen og den må få hvile når den føler for det

Ok, da blir alt lettere

Jeg takker i ydmykhet over hjelpen som blir sendt meg

Jeg har en liten jobb for at jeg skal komme meg ut av huset, noen timer hver uke

Vel fremme der, møter jeg og medmennesker

Det å sette ord på ting, det gir klarhet

Jeg får overlevert tanken om at “ville det ikke vært litt rart hvis du ikke reagerte,”

Du har hatt en sommer der du har fulgt din mors sykdom og hun har gått bort, ville det ikke vært mer bekymring hvis du ikke hadde kjent det på kroppen

Hadde ikke det betydd at du da kanskje hadde fortrengt følelser

Åha, jo så sannelig

I tillegg får jeg nå hjelp til å bli frisk

I sommer var jeg på Balderklinikken og har nå en lege som følger opp stoffskiftet mitt

Jeg kan slippe frykten ved det å holde på med “bli frisk” kampanjen min helt alene

Det er mye usikkerhet og engstelse som har ledsaget den oppgaven

Jeg kan slippe skuldrene, er ikke alene lenger, jeg er trygg

Ofte når man senker skuldrene etter lang tids bekymring, kan man og få en reaksjon

Det er i forandringens øyeblikk at erkjennelsen skapes

Et skritt inn i en ny tilstand endrer alt

Så lenge jeg levde i uvitenhet hadde jeg fungert

Men jeg hadde ikke levd

Linda Olsson, fra boken Din Godhet

Foto Tone Veiulfsen

Jeg begynner nå på neste etappe i det å bli verdensmester i å være meg

Nok en gang har jeg fått hjelp til veien videre

Jeg har fått nytt mot

Jeg har fått ny visshet om at jeg er på riktig vei

Jeg har fått trygghet igjen

Trenger du hjelp ,be om hjelp inn deg og den vil komme

På hvilken måte den kommer, det er uvisst

Noen ganger må du selv lete etter hjelpen, det er en del av nøkkelen

Det å lære seg å bruke kart og kompass og grave seg frem, steg for steg på egenhånd

Lære om sin egen styrke og visdom

Andre ganger blir hjelpen sendt deg som medmennesker

Vær åpen for å ta imot dem når de kommer

Skal de gi deg innsikt der du står fast, kan det hende du er uenig med dem i utgangspunktet

Det kan og være at de skal vise deg den veien du ikke skal gå

Du må bare være villig til å se det

Jeg er takknemlig for all den gode hjelpen jeg får

Jeg er takknamlig for at jeg er ikke alene

Jeg er takknemlig for at jeg fortsatt går på veien til å bli verdensmester i å være meg

