Noen ganger ser vi ikke hele bildet.
Vi må bare stole på at veien vi går er riktig, og at bildet åpenbarer seg for oss bit for bit, mens vi går
Da må vi og huske på å være takknemlig for alt det vakre som blr gitt oss mens vi er underveis
Tekst Mariann Sæther Tokle
Foto Sissel Simonnes
“Du er tross alt verdensmester i å være deg, dersom du våger å stille til start”
Gro-Helen Tørum
https://www.facebook.com/grohelentorum
Jeg tok for noen år siden på meg oppgaven i å bli verdensmester i å være meg
Jeg stilte til start med godt mot
Spennende jobb
Til tider er det hardt arbeid
Banen man springer på har mange kriker og kroker, oppoverbakker og nedoverbakker
Flere ganger har jeg hevet armene for å innkassere seieren
Jeg har vært overlykkelig for å være kommet i mål
Helt til jeg oppdager at mål-linjen er flyttet
Den er rundt en ny sving, jeg kan ikke se den lenger
Den oppdagelsen kan være tung
Man må spenne på seg skoene og psyke seg opp til en ny runde
Det mest frustrerende er at man ikke kan veien
Man vet ikke hvor langt det er eller hvor mange motbakker som er igjen
Det eneste man kan gjøre er å prise seg lykkelig for at man har en postiv innstilling og en tro på å lykkes
Jeg har og tatt på meg flere oppgaver utenom det å bli verdensmester i å være meg selv
Jeg skal utvikle mine sanser, healingevner, klarsynthet og kontakten med den andre siden
Ja, ihvertfall finne ut om noe sånt ekisterer
En sånn åndelig utvikling krever og mye av den fysiske kropp
Man åpner opp i prosesser, mange av de samme prossessene som ved det å lære seg selv å kjenne
Man skal kjenne etter hva man tror på, hva finnes der ute, hva sier hjertet mitt til dette
Når det gjelder den fysiske kropp har jeg og en oppgave
Prosjektet som heter “bli frisk”
Jeg har frihet til å tenke vidunderlige tanker
Fortidens begrensninger gjelder ikke for meg lenger, jeg er fri
Jeg kan nå bli det jeg er skapt til å bli
Louise Hay
Foto Sissel Simonnes
Det rare er at atl dette henger sammen
Alle disse jobbene henger sammen
Det å bli verdensmester i å være meg selv , det er en viktig del av det å utvikle de åndelige sansene og det å bli frisk
Er det en enkel jobb, nei så sannelig, det er det ikke
Sånn som i dag når jeg våkner opp og kroppen nekter å samarbeide
Den er midt i en oppoverbakke som både er kronglete og bratt
Det er humper i den veien som man ikke ser før man faller ned i dem
I går var jeg på en liten bakketopp og hadde fin utsikt
I dag snublet jeg litt, og visste ikke helt hvordan jeg skulle komme meg opp igjen
Det er da man oppdager det fine med denne veien
Du får hjelp
Jeg sitter foran pc-en og en setning dukker opp
“Hvordan går det med deg”
Det er ikke bestandig man gidder å si så mye om det, å grave seg ned i ting, det hjelper meg ikke
Denne gangen vet jeg at denne personen er sendt meg for å inspirere meg
Vi har ikke snakket på månedsvis, vi kjenner hverandre kun i energiene, men hun følger hjertet og hjertet hennes sender henne til meg, i dag
Jeg sier det som det er
Jeg er motløs, jeg stanger, jeg holder igjen, jeg er litt redd, jeg er usikker
Jeg vet hva jeg vil, men jeg får det ikke til
I løpet av samtalen kommer vissheten
Kroppen min gir meg beskjed om at alle prosessene som har ridd meg i sommer, de har tappet meg
Kroppen vil ha hvile
Ja, jeg kan få friere tøyler innimellom, men mest av alt trenger jeg å hvile
Fortsatt, en liten stund til
Til jeg har fått bearbeidet alle følelsene
Sorgen, savnet, bitterheten, usikkerheten, frykten, motløsheten
Alle følelsene lammer kroppen og den må få hvile når den føler for det
Ok, da blir alt lettere
Jeg takker i ydmykhet over hjelpen som blir sendt meg
