FATIMA

 

På denne veien jeg går for tiden til åndelig oppvåkning opplever jeg at jeg får puslespillbiter lagt i hendene

Ja ,dette er nok et innlegg for spesielt interesserte

Mange har ikke noe tro på dette, med det har jeg

Det er ikke så enkelt å forklare men når man ser tilbake så ser man at man har fått små hint til hva som skal læres

Noen ganger kan disse hintene komme med kort tid imellom

Andre ganger kan det gå år

Plutselig tenker du tilbake, aha, var det derfor jeg skulle dit eller treffe den personen eller lese den boken

Noen ganger er de store og tydelige, du har liksom ikke noe valg

Andre ganger kommer de som små drypp

 

Slik har det vært med mine Middelhavsturer

Jeg har vært på 10 Cruise i Middelhavet

Først ved det 7. fant jeg ut at det var en hensikt med disse turene

Ja, nå kan  jeg ikke påstå det, for det er bare noe jeg tror

På det 7.cruiset møtte jeg nemlig en person som jeg har sjelelig kontakt med

http://lillasjel.blogg.no/1368867436_sjelevenner.html

Det var på den turen jeg fant ut at jeg hadde blitt ført på det ene stedet etter det andre, steder som har sterke energier fra sterke personer eller hendelser

Maria er den jeg har møtt oftest

Maria er jo en helgen i den katolske kirke så henne er det naturlig man møter i Middelhavslandene

Det rare var at hun var fraværende denne turen

 

 

Første havn vi gikk i land denne gang var i Malaga

Vi var på utflukt til Marbella

I Marbella var vi inne i en kirke hvor jeg tok en del bilder

http://lillasjel.blogg.no/1379866748_malaga_marbella_og_pu.html

Smakebit fra Cruiset

http://lillasjel.blogg.no/1379249191_smakebit_cruise_adven.html

Etter at jeg kom hjem oppdaget jeg at jeg hadde tatt bilder av Fatima

Vår frue av Fatima er en tittel på jomfru Maria og en minnedag i den katolske kirkes kalender

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5r_Frue_av_F%C3%A1tima

 

 

Senere kom vi til Valencia og var på grottebøsøk i Sant Josep caves

Det var en vidunderlig opplevelse, vakkert var det

Vi satt i en båt og ble ført innover fjellet på en elv, vakker lyssetting og trolsk stemning

Der var jeg ute for en annen opplevlese også

Jeg har lest Hulebjørnens klan, av Jean Auel

På den tiden var de jo veldig åndelig av seg, med healing og seremonier der de er i transe, som en meditasjon

Jeg likte veldig godt de bøkene og har lest dem faktisk tre ganger

De bodde i sånne grotter i fjellet

Jeg ble regelrett rørt inne i det fjellet der jeg seilte inn i stillheten med vakker lyssetting

Det var en form for gjenkjennelseseffekt

Men vi snakker om små hint

Hintet og assosiasjonen til Hulebjørnens klan kom nemlig i Cartagena

Hvem ville vel trodd meg hvis jeg sa at de kom trillende på en stor juksebjørn:)

Bare ta en titt på bildet under

Først etter at jeg kom hjem så jeg forbindelsen mellom grottebesøket og bjørnen

Jeg er litt tungnem av meg til tider men ting skal ta litt tid

 

Men det var Fatima ja, vi snakket om

I Souvenirbutikken ved grottene, fant jeg en figur jeg bare kjente at jeg måtte ha

Først etter at jeg hadde kjøpt den, så jeg at det stod Fatima

Jeg tenkte ikke så nøye på det akkurat da, men den var fin syntes jeg

Den skal jeg ha  på healingrommet mitt

Nest siste havnen vi var i, var Lisboa

Hvem andre møtte oss i kirken der enn Fatima

Denne gangen gjenkjente jeg henne fra figuren jeg hadde kjøpt

Først når jeg kom hjem så jeg at det var vårt tredje møte på 9 dager

 

Nå spør du deg kanskje hvor dette fører meg

Hvorfor disse møtene med Fatima og er det tilfeldig

Jeg vet ikke

Jeg aner faktisk ikke

Men tidligere erfaringer viser meg at når tegn blir vist på denne måten, da betyr det ett eller annet jeg skal bli oppmerksom på

Det er en lærdom her som skal hentes

Det slo meg akkurat nå at før jeg dro på ferie leste jeg en bok som het Fatimas hånd.

