I dag er det egne bilder som blir brukt.  Følg meg gjerne på facebook: www.facebook.com/Lillasjel

 

Jeg er blitt helt tussete og rar

Ja, nå sier gubben at det har jeg bestandig vært

Nå har jeg likevel klart den bragden å bli verre

Jeg har nemlig fått helt dilla på skogsveier og stier, ja og så dører, vinduer,hus, trær, blomster, himmel, elver, hav, stein, skogsbunn

Ja, jeg er blitt enda mer gal

Det vil derfor bli en del innlegg med disse elementene

 

 

Det med skogsveier og stier har jeg bestandig vært hektet på

Jeg har jo en høysensitiv hjerne og den suger  til seg alle assosiasjoner

Når man liker å skrive, kommer det godt med

Da kan jeg skrive alle disse funderingene ned

Når jeg ser en sti går igjennom skogen, så blir jeg fylt av en forventning

Det må ikke være real life, det kan være et bilde

Det kribler i kroppen av spenning

 

 

Jeg lurer på hvor veien fører hen

Som barn gikk jeg mye i skogen alene og derfor vekker nok bildene også barndomsminner

Minner fra den tiden man ikke hadde bekymringer for det som enda ikke hadde kommet

Man var fri og kunne bare være tilstede i naturen

Tiden før man stengte av for alle åndelige sanser og var mer var for energiene som var i skogen

Det skal ikke være åpent landskap for da er spenningen borte

Det skal være skog der, eller så skal man ikke se hele veien

 

 

Det er nettopp det som er spenningen

Man ser ikke hvor veien går, hvilke hindringer man møter, når den er bred, når den er smal, om det er en grind som må åpnes, om man møter medmennesker

Det setter i gang fantasien

Drømmene

Hva vil jeg i livet

Hva møter meg

Hvem møter meg

Hvordan kan jeg gjøre veien best mulig

 

 

Er det lyst der

Er det mørke

Er det godt å gå der eller er det vanskelig

Nå sier jeg ikke at jeg tenker bevisst alle disse tankene når jeg ser en sti, men kroppen min tenker de

Jeg kjenner det fysisk på kroppen

Jeg kjenner forventningen, spenningen, drømmeren i meg våkner til live

Jeg blir engasjert, inspirert, kreativiteten kribler inni meg

 

 

Ja, jeg er nok litt rar

Jeg skulle likevel ønske at alle kunne være så rar

Så rar at det å se en sti eller vei i skogen vekker så mye følelser i en

Det er fint

Det føles beroligende på en måte

Noen vil kanskje si at det er skremmende at man ikke ser veien videre

Jeg synes det er fint

 

 

Man må konsentrere seg om å ta et skritt i gangen

Tidsnok får vi se hva som er bak neste sving

Jeg har ingen frykt for fremtiden

Frykten har jeg ikke bruk for

Finner jeg en port som er stengt, vet jeg at jeg på en eller annen måte kommer meg videre likevel

Kanskje er ikke veien like bred og lett hele tiden

Vi skal lære av de utfordringene vi møter

Er vi heldig finner vi en benk der vi kan hvile oss litt

 

 

Bak hver sving skjuler det seg nye utfordringer og nye spennende møter og opplevelser

Måten vi nyter reisen på er opp til oss selv

Vi kan vandre alene eller sammen med andre

Vil vi se mulighetene eller vi vil fokusere på begrensningene

Det er helt opp til oss

Hver dag vi våkner får vi en ny sti å gå på

Da er det like spennende hver dag å se hva vi finner langs stien vår

Hvilke muligheter venter meg

Porten står åpen

I dag

 

 

I dag vil jeg se litt på hvor heldig jeg er
Hverdagslykke er slett ikke oppskrytt
Jeg bruker det helt bevisst
Hverdagslykke
For mange blir det nok banalt
Noen vil synes det er tåpelig og le litt av meg
Det er jo fint for en god latter er bra for kroppen

 

Jeg har vært så heldig noen dager at jeg er utslått av forkjølelse
Jeg er potte tett og snørra renner og kroppen har gått til streik
Den maser litt, først er den varm og så er den kald, den klarer liksom ikke helt å bestemme seg
Heldig sier du
Ja, slike dager gir rom for refleksjon over hvor heldig jeg er
Tenk å bare ha en forkjølelse
En liten uke med ro og hvile og man er oppe og går igjen
En kropp som greier å gjøre seg selv frisk igjen
Er ikke det flott
Og for ikke å snakke om alle trøstende ord en får på veien
En sånn nedsyltet tilværelse er ikke usynlig, heller ikke taus
Jeg har hatt noen telefoner og en sånn tilstand kan ikke skjules
Stakkars meg