I dag

Når det ser mørkt ut, har vi behov for å oppleve sjelen

Fortell oss derfor om skjønnheten

 Tekst Paulo Coelho

Foto Dag Terje Alnes

www.facebook.com/Lillasjel

Jeg smaker på frykten igjen kjenner jeg

Det har lurt seg inn en liten klump i magen min

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Jeg er ikke så glad i den

Den hemmer meg

Den heter bekymring

Den er ikke min venn

Jeg må nok likevel bli venn med den

Jeg må ønske den velkommen

Heisan, er det du som er kommet på besøk

Hvorfor kom du nå

Ser du ikke at jeg egentlig har hatt nok å styre med i sommer

Jeg har akkurat tatt farvel med min mor

Det er derfor jeg kommer og hilser på, svarer frykten

Jeg  hører sammen med sorgen

Jeg protesterer iherdig, min mor døde jo med fred, det var dette hun ønsket

Ja, hun ønsket det ,svarer frykten, men samtidig kom frykten for dagen i morgen

På nytt kommer jeg på besøk

Husker du ikke hvor redd du ble da du mistet din far, da var du bare barnet

Da kom jeg på besøk og jeg ble boende i deg

Den gangen snek jeg meg inn uten at du helt skjønte det

Du var jo bare barnet, hva visste vel du om livet den gang

Alt du opplevde var at din verden ble snudd opp ned på et øyeblikk

Alt det trygge, ble ikke trygt noe mer

Det var da jeg flyttet inn, frykten for morgendagen er mitt navn

Jeg la meg til helt usynlig og styrte deg uten at du forstod at det var meg

Det er ikke så mange årene siden du oppdaget meg

Du ville ikke ha meg der, du så hvordan jeg styrte livet ditt

Du kastet meg ut

Du brukte flere år med tankevirksomhet for å få kastet meg ut av kroppen din

Du var flink, du snudde hvert et tankemønster som ikke gagnet deg

Det ble ikke plass til meg lenger

Du tvingte meg ut

Nå møtte du døden igjen

Den kom deg for nære

Ja, du har fred med din mors bortgang, du så at hun ønsket å gå

Samtidig så jeg sårbarheten din

Den benyttet jeg meg av og smatt inn igjen

Jeg har ikke den plassen jeg ønsker meg her

Du er blitt litt for sterk for meg

Du anerkjenner min tilstedværelse denne gangen

Det er ikke bra for meg

På den måten, blir det vanskeligere leverforhold for meg her

Anerkjennelse er min største fiende

Jeg har nok en følelse av at tiden i kroppen din blir kortvarig denne gang

Men litt plass vil jeg ha

Jeg vil pine deg litt med redselen din for det som kan skje i morgen

Du har ikke helt taket på det akkurat nå

Jeg sitter som en liten klump i magen din

Den er akkurat så stor at du kjenner den, men den lammer deg ikke

Du vet nemlig at morgendagen kjenner ingen

Den har heller ikke kommet enda

Du har lært deg at å bekymre deg for det som ikke er kommet enda, det gagner deg ikke

Du holder på å bli for sterk for meg

Du holder på å forstå livet

Du holder på å godta at livet, det er her og nå

Akkurat nå vet du at alt er trygt

Det er det eneste du kan vite

Det er det eneste du trenger å vite

Jeg sier derfor takk for møtet, men jeg må nok straks gå igjen

I dag

https://www.facebook.com/Lillasjel

Facebook er en forunderlig ting

Der deler man alt med alle

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Små og store begivenheter

Det er som et samfunn fylt av ulike mennesker

Det som stadig forundrer meg er hvor opptatt vi er av at alle de andre  må være som oss

Eller det er nok ikke bare i sosiale medier

Det er vel ellers også, men det merkes så godt her

Det blir så tydelig

Vi vil at alle skal legge ut ting som vi liker

Mange irritererer seg grønn ovar det andre gjør

Tenk hvor herlig verden hadde sett ut hvis alle hadde vært som meg

Ja, er det det vi ønaker oss

Ønsker vi oss en verden der alle er som oss selv

Hva sier du hvis noen ikke liker det du publiserer

Kanskje noen sitter og ler av det du legger ut i full offentlighet

Ja, mange har ikke vært inne på innstillinger og begrenset, så de legger ut alt de gjør for offentligheten

De er ikke klar over at alle mennesker, med alle hensikter, kan bruke det de har der, bilder av barna,osv

Men det er ikke det jeg skulle skrive om nå

Som vanlig flyter tankene mine videre, vekk fra temaet

https://www.facebook.com/IamWalkingmyTalk?ref=stream

Temaet er : Tror du alle andre vil lese det samme som deg

Er du villig til å forandre deg fordi noen ikke liker det du gjør

Neppe

Hvorfor er du da så interessert i å endre det andre legger ut

Irritere seg, le av, baksnakke, har du sett

Ja, er vi ikke der alle sammen kanskje

Er det noen som er så god og snill at de aldri tenker en negativ tanke

Neppe

For min egen del liker jeg det positive

Jeg er ikke så glad i statuser som slår meg i fjeset om sykdom og negative hendelser, og uffa meg