Tilfeldig?

Hmmm, jeg tror ikke det

Lærdommen av dette kommer helt sikkert for en dag

Det stresser jeg ikke med

Jeg vet bare at en dag sier jeg Aha, var det det jeg skulle lære

Men kanskje ikke

I dag

 

Namaste

 

På facebook møter du meg på Lillasjelsiden: www.facebook.com/Lillasjel

 

 

 

 

TØR DU Å ÅPNE DØREN

Jeg er så fascinert av mange ting, blant annet dører

Når v er på ferie lar jeg meg bestandig begeirstre av alle de fine dørene

Ja, alle er ikke fine

Noen er ganske  så shabby og lite vellikeholdt

Dørene er egentlig som vi mennesker

De rommer alle kategorier

I tillegg er døren symbolsk

Vi har hele tiden valg i livet

Vi kan velge hvilke dører vi skal åpne og hvem vi skal lukke

Ja, noen vil vel si at det er dører man ikke får til å lukke

Dører som er åpnet der man ikke vil gå inn, men blir tvunget

Noen skubber en innenfor uansett hvor mye vi stritter imot

Ja, sånn er nok livet

Av og til må vi inn gjennom en dør vi så helst at vi slapp å åpne

Det er da vi må finne de nye dørene innenfor den døren som er presset på oss

Kanskje er det en liten glugge vi kan krype ut igjennom

Kanskje viser det seg at døren vi motvillig gikk inn igjennom fører til en stor flott ny dør

En mulighet vi ikke hadde sett før

Noen dører er tunge å åpne mens andre står åpen hele tiden

Hele tiden må vi velge

Denne reisen gjennom livet er nå engang sånn

Det er det som er det fine med det også

Jeg liker å åpne dører

Jeg synes det er spennende

Hva skjuler det seg bak den døren der

Hvis jeg aldri tør å se etter, går jeg kanskje glipp av noe

Kanskje velger jeg feil dør til tider, det har saktens hendt

Da har jeg lært noe av det også

Jeg har også lært meg å lukke en dør

Jeg liker å lukke dører som ikke gagner meg

Av og til må vi rett og slett lukke en dør før vi kan få åpnet en ny

Det er ikke bestandig så lett å se

Vi føler oss kanskje fastlåst,  føler vi har mistet nøkkelen

Da må vi rett og slett lete hvis vi vil videre

En eller annen plass ligger den gjemt

Gjerne inne i hjertet ditt

Det er ikke bestandig nøkkelen til neste dør er å ta og føle på

Den kan være inne i ditt eget skattkammer

Tør du å åpne døren

I dag


Facebook: www.facebook.com/Lillasjel

ØVER MEG PÅ Å VÆRE MODIG

 

Koppen er designet av denne damen: https://www.facebook.com/LadyAugust4Fun?fref=ts

I dag har jeg brukt bilder fra facebooksiden min: www.facebook.com/Lillasjel

 

Jeg legger ikke skjul på at jeg liker å være litt rar

Jeg har mange merkelige ideer og tanker

Jeg ser ofte helt annerledes på ting enn de rundt meg

Jeg kan lage en hel historie utav en liten episode som andre lar gå ubemerket hen

Jeg liker å få være meg og jeg trener på det

Det er ikke så enkelt å være seg selv nemlig

Man kommer gjerne inn i en “jeg gjør alt for å være snill og grei og alle skal like meg” rolle