 

Nei, det er nettopp det
Det er ikke synd i noen som kun er forkjølet
Heldige meg heter det
Det eneste som har inntatt heimen er et lite virus
Heihei virus
Det er her noen dager og så går det igjen
Er ikke det fint kanskje
Da kan jeg være så takknemlig for en frisk kropp som har kneblet det lille viruset
Ha det bra virus
For en bagatell en forkjølelse er for en ellers frisk person
Heldige meg
I dag

 

http://lillasjel.blogg.no/1360407296_kommunens_beste_brd.html

www.facebook.com/Lillasjel

Et utdrag fra teksten du finner hvis du følger linken nedenfor

Det er skrevet av Gro-Helen Tørum

En dame som inspirerer meg

Hun setter ord på akkurat sånn jeg føler det og det er så fint å lese

Bildet er og tatt fra hennes side sammen med denne teksten:
“Jeg undrer meg over mange ting, jeg er i det hele tatt en undrer, en som liker det ukjente og som forsøker å forstå, uten å stille krav til de to strekene under svarene, men heller fokusere på stadig flere spennende spørsmål. I de siste dagne har jeg ofte tenkt; “Er du egentlig den du tror du er?” og svaret er nei. Jeg er ikke bare det jeg tror, men også det alle andre tror, jeg ser mine medmennesker og idet jeg stiller spørsmål om deres liv, er det som om de kommer med svar som ligger litt utenfor det de selv trodde – før jeg spurte.

Jeg har lært meg å stille meg selv dette spørsmålet, hver eneste dag gjør jeg opp et regnskap på hva jeg har vokst til å bli, gjennom dagen. Jeg finner en rød tråd i det hele og gjenkjenner at drømmen fra i går blir til virkelighet i dag, fordi jeg våger å ta den imot og ikke legge restriksjoner på leveransen, men heller tro at jeg kan tåle stadig mer av selve livet.

Så hvem er vi egentlig, hva er det som bor i oss og hvordan kan vi komme frem med det vi lengter etter å avsløre, hvordan kan vi romme vår egen rekkevidde, uten å begrense oss til sannheten fra i går?”

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=570887346307253&set=a.182135225182469.48411.146080808787911&type=1

 

Jeg kjenner meg så godt igjen i det hun skriver

Det gjør godt inni en å se at andre har ordene for hvordan det føles inni meg selv

Jeg undrer

Ja, jeg elsker å undre og la meg forundre

Jeg funderer på det aller meste’

Særlig på oss mennesker

Hvordan vi tenker, hvordan vi oppfører oss

Hva har vi opplevd forut for våre handlinger

Hvorfor er jeg den jeg er

Hvorfor gjør jeg og reagerer jeg som jeg gjør

 

Jeg synes mennesket er en fascinerende studie

Noengang også skremmende

Det er så mye jeg ikke forstår

Jeg skal ikke forstå alt

Det er ikke min oppgave

Jeg er en observatør, jeg skal lære

 

Vær ikke redd for å stå frem selv om du er annerledes enn de rundt deg

Tør å stå i din egen kraft og vis oss hvem du er, så kanskje tør vi og

Mariann Sæther Tokle

www.facebook.com/Lillasjel

Det er ikke bestandig enkelt å være en sjel og et hjerte i en menneskekropp

Det er og et element til som heter hjerne

Hadde vi alle snakket fra hjertet, hadde det nok vært fredelig på jorden

Vi er her for å lære

Vi skal lære å omforme mørke til lys

Da trenger vi det mørke også

Hvis ikke hadde vi ikke visst å finne lyset

Det gode, det varme, kjærligheten, omsorgen, gleden

 

Jeg tror jeg har en oppgave

Det er den jeg er midt i studiene til

Det er omfattende studier

Det er livets skole

Spennende er det

 

https://www.facebook.com/nybs.no

 

Akkurat nå står jeg på en bakketopp og ser vidt utover

Veien ser lett ut akkurat nå

Jeg ser det er en sving der fremme

Jeg undres på hva som er bak den

Det er og en liten høyde der

Den skal jeg hoppe ned fra

Jeg har et prosjekt på gang som krever at jeg henter frem motet mitt

Jeg risikerer å falle

Ikke så veldig høyt, men litt

Den risikoen må jeg ta

Jeg kan ikke hele tiden kun observere

Man må og handle

Man må ta mot til seg og kaste seg ut i livet og satse på at det finnes noe å stå på der

Det er fin utsikt fra bakketoppen

I dag

 

www.facebook.com/Akvareller

 

 

Moving forward in this beautiful age of enlightenment, the energies are effortlessly stripping away all that is not authentic in each and every one of you. As you continue to shift and purge, what is left is a beautiful transparency, simply shining with your own energetic truth and BEingness. Of course this is happening in varying degrees as people move through their own unique processes. But the human beings of light will be seeking each other out and will find it a great relief to be able to simply BE with each other because energetically there will be nothing left to be on guard about. For many, after being so misunderstood for so very long, it will be an absolute relief to be seen in their own truth as well.