Jeg har en liten jobb for at jeg skal komme meg ut av huset, noen timer hver uke
Vel fremme der, møter jeg og medmennesker
Det å sette ord på ting, det gir klarhet
Jeg får overlevert tanken om at “ville det ikke vært litt rart hvis du ikke reagerte,”
Du har hatt en sommer der du har fulgt din mors sykdom og hun har gått bort, ville det ikke vært mer bekymring hvis du ikke hadde kjent det på kroppen
Hadde ikke det betydd at du da kanskje hadde fortrengt følelser
Åha, jo så sannelig
I tillegg får jeg nå hjelp til å bli frisk
I sommer var jeg på Balderklinikken og har nå en lege som følger opp stoffskiftet mitt
Jeg kan slippe frykten ved det å holde på med “bli frisk” kampanjen min helt alene
Det er mye usikkerhet og engstelse som har ledsaget den oppgaven
Jeg kan slippe skuldrene, er ikke alene lenger, jeg er trygg
Ofte når man senker skuldrene etter lang tids bekymring, kan man og få en reaksjon
Et skritt inn i en ny tilstand endrer alt
Så lenge jeg levde i uvitenhet hadde jeg fungert
Men jeg hadde ikke levd
Linda Olsson, fra boken Din Godhet
Foto Tone Veiulfsen
Jeg begynner nå på neste etappe i det å bli verdensmester i å være meg
Nok en gang har jeg fått hjelp til veien videre
Jeg har fått nytt mot
Jeg har fått ny visshet om at jeg er på riktig vei
Jeg har fått trygghet igjen
Trenger du hjelp ,be om hjelp inn deg og den vil komme
På hvilken måte den kommer, det er uvisst
Noen ganger må du selv lete etter hjelpen, det er en del av nøkkelen
Det å lære seg å bruke kart og kompass og grave seg frem, steg for steg på egenhånd
Lære om sin egen styrke og visdom
Andre ganger blir hjelpen sendt deg som medmennesker
Vær åpen for å ta imot dem når de kommer
Skal de gi deg innsikt der du står fast, kan det hende du er uenig med dem i utgangspunktet
Det kan og være at de skal vise deg den veien du ikke skal gå
Du må bare være villig til å se det
Jeg er takknemlig for all den gode hjelpen jeg får
Jeg er takknamlig for at jeg er ikke alene
Jeg er takknemlig for at jeg fortsatt går på veien til å bli verdensmester i å være meg
I dag
Når det ser mørkt ut, har vi behov for å oppleve sjelen
Fortell oss derfor om skjønnheten
Tekst Paulo Coelho
Foto Dag Terje Alnes
Det å være verdens mester i å være meg. Det er litt av en jobb du. Ikke bare bare å holde følge med alt som foregår. Nye år, nye utfordringer. Mange nye ideer, og ikke minst innspill fra andre. Er det godt nok spør jeg ofte… Ja sier verdensmesteren, men så kommer nr to frem,,,, lit til, litt mer..
Bra hjelpen kommer tenker jeg, og at du tar den vell imot.
Jeg gikk et skritt i den retningen på mandagen, og allerede nå øyner jeg en lysning… Kan jeg slippe smerten idag… Ja du kan om du fullfører.:)
inneuteferdig: Hjelpen jeg får, får jeg uten betingelser:) Vi skal ikke bestandig fullføre, av og til trenger kroppen hvile og hører vi ikke etter går den stadig til strengere tiltak:) vær obs på det, at du får nok hvile, bra du har bøkene, det er bra rekreasjon.
Jeg vet… Uten bøker… Hjelpe meg. Jeg leser fort da, så når jeg setter meg ned med en bok blir jeg helt oppslukt. Leste Margitt Sandemoe opp igjen, alle de tre seriene på en mnd. DA bodde jeg inne i bøkene.
inneuteferdig: Og jeg har nesten ikke lest i år mot hva jeg bruker, har ikke konsentrasjon nok, og roter heller bort tiden foran maskinen, men det viktigste er at kroppen få ro når den gir krav på det
Bøker er en følgesvenn. På fly,tog, og alle pauser. Det er herlig rett og slett. Men de der maratonn rennene mine har jeg hatt når jeg har vært syk.
inneuteferdig: Ja, men det er lurt, for da får kroppen hvile når du graver deg ned i bøkene