Noen ganger ser vi ikke hele bildet.

Vi må bare stole på at veien vi går er riktig, og at bildet åpenbarer seg for oss bit for bit, mens vi går

Da må vi og huske på å være takknemlig for alt det vakre som blr gitt oss mens vi er underveis

Tekst Mariann Sæther Tokle

Foto Sissel Simonnes

 

 

“Du er tross alt verdensmester i å være deg, dersom du våger å stille til start”

Gro-Helen Tørum

https://www.facebook.com/grohelentorum

 

Jeg tok for noen år siden på meg oppgaven i å bli verdensmester i å være meg

Jeg stilte til start med godt mot

Spennende jobb

Til tider er det hardt arbeid

Banen man springer på har mange kriker og kroker, oppoverbakker og nedoverbakker

Flere ganger har jeg hevet armene for å innkassere seieren

Jeg har vært overlykkelig for å være kommet i mål

Helt til jeg oppdager at mål-linjen er flyttet

Den er rundt en ny sving, jeg kan ikke se den lenger

 

Den oppdagelsen kan være tung

Man må spenne på seg skoene og psyke seg opp til en ny runde

Det mest frustrerende er at man ikke kan veien

Man vet ikke hvor langt det er eller hvor mange motbakker som er igjen

Det eneste man kan gjøre er å prise seg lykkelig for at man har en postiv innstilling og en tro på å lykkes

Jeg har og tatt på meg flere oppgaver utenom det å bli verdensmester i å være meg selv

Jeg skal utvikle mine sanser, healingevner, klarsynthet og kontakten med den andre siden

Ja, ihvertfall finne ut om noe sånt ekisterer

En sånn åndelig utvikling krever og mye av den fysiske kropp

Man åpner opp i prosesser, mange av de samme prossessene som ved det å lære seg selv å kjenne

Man skal kjenne etter hva man tror på,  hva finnes der ute, hva sier hjertet mitt til dette

Når det gjelder den fysiske kropp har jeg og en oppgave

Prosjektet som heter “bli frisk”

Jeg har frihet til å tenke vidunderlige tanker

Fortidens begrensninger gjelder ikke for meg lenger, jeg er fri

Jeg kan nå bli det jeg er skapt til å bli

Louise Hay

Foto Sissel Simonnes

 

Det rare er at atl dette henger sammen

Alle disse jobbene henger sammen

Det å bli verdensmester i å være meg selv , det er en viktig del av det å utvikle de åndelige sansene og det å bli frisk

Er det en enkel jobb, nei så sannelig, det er det ikke

Sånn som i dag når jeg våkner opp og kroppen nekter å samarbeide

Den er midt i en oppoverbakke som både er kronglete og bratt

Det er humper i den veien som man ikke ser før man faller ned i dem

I går var jeg på en liten bakketopp og hadde fin utsikt

I dag snublet jeg litt, og visste ikke helt hvordan jeg skulle komme meg opp igjen

Det er da man oppdager det fine med denne veien

Du får hjelp

Jeg sitter foran pc-en og en setning dukker opp

“Hvordan går det med deg”

Det er ikke bestandig man gidder å si så mye om det, å grave seg ned i ting, det hjelper meg ikke

Denne gangen vet jeg at denne personen er sendt meg for å inspirere meg

Vi har ikke snakket på månedsvis, vi kjenner hverandre kun i energiene, men hun følger hjertet og hjertet hennes sender henne til meg, i dag

Jeg sier det som det er

Jeg er motløs, jeg stanger, jeg holder igjen, jeg er litt redd, jeg er usikker

Jeg vet hva jeg vil, men jeg får det ikke til

I løpet av samtalen kommer vissheten

Kroppen min gir meg beskjed om at alle prosessene som har ridd meg i sommer, de har tappet meg

Kroppen vil ha hvile

Ja, jeg kan få friere tøyler innimellom, men mest av alt trenger jeg å hvile

Fortsatt, en liten stund til

Til jeg har fått bearbeidet alle følelsene

Sorgen, savnet, bitterheten, usikkerheten, frykten, motløsheten

Alle følelsene lammer kroppen og den må få hvile når den føler for det

Ok, da blir alt lettere

Jeg takker i ydmykhet over hjelpen som blir sendt meg

 

Jeg har en liten jobb for at jeg skal komme meg ut av huset, noen timer hver uke

Vel fremme der, møter jeg og medmennesker

Det å sette ord på ting, det gir klarhet

Jeg får overlevert tanken om at “ville det ikke vært litt rart hvis du ikke reagerte,”

Du har hatt en sommer der du har fulgt din mors sykdom og hun har gått bort, ville det ikke vært mer bekymring hvis du ikke hadde kjent det på kroppen

Hadde ikke det betydd at du da kanskje hadde fortrengt følelser

Åha, jo så sannelig

I tillegg får jeg nå hjelp til å bli frisk

I sommer var jeg på Balderklinikken og har nå en lege som følger opp stoffskiftet mitt

Jeg kan slippe frykten ved det å holde på med “bli frisk” kampanjen min helt alene

Det er mye usikkerhet og engstelse som har ledsaget den oppgaven

Jeg kan slippe skuldrene, er ikke alene lenger, jeg er trygg

Ofte når man senker skuldrene etter lang tids bekymring, kan man og få en reaksjon

 

Det er i forandringens øyeblikk at erkjennelsen skapes

Et skritt inn i en ny tilstand endrer alt

Så lenge jeg levde i uvitenhet hadde jeg fungert

Men jeg hadde ikke levd

Linda Olsson, fra boken Din Godhet

Foto Tone Veiulfsen

 

Jeg begynner nå på neste etappe i det å bli verdensmester i å være meg

Nok en gang har jeg fått hjelp til veien videre

Jeg har fått nytt mot

Jeg har fått ny visshet om at jeg er på riktig vei

Jeg har fått trygghet igjen

Trenger du hjelp ,be om hjelp inn deg og den vil komme

På hvilken måte den kommer, det er uvisst

Noen ganger må du selv lete etter hjelpen, det er en del av nøkkelen

Det å lære seg å bruke kart og kompass og grave seg frem, steg for steg på egenhånd

Lære om sin egen styrke og visdom

Andre ganger blir hjelpen sendt deg som medmennesker

Vær åpen for å ta imot dem når de kommer

Skal de gi deg innsikt der du står fast, kan det hende du er uenig med dem i utgangspunktet

Det kan og være at de skal vise deg den veien du ikke skal gå

Du må bare være villig til å se det

Jeg er takknemlig for all den gode hjelpen jeg får

Jeg er takknamlig for at jeg er ikke alene

Jeg er takknemlig for at jeg fortsatt går på veien til å bli verdensmester i å være meg

I dag

 

Når det ser mørkt ut, har vi behov for å oppleve sjelen

Fortell oss derfor om skjønnheten

 Tekst Paulo Coelho

Foto Dag Terje Alnes

www.facebook.com/Lillasjel