~Archangel Gabriel via Shelley Young

Alle bilder og tekster er i dag fra https://www.facebook.com/JustChanneling

Av og til føler vi at vi står på stedet hvil og stamper

Vi kommer oss liksom ingen vei

Dagene bare sklir forbi oss

Er det allerede september

Når kommer sommeren

Har den vært og er forbi sier du

 

Det er sånn innimellom

Man får nesten litt panikk

Hva har jeg gjort disse månedene

På en måte føler jeg at jeg har ikke vært tilstede

Jeg vet ikke helt hvor jeg har vært

 

Art ~ Miki Goodaboom

 

I vår familie har vi gått hele skalaen denne sommeren

Vi startet i mai med et nytt familiemedlem

Deretter banket sykdom og død på døren og min mor gikk over

Innimellom dette har vi og vært på en innholdsrik ferie til det store utland

Det har vært store opplevelser, fra den største lykke til sorgen møter oss

Vi har hatt hele livets gang i løpet av få måneder

 

Likevel føler jeg at jeg ikke har vært til stede

Har det virkelig hendt det jeg ramser opp

Har jeg drømt det

Er det ikke ofte sånn når vi ser tilbake på et år

Hvor har vi vært

Hva gjør vi for å bli mer levende

Er det mulig å leve sånn at man husker følelsen

 

Art ~ Mahmoud Farshchian

 

Livet består av øyeblikk

Det å skulle være våken for disse øyeblikkene, det er ikke enkelt

Noen ganger flyr vi bort fra nuet

Vi bare sklir

Flyter igjennom dagene uten å reflektere mer over det

Jeg kjenner at jeg ønsker mer

Jeg ønsker å nyte mer øyeblikkene

Jeg vil finne igjen freden i meg

Den har stukket av

Ja, det er sånn det er, min indre ro har stukket av

 

Det å kunne sitte og bare kjenne hvor godt man har det

Det å ikke hele tiden hige etter det neste man skal

Planlegge ferier, turer, hva skal vi i helgen

Det å sitte bare og kjenne at man lever

Jeg har vært der, jeg vil dit igjen

Når man klarer å finne den følelsen, da lever man mer intenst

Man har en ro og en lykke inni seg, og alle øyeblikk oppleves mer intenst

Det er nesten som en rus

Jeg kjenner at det er dit jeg vil

 

 Kroppen min sier den vil meditere mer

Du har sluntret unna Mariann, sier den

Hvorfor har du det, jo du har vært redd

Du har vært redd for å føle

Du har vært redd for å gå inn i deg selv og kjenne etter hva som er der

Du har tatt på deg rustningen din

 

Det er på tide å sette deg selv fri igjen

Ta på deg vingene og fly igjen

Legge frykten på hylla og ta i mot det livet gir deg av glede

Du kjenner at kroppen nå fysisk forbereder seg

Den vil ut, den vil bli fri, den vil leve

Den vil ut av dvalen

Den vil ut i naturen igjen, kjenne energiene

Til og med energiene har du prøvd å stenge ute

Du har trodd du trengte det som en beskyttelse

Du har tatt feil

Det er motstatt kjenner du

De gode energiene gir deg styrke, de åpner opp sjelen din, hjertet ditt og setter deg fri

Du må kaste deg ut i livet igjen

I dag

 

 You have within you the ability to be utterly free. Endless possibility and opportunity sparkle and shimmer around you. Open your eyes and see.

Throw open the windows. Take off the screens. Open wide the doors and allow the wind to flow through your mind. Then let the walls crumble to dust so that you can feel, know and be the freedom.

You may remove the walls brick by brick, if you care to, examining each one as you set it aside. Or better yet, in one blaze of glory and power, knock the walls down and fly free.

Life is limitless and you are deeply powerful. And all you need to do is see it, acknowledge it and own it. Then fly into freedom.