Jeg ser på facebook som noe jeg hygger meg med

Livets realiteter får jeg i andre medier

I og med at jeg har hele dagen til rådighet for tiden, er jeg mye innom

Leser, lar meg inspirere til blogg, snakker med folk

Når jeg åpnet i dag blir jeg møtt av denne tegningen

 Og disse ordene:

Åh, jeg kjenner allerede det kribler i meg

Herlig

Jeg blar videre og leser: “God morgen . Forfriskende og våkne opp av regnet faktisk. Ønsker alle en strålende dag, er det ingen solskinn ute så får man skinne i seg selv”

Ja, ikke sant, her pøsregner det, så da blir det inneaktiviteter og kos

Jeg er allerede oppmuntret inni meg og blar videre

“”Det er jo helt enormt hvordan posiive nyheter og løsninger strømmer inn til meg-er helt forundret. Deler derfor ut kjærlighet og klemmer til alle på vennelista mi. You are the best”

“Jeg gleder meg til nytt skoleår på verdens beste skole. Herlig ledelse, kjempehyggelige kollegaer og nydelige elever. Lykke”

Nå sier du kanskje at jeg må skjønne at dette ikke er virkeligheten

Det er et glansbilde

Da svarer jeg, ja det skjønner jeg

Men spiller det noen rolle for meg om det stemmer eller ei det som blir skreveet

Vi vet vel at ingenting er perfekt hele tiden

Vi må bare velge hva vi vil ha fokus på

Slike statuser gjør meg glad

De oppmuntrer meg her jeg sitter foran pc-en min alene, for tiden uten jobb og ikke helt frisk

Det er for meg det aller viktgiste

Det lyser opp min dag

Det gir meg den positiviet jeg trenger

Jeg sier derfor takk til alle mine fbvenner som oppmuntrer meg på denne måten

I dag

Vi er ikke så glad i hverdagen

Hverdag er vel egentlig et negativt ladet ord

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Vi higer mot de spesielle anledningene, spenningen , det som er annerledes, det å distansere oss, komme oss litt bort

Hvis vi tenker litt etter

Hvorfor gjør vi det

Jo, er det ikke fordi at det da er godt å komme tilbake til hverdagen igjen

 Jeg er veldig glad i disse lykkelige øyeblikkene som er annerledes

Som på Raumarock, en vakker time med konsert av Matilda

For ikke å snakke om ferieturene våre

Det å være langt borte fra hjemme, legge fra seg alle bekymringer når man kan og bare være tilstede i nuet

Være i annerledesland en stund

Legge bort hverdagen litt

  Nå har jeg vært på ferie og jeg har kommet hjem til møtet mellom livet og døden

Selv om kroppen min på en måte har visst hva som var i vente, er det likevel mye følelser innvolvert i det å ta farvel

http://lillasjel.blogg.no/1375975730_hver_gang_fasttelefon.html

Når man da faller på plass igjen i eget hjem

Man får legge seg sliten i egen seng og sove godt

Tusle seg opp i barfotan søndagmorgen og sette frem litt frokost

Det er igjen tid for å hente inn igjen hverdagen

Jeg setter på en brøddeig, vel vitende at det kommer noen til middag senere i dag, som gjerne vil ha med seg et nystekt brød hjem

http://lillasjel.blogg.no/1360407296_kommunens_beste_brd.html

Jeg har fått bestilling på hjemmelagd lasagne i dag

http://lillasjel.blogg.no/1356257629_lasagne.html

Det er flere som vil hjem til mor

Mors gode hjemmelagde mat og nystekte brød

Det å samle sine nærmeste famile eller venner rundt bordet eller kaffekoppen

Passer vi på å puste litt da

Passer vi på å nyte

Vi som er så priviligerte

Det er så mange som sliter

Det er så mange som ikke har denne muligheten

Det er så mange som står midt oppi kampen mellom liv og død og ville gitt hva de kunne for å være i vår situasjon