Jeg har ihvertfall vært i den rollen i årevis

Jeg er der litt enda

 

Nå er det kanskje noen som kjenner meg som påpeker at jeg stiller på scenen når det er revy

Man kan vel ikke være redd for å være rar når man gjør sånt

For meg blir det noe helt annet

Der kan jeg øve så mange ganger jeg vil, alt er kontrollert og regissert

Jeg tar på meg en annen rolle enn meg selv

Selv om jeg sysler med tanken på et lite nummer som heter “Jeg er rar jeg”

 

Når jeg sier at jeg er litt rar jeg skjønner du , så iler folk til og skal trøste

Du er da vel ikke rar du da Mariann

For meg er det ikke noe negativt å være rar, for meg er det positivt

Jeg forbinder ordet rar med å tørre å være litt annerledes

Vi er ikke alle skapt like og det å være som en er,  det er viktig

Jeg er likevel innmari redd for å dumme meg ut

Derfor er jeg ikke helt i mål

Jeg øver på å tørre å gjøre ting, og si det høyt, uten å være redd for nederlaget

 

Gyldendal har annonsert et skrivekurs i midten av oktober

Deltagerne plukkes ut basert på innsendte tekstprøver, 10 sider

Jeg har nemlig  lyst til å skrive en bok

Den blir ikke noe virkelig historie, alt blir oppdiktet

Ideen er likevel å følge mine forfedres historie bakover i tid

De kom fra Nord- Sverige tror jeg

Det er en roman og ikke autentisk så uansett kan jeg late som om de kom derfra

Min bestemor på morsiden kom til Finnmark og bosatte seg der

Det blir derfor en roman der man følger kvinnenes hiistorie i flere generasjoner

Boken skal hete “Den røde tråken”

Den røde tråden er overgrep mot kvinner og barn og hvordan det påvirker slekten i generasjoner

Som voksne er vi nemlig alle preget av livet til våre foreldre og besteforeldre

Traumer og opplevelser setter spor og påvirker livet vårt og vi fører det videre

Jeg har til og med begynt å lese fra det området for å danne meg et inntrykk av hvordan det var der

I dag må jeg levere søknaden

Jeg skriver derfor dette blogginnlegget og aner ikke om jeg kommer med

Jeg skulle skrive masse de siste 14 dagene, men har vært så forkjølet og slapp at jeg har ikke fått gjort det jeg skulle.

Jeg aner ikke om jeg har det som skal til

Det kan jo være tusenvis av søkere

 Kunstner Frode Nybø, Nybs

https://www.facebook.com/nybs.no?fref=ts

 

Jeg øver meg på å være modig

For meg er ikke det å sende inn de 10 sidene som er å være modig

Der kjenner de meg nemlig ikke

Jeg risikerer ikke noe annet enn å få beklager du kom ikke med

Det modige er å fortelle alle om det og så kanskje få nei etterpå

Det er nemlig ikke noe moro, det er et nederlag

Det er jo greit nok å ha drømmer, men å si det høyt, det er skremmende

Jeg er jo også realist og vet at det så skulle kunne skrive en bok, det er ingen enkel sak

Det er derfor liten sannsynlighet for at denne fantasien skal bli virkelighet

Hvis man ikke tør å tenke tanken, da vil det ihvertfall aldri bli noe av

Jeg må slutte å være så redd for å dumme meg ut

Derfor øver jeg på å være modig

I dag

 

Svaret et kommet og det ble ikke noe skrivekurs på meg

Ikke det at jeg hadde så store forhåpninger, men selvfølgelig har man et lite håp

Så får vi se om vi prøver en annen gang

Først må jeg finne ut om jeg har det som skal til

Man må jo ha beina på jorda og innse at det er ikke bestandig man har de kvalifikasjonene som skal til

Da må man enten skaffe seg de eller man må vurdere om man ikke skal gå videre med det

Det får fremtiden vise 🙂

 

Han trengte vingene. De viser oss fantasiens grenseløse horisonter.