~ Carrie Hart

    WWW.FACEBOOK.COM/LILLASJEL

 

Jeg var på biltur her forleden

En flott dag i solen sammen med gode venner

Som seg hør og bør, eller heller kanskje sånn typisk, herrene foran og damene bak i bilen

Der satt vi og koste oss og jabbet, ja mest jeg som jabbet da, for det er jo typisk meg

Gjennom bilvinduet dukker det opp et flott syn i skogkanten

Begge damene uttaler i kor

Den ene: Åh, se en stor elg

Den andre: Åh, se en liten elgku

Så startet vi å le

Det var så morsomt

 

 

Du spør kanskje hva som er så morsomt med det

Jo, det at en sånn liten opplevelse, gir oss en fin forståelse av hvordan ting henger sammen

Det var et flott bilde på hvor forskjellig vi mennesker ser og analyserer det vi opplever

For en av oss var det en stor elg, for den andre var det en liten elgku

Ja, i dette tilfellet kunne man nok saktens finne ut hvem som hadde rett og hvem som hadde galt

Det har imidlertid ikke noen hensikt

Det spiller nemlig ingen rolle

Der og da var det sånn vi oppfattet situasjonen

 

Hva er normalt. Vær ikke redd for hva som er rett og hva som er feil

Det er mer beundringsverdig enn å være feig og gi seg over til det som anses å være normalt

 

Dette er viktig å huske når vi omgås våre medmennesker

Ja, kanskje har en av oss rett hvis man skal analysere fakta

Noen ganger er fakta viktig

Det er vi selvfølgelig klar over

Men i mange tilfeller kan vi glemme fakta

Vi kan akseptere at vi oppfatter situasjoner på ulik måte

Det er helt fint

Det er faktisk kjempefint

Vi mennesker er ikke roboter, vi er ikke like

Det skal vi feire

Hurra for ulikhetene

Hurra for mangfoldet

I dag

 

Vil du vite om det var en liten elgku eller en stor elg

Det får du ikke:)

https://www.facebook.com/Lillasjel

We are told that one day when Moses was walking in the mountains he met a shepherd, who showed him the meal he had prepared. He had invited the Lord to share it with him and was sure he would come. ?How can you believe such a thing?? Moses asked him. ?No one has ever seen God, and you think he is going to come and share your meal?? Pleased at having displayed his great wisdom, he then continued on his way, leaving the poor shepherd very unhappy. Suddenly, he felt an invisible hand strike his cheek: it was God slapping him. ?Have you taken leave of your senses??, said God. ?Why did you put doubt in this man?s mind? He believed I was coming to eat with him, and I was about to do so. Let that be a lesson to you.?
Like the shepherd who believed that God would come and share his meal, if we believe we can invite the sun to lunch, it will come, and it will speak to us and stay with us all through the day. You will say these are children?s stories? Maybe. But there is truth to be learned from children: one way or other what we believe comes true.”
— Omraam Mikhael Aivanhov

https://www.facebook.com/TheSacred.Journey.Of.The.Soul2?ref=stream&hc_location=stream

 

Foto Tone Veiulfsen

Som en sommerfugl som har gått gjennom stadiet av å være en larve som spinner en kokong rundt seg for å skape et trygt rom for den nye skapelsen. Når transformasjonen er gjennomført vil sommerfuglen instinktivt begynne å bryte ut av skallet som er blitt for trangt. Idet kokongen krakkelerer kan den ikke repareres, sommerfuglen kan ikke lenger late som om den er en hjelpesløs larve, den er blitt en helt ny skapning og en helt ny faune åpenbarer seg. Den kan ikke trekke vingene tilbake og bli det den var, da dør den i det trygge rommet som ikke kan romme en sommerfugl. Gro- Helen Tørum

https://www.facebook.com/grohelentorum

 

Menneskets bevissthet er i ferd med å endres

Vi går inn i en ny tid

Vi har lagt bak oss informasjons og teknologistadiet

Selvfølgelig vil det fortsette, men nå vil vi ha mer

Vi vil ha følelser, vi vil kjenne at vi lever

Tiden med karrierer og vakre fasader og higen etter alt vi kan kjøpe oss har ikke gitt oss det vi lengter etter

Flere og flere finner ut at det er ikke der lykken ligger

 

Nå ser vi innover i oss selv

Vi begynner å skjønne at det er oss selv som er nøkkelen til et godt liv

Det er vi selv som skaper hverdagen vår

Vi er herre over egne tanker

Vi forstår mer og mer at vi må åpne hjertene vår for kjærlighet

For medmenneskelighet, for sjelelig kontakt, for sansene våre, for omsorg og glede

Ved å lære oss våre indre kvaliteter blir vi slett ikke egoister som mange tror

Nei, ved å ta vare på oss selv og bli glade i oss selv, har vi mye mer å gi til de rundt oss

Vi vil stråle på en annen måte

Energiene våre endres

Det vil bli godt å være sammen

 