Å åpne verandadøren, slippe inn den friske luften

Se fjellene og sjøen

Greier vi å se alt det fine

Greier vi å se hverdagen

Se hvor vakker den er, se alle øyeblikk som kan nytes

Bittesmå øyeblikk som vi legger sammen til et helt liv

Øyeblikk som definerer hvilket liv vi har

Greier vi å se hverdagen må den måten

Se blomstene rundt oss, smilene, sige ned i stolen med et glass vin, høre en sang  vi er glad i på radioen, lese en god bok eller se en film

Av og til trenger vi å komme bort litt

Vi trenger å gjøre noe annerledes

Vi må av og til ha et lite pusterom

Et lite pusterom fra hverdagen

Hvorfor

Jo, for å sette pris på den når vi da er tilbake igjen

For å se hvor priviligerte vi er

For å se alle de bittesmå øyeblikkene av hverdagslykke

For å se at ved å legge merke til de, skaper vi små magiske øyeblikk i eget liv

Det er kun avhengig av oss selv

Vi er med og skaper vår egen hverdag

Lykkelig er du hvis du åpner hjertet så du ser alle de små hverdagsøyeblikkene

I dag

Følg gjerne denne halvgamle helgale kjerringa på facebook:

https://www.facebook.com/Lillasjel

Hver gang fasttelefonen ringer, så tror jeg det er mamma

Ja, jeg har faktisk fortsatt fasttelefon

På den ringte min mor og telefonselgerne

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Nå er mamma gått over til evigheten igjen, så nå er det kun selgerne tilbake

Likevel tenker jeg når den ringer at det er henne

Ja, de som har fulgt meg denne uken, men ikke kjenner meg annet enn gjennom bloggen min, har kanskje forstått det

Forstått at min mor har gått over

Jeg var fast bestemt på at det skulle ikke stå på facebook

Jeg ville ikke ha kondolerer på hele siden min der

For meg føltes det ikke riktig

De som har ønsket det, har sendt meg en privat melding og det har vært fint

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å nevne det i det hele tatt

Det er liksom bare mitt

Mitt private, så privat at det må bare få være i hjertet mitt

Ikke noe jeg trenger å dele med hele verden

Men nå blogger jeg fra hjertet

Jeg blogger til meg selv

Jeg er et følelsesmenneske

Jeg skriver som terapi, som hjelp til egenutvikling

Når jeg satte meg ned å skrive, da kom ordene snikende likevel

De listet seg innpå meg sammen med en tåre eller to

Hun klarte å lure seg innpå nesten alle innlegg jeg har hatt denne uken, unntatt den med svinekoteletter:)

Litt var hun der og, for mange av de rettene jeg har hatt i bloggen min, er fra henne

God hverdagsmat og hjemmebakte brød

Det er vel sånn livet er

Vi legger planer og tror vi vet alt

Vi tror at alt er greit og oppskriften har vi klar

Men av og til går det ikke helt som vi planlegger

Da er det litt viktig å gi seg over til det også

Ikke tviholde på vårt tidskjema og planlegging, men la seg bare lede med

Jeg er jo et følelsesmenneske, de ligger jo utenpå meg, både av den gode sorten og den såre sorten

Jeg gråter og ler om hverandre

Det er jo den jeg er som menneske

Så da sitter jeg her og skriver og tørker tårer

Trist men godt også

Godt at hun fikk slippe mer smerte, hun ønsket seg fred

Hun har nå fått freden hun ønsket seg

Vemodig at det er over

En ny epoke har begynt

Vi ser henne ikke mer med den røde solhatten og rullatoren sin i gatene

Vi hører henne ikke mer fortelle stolt om familien sin og hvor mange barneban og oldebarn hun har

En fargeklatt i bybildet er borte

Gått over i noe annet vi ikke helt vet hva det er

Annet at hun har fred nå

Det vet jeg for det så jeg  med egne øyne der jeg satt ved hennes side, men hennes hånd over min