De bærer oss til våre drømmer

De fører oss til fjerne steder.

Det er vingene som gjør det mulig for oss å bli kjent med våre medmenneskers røtter og lære sammen med dem

Paulo Coelho

Facebook: Martha Sofies bilder https://www.facebook.com/Akvareller?fref=ts

GRILLPARTYFORBEREDELSER SETT GJENNOM EN 5 ÅRINGS ØYNE

 

Det er heldigvis sånn i dag at elektronikken har gjort store fremskritt

Det er slutt på de dager når man kjøpte en film der man kunne ta 24 bilder

I tillegg måtte vi betale for fremkalling

Hadde man bilder man ikke kunne bruke, ja da var det tapte pennger

I dag knipser vi i vilden sky

Samme fotograf hadde og en billedserie for en stund siden som var ganske fornøyelg og ganske lite flatterende for undertegnede

http://lillasjel.blogg.no/1364319003_spaghettigryte_supere.html

 

 

I sommer inviterte jeg til grillparty

Jeg hadde egen sjefsfotograf som tok bilder av forberedelsene

Han meldte seg ihvertfall frivillig til å fotografere og jeg takket  for det

Man kan  nok le av hans måte å se hva som er viktig å få dokumentert, men samtidig følger det noen assosiasjoner med dette også

Nemlig at vi ser omgivelsene og opplevelsene våre på ulik måte

Det må det være rom for i samfunnet vårt

Vi er ikke like

Vi må respektere at noen tar andre valg enn oss selv

Som gubben prøver å fortelle meg ofte, at det er ikke alle som tenker som deg vettu

Nei, det er ikke det, og det er ikke alle som tenker som deg heller

Vi som mennesker er ulik, både oppvekst, nasjonalitet, opplevelser, lærdom, erfaringer er forskjellig

Man kan ikke forvente at en som kommer fre et krigsherjet land ser ting på samme måte som vi her i fredelige Norge

I disse valgdager med facebook som arena, eller media generelt har vi sett mye til dette

Hvordan vi dømmer andre mennesker fordi de har et annet syn på saker og ting enn vi har selv

Derfor er det og litt alvor bak disse bildene

Husk at situasjoner kan se annerledes ut gjennom et annet menneskes øyne

I dag

 

VI GÅR EN TUR PÅ STIEN

I dag er det egne bilder som blir brukt.  Følg meg gjerne på facebook: www.facebook.com/Lillasjel

 

Jeg er blitt helt tussete og rar

Ja, nå sier gubben at det har jeg bestandig vært

Nå har jeg likevel klart den bragden å bli verre

Jeg har nemlig fått helt dilla på skogsveier og stier, ja og så dører, vinduer,hus, trær, blomster, himmel, elver, hav, stein, skogsbunn

Ja, jeg er blitt enda mer gal

Det vil derfor bli en del innlegg med disse elementene

 

 

Det med skogsveier og stier har jeg bestandig vært hektet på

Jeg har jo en høysensitiv hjerne og den suger  til seg alle assosiasjoner

Når man liker å skrive, kommer det godt med

Da kan jeg skrive alle disse funderingene ned

Når jeg ser en sti går igjennom skogen, så blir jeg fylt av en forventning

Det må ikke være real life, det kan være et bilde

Det kribler i kroppen av spenning

 

 

Jeg lurer på hvor veien fører hen

Som barn gikk jeg mye i skogen alene og derfor vekker nok bildene også barndomsminner

Minner fra den tiden man ikke hadde bekymringer for det som enda ikke hadde kommet

Man var fri og kunne bare være tilstede i naturen

Tiden før man stengte av for alle åndelige sanser og var mer var for energiene som var i skogen