Det er i forandringens øyeblikk at erkjennelsen skapes

Et skritt inn i en ny tilstand endrer alt

Så lenge jeg levde i uvitenhet hadde jeg fungert

Men jeg hadde ikke levd

Paulo Coelho

Foto Tone Veiulfsen

 

Det er ikke mer enn for et par år siden at man nesten ikke kunne nevne healing eller åndelighet

Jeg hadde ingen å snakke med om disse temaene

Nå samles vi den ene etter den andre i sjelelig kontakt

Vi kjenner på  kroppen energiene, forbindelsen mellom oss

Vi sorterer hvilke energier vi vil være sammen med og hvem som ikke er riktig for oss på dette tidspunktet

Barna får komme mye lettere  frem med sansene sine

Nå  blir de hørt på en annen måte enn før

De trenger ikke å stenge av lenger fordi de blir mistrodd

Jo, fortsatt er vi ikke helt der, men vi er på vei

Jo flere som åpner opp, jo raskere går det og jo sterkere blir energiene

Det brer seg som ringer i vann

 

En enkel transformasjon er det ikke

Man merker det fysisk, forvandlingen fra å ligge i kokongen til å bli en fullt ferdig sommerfugl

Aldri har vi vært sykere enn i dag

Vi kjenner på vondter både her og der

Det må vi tåle

Stresset i hverdagen i dag gjør også folk syke

Vi er ikke lagd for å springe etter klokka på den måten vi gjør i dag

Kroppene våre går i alarmberedskap 24 timer i døgnet

Vi proppes med negativ propaganda og informasjon hele døgnet

Det bryter oss ned

 

Vi vil snu trenden

Vi vil ha mer indre ro

Vi vil ta i bruk våre sanser

Vi vil ikke bli overmedisinert og kroppene våre forgiftet

Vi vil ha endring

Vi er på vei inn i en ny bevissthet

Det vil ta tid

Det vil gå generasjoner

Flere og flere små kokonger vil bli klekket

Vi hakker oss løs bit for bit

Vi biter i oss smerte, vi slipper løs følelser

Vi åpner opp for sansene våre

Vi finner hverandre

Vi møtes og forenes i energiene

Og ringene brer seg mer og mer

Ringene brer seg utover verden

Det er ikke bare her i lille Norge vi transformeres

Hele verden går inn i en ny bevissthet

Vær obs på hva du er med på å skape

Hva skaper du med dine tanker

Det blir ingen gjerning uten en tanke bak

Har man først kommet ut av kokongen, er det ingen vei tilbake

Fly fly lille sommerfugl

I dag

 

Følg Lillasjel på facebook: https://www.facebook.com/Lillasjel

 

Ari har gjort det igjen han

Han har skapt debatt

Hva synes dere om antrekket

Kan man gå i dette da

Han gjør det for å få oppmerksomhet

Ser han ikke hvor dum han ser ut

Er dette høstens mote

Og tenk på Märtha som må gå ved siden av han

Ja, en stakket stund er jeg så fornøyd med at det er jeg som plukker ut klær til gubben

 

Så begynner tankene å svirre hos meg da

Som vanlig får en vel si

Hvor mange har hatt mot til å gå på den røde løperen i dette antrekket

Klart at han liker oppmerksomhet

Det gjør jeg og det, men jeg hadde aldri turt

Tenk å være så trygg på seg selv at man tør å stikke nesen sin frem gang på gang

Likedan Märtha fruen, hun er like modig hun

Kritikken hagler rundt dem, men de kaster seg ut i det på nytt og på nytt

 

Hva vi synes om klesdrakten betyr ingenting

Vi skal ikke like alt

De fleste av oss er redd for å skille oss ut

Vi trenger noen som går foran

Hadde vi ikke hatt det, hadde vi fortsatt trodd at jorda var flat og av vi kunne falle utenfor

Hvilke store oppfinnelser ville vi hatt da

Ville vi sittet her og sladret på et sosialt media der de kan lese det jeg skriver på andre siden av kloden ,i det jeg trykker på en knapp

Hva hvis alle var grå mus som satt og gynget i gyngestolen vår og ikke ville vises

Ikke hadde vi hatt teater, ikke hadde vi hatt musikk, og hva i himmelens navn skulle vi snakket om

 

Ja, vi har lov til å synes at antrekket til Ari er teit

Selvfølgelig skal vi ha egne meninger

Vi skal jo ikke alle ikle oss rød silkedrakt

Da ville vi jo på nytt blitt lik hverandre

Men jeg sier ære være de som tør

De som er fri nok til å stikke nesen sin inn i ormebolet

Hurra for de som er så modige

I dag

 

http://lillasjel.blogg.no/1364127274_g_utenfor_rammen.html

www.facebook.com/Lillasjel

 

Noen ganger ser vi ikke hele bildet.