I går fulgte vi  henne til graven

Det var en fin begravelse

Hun ønsket seg fred og det har hun fått nå

Mange er så redde for døden

Døden er ikke noe å være redd

Det er et fredelig sted

Som presten sa i kirken så har hun kommet hjem nå

Hjem til evigheten igjen

Det er de som sitter igjen som sliter

Det er de som bærer på savnet

Det er da man må fokusere på minnene, det man har hatt , ikke det man har mistet

Så hver gang fasttelefonen ringer, da tror jeg det er henne, mammaen min

I dag

Stå ikke ved min grav og gråt over meg.
Jeg er ikke der,jeg sover ei.

Jeg er de tusen vinder som blåser.
Jeg er solskinn over skogens åser.

Jeg er nysnøens milde kjærtegn.
Jeg er det kalde, friske høstregn.

Når du våkner i et hastig morgenfokk,
er jeg den raske, stigende flokk

Av stille fugl i sirkelflukt,
jeg er stjerneglans over havets bukt.

Ikke stå ved min grav,
vær ikke lei.
Jeg er ikke der,
jeg døde ei!

Mary Frye (1905-2004)

Norsk oversettelse av Espen Tangen

Disse ordene fant jeg blant min mors papirer og jeg synes de er så vakre at de fortjener deling. Tekstforfatter kjennes ikke

Jeg har fått en vakker gave

En ny dag som kun er min

Det er opp til meg å velge

hva jeg bruker gaven til

Dagen står der i min dørsprekk

Venter på å komme inn

Full av blanke, rene sider

med all verdens farger til

Hvordan kan jeg best utnytte

Denne gave jeg har fått

Jeg må velge vakre farger

Ikke farge arket grått

Jeg vil bruke dagens timer

til å være positiv

Glede mennesker jeg møter

Gi oppmuntring og et smil

Uansett så må jeg huske

At når dagen er forbi

Har de ting jeg sa og gjorde

Tråkket opp en liten sti

Det er opp til meg å styre

Hvor den stien fører hen

Ønsket er at du som ser den

Kan se sporet av en venn

Stå ikke ved min grav og gråt over meg.
Jeg er ikke der,jeg sover ei.

Jeg er de tusen vinder som blåser.
Jeg er solskinn over skogens åser.

Jeg er nysnøens milde kjærtegn.
Jeg er det kalde, friske høstregn.

Når du våkner i et hastig morgenfokk,
er jeg den raske, stigende flokk

Av stille fugl i sirkelflukt,
jeg er stjerneglans over havets bukt.

Ikke stå ved min grav,
vær ikke lei.
Jeg er ikke der,
jeg døde ei!

Mary Frye (1905-2004)

Norsk oversettelse av Espen Tangen

Look at others through kind eyes… It is normal for negative emotions to arise… But holding onto them is our choice… It’s toxic to our mind… Body and spirit to stay in anger and resentment… Choose to live from a higher vibration… A higher place… A higher path… A higher life… This may go against the grain… But being your best version of you is so worth it… Remember nothing outside of yourself has any control over your energy… You are always ultimately in control of you… You have the power to be at your best… Highest… Most joyous place… You create your life through your thoughts… Actions and energy every day… You get to choose… Be kind in your mind…

https://www.facebook.com/SoulsLostOnEarth

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Temaer kommer igjen og igen

Et tema man møter ofte er det med hva andre synes og andre sier om oss, og gjerne bak ryggen vår

Inspirasjonen til opprørskheten i dag kom fra ei som ikke ville skrive blogg lenger fordi hun følte det ble brukt mot henne

Hvorfor skal vi bry oss så hardt om hva andre mener

Hvorfor er det så viktig

Det viktigste for oss må være hva vi føler er riktig selv

Hvis vi oppfører oss redelig, ikke snakker stygt om noen selv, da trenger vi ikke tenke på hva andre sier om oss