Det skal ikke være åpent landskap for da er spenningen borte

Det skal være skog der, eller så skal man ikke se hele veien

 

 

Det er nettopp det som er spenningen

Man ser ikke hvor veien går, hvilke hindringer man møter, når den er bred, når den er smal, om det er en grind som må åpnes, om man møter medmennesker

Det setter i gang fantasien

Drømmene

Hva vil jeg i livet

Hva møter meg

Hvem møter meg

Hvordan kan jeg gjøre veien best mulig

 

 

Er det lyst der

Er det mørke

Er det godt å gå der eller er det vanskelig

Nå sier jeg ikke at jeg tenker bevisst alle disse tankene når jeg ser en sti, men kroppen min tenker de

Jeg kjenner det fysisk på kroppen

Jeg kjenner forventningen, spenningen, drømmeren i meg våkner til live

Jeg blir engasjert, inspirert, kreativiteten kribler inni meg

 

 

Ja, jeg er nok litt rar

Jeg skulle likevel ønske at alle kunne være så rar

Så rar at det å se en sti eller vei i skogen vekker så mye følelser i en

Det er fint

Det føles beroligende på en måte

Noen vil kanskje si at det er skremmende at man ikke ser veien videre

Jeg synes det er fint

 

 

Man må konsentrere seg om å ta et skritt i gangen

Tidsnok får vi se hva som er bak neste sving

Jeg har ingen frykt for fremtiden

Frykten har jeg ikke bruk for

Finner jeg en port som er stengt, vet jeg at jeg på en eller annen måte kommer meg videre likevel

Kanskje er ikke veien like bred og lett hele tiden

Vi skal lære av de utfordringene vi møter

Er vi heldig finner vi en benk der vi kan hvile oss litt

 

 

Bak hver sving skjuler det seg nye utfordringer og nye spennende møter og opplevelser

Måten vi nyter reisen på er opp til oss selv

Vi kan vandre alene eller sammen med andre

Vil vi se mulighetene eller vi vil fokusere på begrensningene

Det er helt opp til oss

Hver dag vi våkner får vi en ny sti å gå på

Da er det like spennende hver dag å se hva vi finner langs stien vår

Hvilke muligheter venter meg

Porten står åpen

I dag

 

 

JEG ER SÅ HELDIG, Snufs Snufs

I dag vil jeg se litt på hvor heldig jeg er
Hverdagslykke er slett ikke oppskrytt
Jeg bruker det helt bevisst
Hverdagslykke
For mange blir det nok banalt
Noen vil synes det er tåpelig og le litt av meg
Det er jo fint for en god latter er bra for kroppen

 

Jeg har vært så heldig noen dager at jeg er utslått av forkjølelse
Jeg er potte tett og snørra renner og kroppen har gått til streik
Den maser litt, først er den varm og så er den kald, den klarer liksom ikke helt å bestemme seg
Heldig sier du
Ja, slike dager gir rom for refleksjon over hvor heldig jeg er
Tenk å bare ha en forkjølelse
En liten uke med ro og hvile og man er oppe og går igjen
En kropp som greier å gjøre seg selv frisk igjen
Er ikke det flott
Og for ikke å snakke om alle trøstende ord en får på veien
En sånn nedsyltet tilværelse er ikke usynlig, heller ikke taus
Jeg har hatt noen telefoner og en sånn tilstand kan ikke skjules
Stakkars meg

 

Nei, det er nettopp det
Det er ikke synd i noen som kun er forkjølet
Heldige meg heter det
Det eneste som har inntatt heimen er et lite virus
Heihei virus
Det er her noen dager og så går det igjen
Er ikke det fint kanskje
Da kan jeg være så takknemlig for en frisk kropp som har kneblet det lille viruset
Ha det bra virus
For en bagatell en forkjølelse er for en ellers frisk person
Heldige meg
I dag

