Jeg smaker på frykten igjen kjenner jeg
Det har lurt seg inn en liten klump i magen min
Jeg er ikke så glad i den
Den hemmer meg
Den heter bekymring
Den er ikke min venn
Jeg må nok likevel bli venn med den
Jeg må ønske den velkommen
Heisan, er det du som er kommet på besøk
Hvorfor kom du nå
Ser du ikke at jeg egentlig har hatt nok å styre med i sommer
Jeg har akkurat tatt farvel med min mor
Det er derfor jeg kommer og hilser på, svarer frykten
Jeg hører sammen med sorgen
Jeg protesterer iherdig, min mor døde jo med fred, det var dette hun ønsket
Ja, hun ønsket det ,svarer frykten, men samtidig kom frykten for dagen i morgen
På nytt kommer jeg på besøk
Husker du ikke hvor redd du ble da du mistet din far, da var du bare barnet
Da kom jeg på besøk og jeg ble boende i deg
Den gangen snek jeg meg inn uten at du helt skjønte det
Du var jo bare barnet, hva visste vel du om livet den gang
Alt du opplevde var at din verden ble snudd opp ned på et øyeblikk
Alt det trygge, ble ikke trygt noe mer
Det var da jeg flyttet inn, frykten for morgendagen er mitt navn
Jeg la meg til helt usynlig og styrte deg uten at du forstod at det var meg
Det er ikke så mange årene siden du oppdaget meg
Du ville ikke ha meg der, du så hvordan jeg styrte livet ditt
Du kastet meg ut
Du brukte flere år med tankevirksomhet for å få kastet meg ut av kroppen din
Du var flink, du snudde hvert et tankemønster som ikke gagnet deg
Det ble ikke plass til meg lenger
Du tvingte meg ut
Nå møtte du døden igjen
Den kom deg for nære
Ja, du har fred med din mors bortgang, du så at hun ønsket å gå
Samtidig så jeg sårbarheten din
Den benyttet jeg meg av og smatt inn igjen
Jeg har ikke den plassen jeg ønsker meg her
Du er blitt litt for sterk for meg
Du anerkjenner min tilstedværelse denne gangen
Det er ikke bra for meg
På den måten, blir det vanskeligere leverforhold for meg her
Anerkjennelse er min største fiende
Jeg har nok en følelse av at tiden i kroppen din blir kortvarig denne gang
Men litt plass vil jeg ha
Jeg vil pine deg litt med redselen din for det som kan skje i morgen
Du har ikke helt taket på det akkurat nå
Jeg sitter som en liten klump i magen din
Den er akkurat så stor at du kjenner den, men den lammer deg ikke
Du vet nemlig at morgendagen kjenner ingen
Den har heller ikke kommet enda
Du har lært deg at å bekymre deg for det som ikke er kommet enda, det gagner deg ikke
Du holder på å bli for sterk for meg
Du holder på å forstå livet
Du holder på å godta at livet, det er her og nå
Akkurat nå vet du at alt er trygt
Det er det eneste du kan vite
Det er det eneste du trenger å vite
Jeg sier derfor takk for møtet, men jeg må nok straks gå igjen
I dag
https://www.facebook.com/Lillasjel
<3 <3 <3
marianne s øverland: <3
<3 <3 <3 så vakkert og sant, klæmme-fiin-dag-til-deg <3 <3 <3
ladyaugust: <3 Klemmer tilbake jeg, sender de luftveien og drikker kaffe av Lillasjelkoppen min, den er så fiiiiin 😀
:DD Du er en vakker sjel du Lillasjel <3 hahaha jeg sitter med fiiiine dagenkoppen i labben :DD DET er kos det, en liten ting som gjør dagen så fiiin, kaffe, stillhet og gode blogger å lese <3
ladyaugust: <3 Ja, stillheten er god, godt å kunne sitte og slappe av, kjenne at ting må få komme når de skal 🙂
<3 <3 <3
Så nydelig skrevet…
Sorg og frykt henger sammen uten tvil.
Har møtt den noen ganger nå. Uten at den har vært vellkommen hos meg også. Alikevell sitter den der… Som en liten påminnelse om at livet er her og nå. Det skjer ting vi ikke har kontroll over, og vi ønsker vell egentlig ikke den kontrollen heller.
Må være mye bedre å møte frykten når en vet med seg selv at valget var rett. Ikke så forferdelig å oppleve den som når det skjer brått og brutalt.
Frykten har jeg møtt på, og sendt den bort mange ganger nå… Alikevell vet jeg at den kommer på besøk igjen. Neste gang skal jeg sette meg ned og si hvorfor den bare skal gå igjen. Jeg vet hva livet mitt er nå, og jeg setter pris på det.:)
Du skriver så rent og vakkert om det som du føler, og jeg forstår deg <3
Klemmer fra meg <3
ibelieveinangels: <3 Takk og klem tibake
inneuteferdig: Å ja, jeg og, jeg vil bare ha fred og nyte livet, enda jeg stort sett har vært forskånet for det meste, jeg har hatt det bra heldigvis og det setter jeg pris på. Det hjelper å anerkjenne hvordan en har det, da forsvinner det mye fortere. Det at disse ordene kom ut fra det blå i dag, gjorde at knuten løsner igjen <3
Så bra da. Alt blir bedre når man faktisk annerkjenner det.:)
inneuteferdig: Ja, det blir det, så skubbe det under teppet er aldri lurt, men det er ikke bestandig man ser det, det er det som er utfordringen
Vakkert skrevet om et vanskelig tema. Det er ikke lett å skrive om sånne temaer, fordi det er så sårt. Men du får det til så vakkert. Og sikkert litt godt for deg å gjøre det også? Stor klem <3
frodith: Takk og klem tilbake:) Det var en sånn dag der ordene ble gitt meg, jeg slapp å tenke,de bare kom av seg selv <3