Vi må bare stole på at veien vi går er riktig, og at bildet åpenbarer seg for oss bit for bit, mens vi går

Da må vi og huske på å være takknemlig for alt det vakre som blr gitt oss mens vi er underveis

Tekst Mariann Sæther Tokle

Foto Sissel Simonnes

 

 

“Du er tross alt verdensmester i å være deg, dersom du våger å stille til start”

Gro-Helen Tørum

https://www.facebook.com/grohelentorum

 

Jeg tok for noen år siden på meg oppgaven i å bli verdensmester i å være meg

Jeg stilte til start med godt mot

Spennende jobb

Til tider er det hardt arbeid

Banen man springer på har mange kriker og kroker, oppoverbakker og nedoverbakker

Flere ganger har jeg hevet armene for å innkassere seieren

Jeg har vært overlykkelig for å være kommet i mål

Helt til jeg oppdager at mål-linjen er flyttet

Den er rundt en ny sving, jeg kan ikke se den lenger

 

Den oppdagelsen kan være tung

Man må spenne på seg skoene og psyke seg opp til en ny runde

Det mest frustrerende er at man ikke kan veien

Man vet ikke hvor langt det er eller hvor mange motbakker som er igjen

Det eneste man kan gjøre er å prise seg lykkelig for at man har en postiv innstilling og en tro på å lykkes

Jeg har og tatt på meg flere oppgaver utenom det å bli verdensmester i å være meg selv

Jeg skal utvikle mine sanser, healingevner, klarsynthet og kontakten med den andre siden

Ja, ihvertfall finne ut om noe sånt ekisterer

En sånn åndelig utvikling krever og mye av den fysiske kropp

Man åpner opp i prosesser, mange av de samme prossessene som ved det å lære seg selv å kjenne

Man skal kjenne etter hva man tror på,  hva finnes der ute, hva sier hjertet mitt til dette

Når det gjelder den fysiske kropp har jeg og en oppgave

Prosjektet som heter “bli frisk”

Jeg har frihet til å tenke vidunderlige tanker

Fortidens begrensninger gjelder ikke for meg lenger, jeg er fri

Jeg kan nå bli det jeg er skapt til å bli

Louise Hay

Foto Sissel Simonnes

 

Det rare er at atl dette henger sammen

Alle disse jobbene henger sammen

Det å bli verdensmester i å være meg selv , det er en viktig del av det å utvikle de åndelige sansene og det å bli frisk

Er det en enkel jobb, nei så sannelig, det er det ikke

Sånn som i dag når jeg våkner opp og kroppen nekter å samarbeide

Den er midt i en oppoverbakke som både er kronglete og bratt

Det er humper i den veien som man ikke ser før man faller ned i dem

I går var jeg på en liten bakketopp og hadde fin utsikt

I dag snublet jeg litt, og visste ikke helt hvordan jeg skulle komme meg opp igjen

Det er da man oppdager det fine med denne veien

Du får hjelp

Jeg sitter foran pc-en og en setning dukker opp

“Hvordan går det med deg”

Det er ikke bestandig man gidder å si så mye om det, å grave seg ned i ting, det hjelper meg ikke

Denne gangen vet jeg at denne personen er sendt meg for å inspirere meg

Vi har ikke snakket på månedsvis, vi kjenner hverandre kun i energiene, men hun følger hjertet og hjertet hennes sender henne til meg, i dag

Jeg sier det som det er

Jeg er motløs, jeg stanger, jeg holder igjen, jeg er litt redd, jeg er usikker

Jeg vet hva jeg vil, men jeg får det ikke til

I løpet av samtalen kommer vissheten

Kroppen min gir meg beskjed om at alle prosessene som har ridd meg i sommer, de har tappet meg

Kroppen vil ha hvile

Ja, jeg kan få friere tøyler innimellom, men mest av alt trenger jeg å hvile

Fortsatt, en liten stund til

Til jeg har fått bearbeidet alle følelsene

Sorgen, savnet, bitterheten, usikkerheten, frykten, motløsheten

Alle følelsene lammer kroppen og den må få hvile når den føler for det

Ok, da blir alt lettere

Jeg takker i ydmykhet over hjelpen som blir sendt meg

 

Jeg har en liten jobb for at jeg skal komme meg ut av huset, noen timer hver uke

Vel fremme der, møter jeg og medmennesker

Det å sette ord på ting, det gir klarhet

Jeg får overlevert tanken om at “ville det ikke vært litt rart hvis du ikke reagerte,”