 

http://lillasjel.blogg.no/1360407296_kommunens_beste_brd.html

www.facebook.com/Lillasjel

JEG UNDRER – I DAG

Et utdrag fra teksten du finner hvis du følger linken nedenfor

Det er skrevet av Gro-Helen Tørum

En dame som inspirerer meg

Hun setter ord på akkurat sånn jeg føler det og det er så fint å lese


Bildet er og tatt fra hennes side sammen med denne teksten:
“Jeg undrer meg over mange ting, jeg er i det hele tatt en undrer, en som liker det ukjente og som forsøker å forstå, uten å stille krav til de to strekene under svarene, men heller fokusere på stadig flere spennende spørsmål. I de siste dagne har jeg ofte tenkt; “Er du egentlig den du tror du er?” og svaret er nei. Jeg er ikke bare det jeg tror, men også det alle andre tror, jeg ser mine medmennesker og idet jeg stiller spørsmål om deres liv, er det som om de kommer med svar som ligger litt utenfor det de selv trodde – før jeg spurte.

Jeg har lært meg å stille meg selv dette spørsmålet, hver eneste dag gjør jeg opp et regnskap på hva jeg har vokst til å bli, gjennom dagen. Jeg finner en rød tråd i det hele og gjenkjenner at drømmen fra i går blir til virkelighet i dag, fordi jeg våger å ta den imot og ikke legge restriksjoner på leveransen, men heller tro at jeg kan tåle stadig mer av selve livet.

Så hvem er vi egentlig, hva er det som bor i oss og hvordan kan vi komme frem med det vi lengter etter å avsløre, hvordan kan vi romme vår egen rekkevidde, uten å begrense oss til sannheten fra i går?”

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=570887346307253&set=a.182135225182469.48411.146080808787911&type=1

 

Jeg kjenner meg så godt igjen i det hun skriver

Det gjør godt inni en å se at andre har ordene for hvordan det føles inni meg selv

Jeg undrer

Ja, jeg elsker å undre og la meg forundre

Jeg funderer på det aller meste’

Særlig på oss mennesker

Hvordan vi tenker, hvordan vi oppfører oss

Hva har vi opplevd forut for våre handlinger

Hvorfor er jeg den jeg er

Hvorfor gjør jeg og reagerer jeg som jeg gjør

 

Jeg synes mennesket er en fascinerende studie

Noengang også skremmende

Det er så mye jeg ikke forstår

Jeg skal ikke forstå alt

Det er ikke min oppgave

Jeg er en observatør, jeg skal lære

 

Vær ikke redd for å stå frem selv om du er annerledes enn de rundt deg

Tør å stå i din egen kraft og vis oss hvem du er, så kanskje tør vi og

Mariann Sæther Tokle

www.facebook.com/Lillasjel

Det er ikke bestandig enkelt å være en sjel og et hjerte i en menneskekropp

Det er og et element til som heter hjerne

Hadde vi alle snakket fra hjertet, hadde det nok vært fredelig på jorden

Vi er her for å lære

Vi skal lære å omforme mørke til lys

Da trenger vi det mørke også

Hvis ikke hadde vi ikke visst å finne lyset

Det gode, det varme, kjærligheten, omsorgen, gleden

 

Jeg tror jeg har en oppgave

Det er den jeg er midt i studiene til

Det er omfattende studier

Det er livets skole

Spennende er det

 

https://www.facebook.com/nybs.no

 

Akkurat nå står jeg på en bakketopp og ser vidt utover

Veien ser lett ut akkurat nå

Jeg ser det er en sving der fremme

Jeg undres på hva som er bak den

Det er og en liten høyde der

Den skal jeg hoppe ned fra

Jeg har et prosjekt på gang som krever at jeg henter frem motet mitt

Jeg risikerer å falle

Ikke så veldig høyt, men litt

Den risikoen må jeg ta

Jeg kan ikke hele tiden kun observere

Man må og handle

Man må ta mot til seg og kaste seg ut i livet og satse på at det finnes noe å stå på der