Det er helt uvesentlig

Vi må finne oss selv, hvem vi er og hva vi vil

Det kan ingen andre fortelle oss

Likevel er det ingen enkel sak å lære seg dette

Det tar tid og det er mange tanker som skal snus

Det har nok sittet langt inne hos meg også

Jeg føler nå at jeg ikke bryr meg så hardt, men det kan man ikke vite helt, før det stormer rundt en

Lokalavisen her på stedet poster lokale blogger

Så fra tid til annen dukker også min opp

Jeg ingen råderett over hvilke blogger de poster

Jeg har lagd meg en ny bloggkategori som heter Kjære Menneskebarn

Den kategorien er mer spesiell, mer åndelig og for mange sikkert innmar sær og merkelig

Jeg fikk nesten kaffen i vrangstrupen her forleden når jeg så bildet mitt og at de hadde publisert nettopp et av de innleggene

http://lillasjel.blogg.no/1372171905_kjre_menneskebarn.html

Today I will not allow my ego to resist or oppose anything that occurs. Instead, I will lovingly turn my attention to that which I most want to experience in my life.

I invite the Light of Certainty into my energy field and sense the deep knowing-ness within me as it fills every cell and fiber of my being.

https://www.facebook.com/JustChanneling

Jaja, tenkte jeg nå får du det Mariann

Nå får  hele stedet se hvor rar du er

Men jeg kunne ikke annet enn å smile

Jaja, nå får de se hvor “rar” jeg er

Så mange rare tanker kommer fra mitt hode

Det er vel en mening med dette og

Kanskje har jeg gitt noen noe å snakke om

Da har de vel behov for det

Det er vel det det går på dette med å hele tiden skulle endre andre

Vi har et behov for å pirke borti hva andre gjør

Det er nemlig så mye lettere å se hva andre kunne gjort annerledes

Men ser vi oss selv like godt

Det har og vært et gjennomgangstema hos meg lenge

Hvordan er jeg selv

Det er jo det som er det mest vesentlig

Hvordan er jeg selv og hvordan vil jeg være og hva vil jeg gjøre

Hva alle andre gjør er helt uvesentlig

I dag

 https://www.facebook.com/SoulsLostOnEarth

Følg meg gjerne på facebook. Der publiserer jeg masse fine bilder som jeg sjelden bruker i bloggen, naturbilder som jeg får låne hos andre og setter ord til. Målet er å sette egne ord til bildene men foreløbig har jeg også lånt ordene. Her er et par eksempel. Hvis noen har gode bilder å låne bort, gi meg et vink. Jeg kan ikke love å bruke dem, men finner jeg bilder med stemning som passer til tekst, så er det kjempefint. www.facebook.com/Lillasjel

I de årene helsen har gitt meg utfordringer, har jeg hatt et motto

Litt er mye mer enn ingenting

Ofte når noe er kjedelig å gjøre eller man ikke har ork, da kommer man ikke i gang

Det er så tungt at man orker ikke tanken

Man finner på alt mulig annet bare for å slippe unna

Det er da dette mottoet er så fint

Gjør du bittelitt så er det så mye mer enn ingenting

Om du vasker et gulv istedet for alle

Om du legger sammen noen klær istedenfor hele haugen på en gang

Om du finner 5 sokkepar som hører sammen

Om du luker en fjerdedel av blomsterbedet

Om du vasker to kjøkkenskap

Har man bare gjort bitttelitt ,da da er det mye enklere å gjøre mer

Eller man kan la være til neste dag

Men legger man sammen litt og litt og litt så blir ting gjort

Hvis man sitter og tenker på hvor tungt det er , da blir ingenting gjort

Uansett hva du har å gjøre

Del det opp i delmål hvis det føles vanskelig

Se ikke for deg hele oppgaven i en gang

Men ta for deg bit for bit

I dag