Du har hatt en sommer der du har fulgt din mors sykdom og hun har gått bort, ville det ikke vært mer bekymring hvis du ikke hadde kjent det på kroppen

Hadde ikke det betydd at du da kanskje hadde fortrengt følelser

Åha, jo så sannelig

I tillegg får jeg nå hjelp til å bli frisk

I sommer var jeg på Balderklinikken og har nå en lege som følger opp stoffskiftet mitt

Jeg kan slippe frykten ved det å holde på med “bli frisk” kampanjen min helt alene

Det er mye usikkerhet og engstelse som har ledsaget den oppgaven

Jeg kan slippe skuldrene, er ikke alene lenger, jeg er trygg

Ofte når man senker skuldrene etter lang tids bekymring, kan man og få en reaksjon

 

Det er i forandringens øyeblikk at erkjennelsen skapes

Et skritt inn i en ny tilstand endrer alt

Så lenge jeg levde i uvitenhet hadde jeg fungert

Men jeg hadde ikke levd

Linda Olsson, fra boken Din Godhet

Foto Tone Veiulfsen

 

Jeg begynner nå på neste etappe i det å bli verdensmester i å være meg

Nok en gang har jeg fått hjelp til veien videre

Jeg har fått nytt mot

Jeg har fått ny visshet om at jeg er på riktig vei

Jeg har fått trygghet igjen

Trenger du hjelp ,be om hjelp inn deg og den vil komme

På hvilken måte den kommer, det er uvisst

Noen ganger må du selv lete etter hjelpen, det er en del av nøkkelen

Det å lære seg å bruke kart og kompass og grave seg frem, steg for steg på egenhånd

Lære om sin egen styrke og visdom

Andre ganger blir hjelpen sendt deg som medmennesker

Vær åpen for å ta imot dem når de kommer

Skal de gi deg innsikt der du står fast, kan det hende du er uenig med dem i utgangspunktet

Det kan og være at de skal vise deg den veien du ikke skal gå

Du må bare være villig til å se det

Jeg er takknemlig for all den gode hjelpen jeg får

Jeg er takknamlig for at jeg er ikke alene

Jeg er takknemlig for at jeg fortsatt går på veien til å bli verdensmester i å være meg

I dag

 

Når det ser mørkt ut, har vi behov for å oppleve sjelen

Fortell oss derfor om skjønnheten

 Tekst Paulo Coelho

Foto Dag Terje Alnes

www.facebook.com/Lillasjel

 

Jeg smaker på frykten igjen kjenner jeg

Det har lurt seg inn en liten klump i magen min

Jeg er ikke så glad i den

Den hemmer meg

Den heter bekymring

Den er ikke min venn

 

Jeg må nok likevel bli venn med den

Jeg må ønske den velkommen

Heisan, er det du som er kommet på besøk

Hvorfor kom du nå

Ser du ikke at jeg egentlig har hatt nok å styre med i sommer

Jeg har akkurat tatt farvel med min mor

 

 

Det er derfor jeg kommer og hilser på, svarer frykten

Jeg  hører sammen med sorgen

Jeg protesterer iherdig, min mor døde jo med fred, det var dette hun ønsket

Ja, hun ønsket det ,svarer frykten, men samtidig kom frykten for dagen i morgen

På nytt kommer jeg på besøk

Husker du ikke hvor redd du ble da du mistet din far, da var du bare barnet

Da kom jeg på besøk og jeg ble boende i deg

Den gangen snek jeg meg inn uten at du helt skjønte det

Du var jo bare barnet, hva visste vel du om livet den gang

Alt du opplevde var at din verden ble snudd opp ned på et øyeblikk

Alt det trygge, ble ikke trygt noe mer

Det var da jeg flyttet inn, frykten for morgendagen er mitt navn

Jeg la meg til helt usynlig og styrte deg uten at du forstod at det var meg

Det er ikke så mange årene siden du oppdaget meg

Du ville ikke ha meg der, du så hvordan jeg styrte livet ditt

Du kastet meg ut

Du brukte flere år med tankevirksomhet for å få kastet meg ut av kroppen din

Du var flink, du snudde hvert et tankemønster som ikke gagnet deg

Det ble ikke plass til meg lenger

Du tvingte meg ut

 

Nå møtte du døden igjen

Den kom deg for nære

Ja, du har fred med din mors bortgang, du så at hun ønsket å gå

Samtidig så jeg sårbarheten din

Den benyttet jeg meg av og smatt inn igjen

Jeg har ikke den plassen jeg ønsker meg her

Du er blitt litt for sterk for meg

Du anerkjenner min tilstedværelse denne gangen

Det er ikke bra for meg

På den måten, blir det vanskeligere leverforhold for meg her

Anerkjennelse er min største fiende

 