Det er fin utsikt fra bakketoppen

I dag

 

www.facebook.com/Akvareller

 

 

DET ER PÅ TIDE Å SETTE DEG SELV FRI IGJEN


Moving forward in this beautiful age of enlightenment, the energies are effortlessly stripping away all that is not authentic in each and every one of you. As you continue to shift and purge, what is left is a beautiful transparency, simply shining with your own energetic truth and BEingness. Of course this is happening in varying degrees as people move through their own unique processes. But the human beings of light will be seeking each other out and will find it a great relief to be able to simply BE with each other because energetically there will be nothing left to be on guard about. For many, after being so misunderstood for so very long, it will be an absolute relief to be seen in their own truth as well.

~Archangel Gabriel via Shelley Young

Alle bilder og tekster er i dag fra https://www.facebook.com/JustChanneling

Av og til føler vi at vi står på stedet hvil og stamper

Vi kommer oss liksom ingen vei

Dagene bare sklir forbi oss

Er det allerede september

Når kommer sommeren

Har den vært og er forbi sier du

 

Det er sånn innimellom

Man får nesten litt panikk

Hva har jeg gjort disse månedene

På en måte føler jeg at jeg har ikke vært tilstede

Jeg vet ikke helt hvor jeg har vært

 

Art ~ Miki Goodaboom

 

I vår familie har vi gått hele skalaen denne sommeren

Vi startet i mai med et nytt familiemedlem

Deretter banket sykdom og død på døren og min mor gikk over

Innimellom dette har vi og vært på en innholdsrik ferie til det store utland

Det har vært store opplevelser, fra den største lykke til sorgen møter oss

Vi har hatt hele livets gang i løpet av få måneder

 

Likevel føler jeg at jeg ikke har vært til stede

Har det virkelig hendt det jeg ramser opp

Har jeg drømt det

Er det ikke ofte sånn når vi ser tilbake på et år

Hvor har vi vært

Hva gjør vi for å bli mer levende

Er det mulig å leve sånn at man husker følelsen

 


Art ~ Mahmoud Farshchian

 

Livet består av øyeblikk

Det å skulle være våken for disse øyeblikkene, det er ikke enkelt

Noen ganger flyr vi bort fra nuet

Vi bare sklir

Flyter igjennom dagene uten å reflektere mer over det

Jeg kjenner at jeg ønsker mer

Jeg ønsker å nyte mer øyeblikkene

Jeg vil finne igjen freden i meg

Den har stukket av

Ja, det er sånn det er, min indre ro har stukket av

 

Det å kunne sitte og bare kjenne hvor godt man har det

Det å ikke hele tiden hige etter det neste man skal

Planlegge ferier, turer, hva skal vi i helgen

Det å sitte bare og kjenne at man lever

Jeg har vært der, jeg vil dit igjen

Når man klarer å finne den følelsen, da lever man mer intenst

Man har en ro og en lykke inni seg, og alle øyeblikk oppleves mer intenst

Det er nesten som en rus

Jeg kjenner at det er dit jeg vil

 

 Kroppen min sier den vil meditere mer

Du har sluntret unna Mariann, sier den

Hvorfor har du det, jo du har vært redd

Du har vært redd for å føle

Du har vært redd for å gå inn i deg selv og kjenne etter hva som er der

Du har tatt på deg rustningen din

 

Det er på tide å sette deg selv fri igjen

Ta på deg vingene og fly igjen

Legge frykten på hylla og ta i mot det livet gir deg av glede

Du kjenner at kroppen nå fysisk forbereder seg

Den vil ut, den vil bli fri, den vil leve

Den vil ut av dvalen

Den vil ut i naturen igjen, kjenne energiene

Til og med energiene har du prøvd å stenge ute

Du har trodd du trengte det som en beskyttelse

Du har tatt feil

Det er motstatt kjenner du

De gode energiene gir deg styrke, de åpner opp sjelen din, hjertet ditt og setter deg fri

Du må kaste deg ut i livet igjen

I dag

 


 You have within you the ability to be utterly free. Endless possibility and opportunity sparkle and shimmer around you. Open your eyes and see.

Throw open the windows. Take off the screens. Open wide the doors and allow the wind to flow through your mind. Then let the walls crumble to dust so that you can feel, know and be the freedom.

You may remove the walls brick by brick, if you care to, examining each one as you set it aside. Or better yet, in one blaze of glory and power, knock the walls down and fly free.

Life is limitless and you are deeply powerful. And all you need to do is see it, acknowledge it and own it. Then fly into freedom.

~ Carrie Hart

    WWW.FACEBOOK.COM/LILLASJEL

STOR ELG ELLER LITEN ELGKU?

 

Jeg var på biltur her forleden

En flott dag i solen sammen med gode venner

Som seg hør og bør, eller heller kanskje sånn typisk, herrene foran og damene bak i bilen

Der satt vi og koste oss og jabbet, ja mest jeg som jabbet da, for det er jo typisk meg

Gjennom bilvinduet dukker det opp et flott syn i skogkanten

Begge damene uttaler i kor

Den ene: Åh, se en stor elg

Den andre: Åh, se en liten elgku

Så startet vi å le

Det var så morsomt

 

 

Du spør kanskje hva som er så morsomt med det

Jo, det at en sånn liten opplevelse, gir oss en fin forståelse av hvordan ting henger sammen

Det var et flott bilde på hvor forskjellig vi mennesker ser og analyserer det vi opplever

For en av oss var det en stor elg, for den andre var det en liten elgku

Ja, i dette tilfellet kunne man nok saktens finne ut hvem som hadde rett og hvem som hadde galt

Det har imidlertid ikke noen hensikt

Det spiller nemlig ingen rolle

Der og da var det sånn vi oppfattet situasjonen

 

Hva er normalt. Vær ikke redd for hva som er rett og hva som er feil

Det er mer beundringsverdig enn å være feig og gi seg over til det som anses å være normalt

 

Dette er viktig å huske når vi omgås våre medmennesker

Ja, kanskje har en av oss rett hvis man skal analysere fakta

Noen ganger er fakta viktig

Det er vi selvfølgelig klar over

Men i mange tilfeller kan vi glemme fakta

Vi kan akseptere at vi oppfatter situasjoner på ulik måte

Det er helt fint

Det er faktisk kjempefint

Vi mennesker er ikke roboter, vi er ikke like

Det skal vi feire

Hurra for ulikhetene

Hurra for mangfoldet

I dag

 

Vil du vite om det var en liten elgku eller en stor elg

Det får du ikke:)

https://www.facebook.com/Lillasjel


We are told that one day when Moses was walking in the mountains he met a shepherd, who showed him the meal he had prepared. He had invited the Lord to share it with him and was sure he would come. ?How can you believe such a thing?? Moses asked him. ?No one has ever seen God, and you think he is going to come and share your meal?? Pleased at having displayed his great wisdom, he then continued on his way, leaving the poor shepherd very unhappy. Suddenly, he felt an invisible hand strike his cheek: it was God slapping him. ?Have you taken leave of your senses??, said God. ?Why did you put doubt in this man?s mind? He believed I was coming to eat with him, and I was about to do so. Let that be a lesson to you.?
Like the shepherd who believed that God would come and share his meal, if we believe we can invite the sun to lunch, it will come, and it will speak to us and stay with us all through the day. You will say these are children?s stories? Maybe. But there is truth to be learned from children: one way or other what we believe comes true.”
— Omraam Mikhael Aivanhov

https://www.facebook.com/TheSacred.Journey.Of.The.Soul2?ref=stream&hc_location=stream