 

Jeg har nok en følelse av at tiden i kroppen din blir kortvarig denne gang

Men litt plass vil jeg ha

Jeg vil pine deg litt med redselen din for det som kan skje i morgen

Du har ikke helt taket på det akkurat nå

Jeg sitter som en liten klump i magen din

Den er akkurat så stor at du kjenner den, men den lammer deg ikke

Du vet nemlig at morgendagen kjenner ingen

Den har heller ikke kommet enda

Du har lært deg at å bekymre deg for det som ikke er kommet enda, det gagner deg ikke

Du holder på å bli for sterk for meg

Du holder på å forstå livet

Du holder på å godta at livet, det er her og nå

Akkurat nå vet du at alt er trygt

Det er det eneste du kan vite

Det er det eneste du trenger å vite

Jeg sier derfor takk for møtet, men jeg må nok straks gå igjen

I dag

 

 

https://www.facebook.com/Lillasjel

Facebook er en forunderlig ting

Der deler man alt med alle

Små og store begivenheter

Det er som et samfunn fylt av ulike mennesker

Det som stadig forundrer meg er hvor opptatt vi er av at alle de andre  må være som oss

Eller det er nok ikke bare i sosiale medier

Det er vel ellers også, men det merkes så godt her

Det blir så tydelig

 

Vi vil at alle skal legge ut ting som vi liker

Mange irritererer seg grønn ovar det andre gjør

Tenk hvor herlig verden hadde sett ut hvis alle hadde vært som meg

Ja, er det det vi ønaker oss

Ønsker vi oss en verden der alle er som oss selv

Hva sier du hvis noen ikke liker det du publiserer

Kanskje noen sitter og ler av det du legger ut i full offentlighet

Ja, mange har ikke vært inne på innstillinger og begrenset, så de legger ut alt de gjør for offentligheten

De er ikke klar over at alle mennesker, med alle hensikter, kan bruke det de har der, bilder av barna,osv

Men det er ikke det jeg skulle skrive om nå

Som vanlig flyter tankene mine videre, vekk fra temaet

https://www.facebook.com/IamWalkingmyTalk?ref=stream

 

Temaet er : Tror du alle andre vil lese det samme som deg

Er du villig til å forandre deg fordi noen ikke liker det du gjør

Neppe

Hvorfor er du da så interessert i å endre det andre legger ut

Irritere seg, le av, baksnakke, har du sett

Ja, er vi ikke der alle sammen kanskje

Er det noen som er så god og snill at de aldri tenker en negativ tanke

Neppe

 

For min egen del liker jeg det positive

Jeg er ikke så glad i statuser som slår meg i fjeset om sykdom og negative hendelser, og uffa meg

Jeg ser på facebook som noe jeg hygger meg med

Livets realiteter får jeg i andre medier

I og med at jeg har hele dagen til rådighet for tiden, er jeg mye innom

Leser, lar meg inspirere til blogg, snakker med folk

 

Når jeg åpnet i dag blir jeg møtt av denne tegningen

 Og disse ordene:

 

Åh, jeg kjenner allerede det kribler i meg

Herlig

Jeg blar videre og leser: “God morgen . Forfriskende og våkne opp av regnet faktisk. Ønsker alle en strålende dag, er det ingen solskinn ute så får man skinne i seg selv”

Ja, ikke sant, her pøsregner det, så da blir det inneaktiviteter og kos

Jeg er allerede oppmuntret inni meg og blar videre

“”Det er jo helt enormt hvordan posiive nyheter og løsninger strømmer inn til meg-er helt forundret. Deler derfor ut kjærlighet og klemmer til alle på vennelista mi. You are the best”

“Jeg gleder meg til nytt skoleår på verdens beste skole. Herlig ledelse, kjempehyggelige kollegaer og nydelige elever. Lykke”

 

 

Nå sier du kanskje at jeg må skjønne at dette ikke er virkeligheten

Det er et glansbilde

Da svarer jeg, ja det skjønner jeg

Men spiller det noen rolle for meg om det stemmer eller ei det som blir skreveet

Vi vet vel at ingenting er perfekt hele tiden

Vi må bare velge hva vi vil ha fokus på

Slike statuser gjør meg glad

De oppmuntrer meg her jeg sitter foran pc-en min alene, for tiden uten jobb og ikke helt frisk

Det er for meg det aller viktgiste

Det lyser opp min dag

Det gir meg den positiviet jeg trenger

Jeg sier derfor takk til alle mine fbvenner som oppmuntrer meg på denne måten

I dag