JEG GJENTAR MEG SELV

Eva-Christin Hillestad

 

Av og til blir jeg lei av meg selv

Jeg føler jeg gjentar meg selv hele tiden

De samme ordene om og om igjen

Det blir vel ingen utvikling på den måten

Hvor blir spenningen av

Om igjen og om igjen, blir det ikke kjedelig

 

Jeg vet ikke om det blir det

Det føles sånn av og til

Vi mennesker er så rare

Vi glemmer

Jeg kan se tilbake på ting jeg skrev for en stund siden

Jeg husker ikke at jeg skrev det

Jeg tror til og med du kunne presentert en tekst for meg og jeg ville ikke visst at det var min

Det er litt skummelt også

 

 

Foto Liss Sivertsen

 

Likevel er det sånn vi er

Vi gjentar oss selv

Vi trenger det kanskje

Kanskje vi trenger repetisjon

Det går jo ikke inn likevel

Joda , vi hører det og vet det stemmer, men…….

 

Jeg tror derfor jeg skal gjøre nettopp dette, gjenta meg selv

Jeg skal bruke julen til lå se tilbake litt på det jeg har skrevet for et års tid tilbake

Kanskje skal jeg la ordene ligge i dvale hele julen

Det vet jeg ikke, jeg tror ikke jeg greier det

Jeg er litt hekta

Det handler om å se seg selv ærlig

Det er ikke bestandig så enkelt

 

Foto Inger M. Lefstad

 

Jeg skriver jo til meg selv, det sier jeg om og om igjen

Men samtidig, hvofor skriver jeg hver eneste dag

Hvorfor kan jeg ikke hoppe  over noen dager

Hvorfor kan jeg ikke skrive bare når jeg finner det for godt

Ta  ferie

Det er når man begynner å stille seg selv disse spørsmålene, at man undres og forstår

Ja, jeg skriver til meg selv, men samtidig elsker jeg jo at noen leser det jeg skriver

Jeg er jo livredd for å miste leserne mine

Jeg må jo bare ærlig innrømme at det å bli sett og likt og lagt merke til , det betyr noe for meg

Skriver man bare av og til, da vil man fort gå i glemmeboken

 

Foto Inger M. Lefstad

 

Ja, jeg ser det

Jeg ser drivkraften min

Jeg ser hvorfor jeg henter ned fra hodet ordene hver dag

Jeg koser meg med det, jeg elsker å skrive

Jeg liker best de poetiske innslagene som bare daler ned

Jeg må likevel innse at jeg er ikke bestandig nok tilstede til å ha den kontakten med hjertet

Det krever en mer indre ro å få tak i de ordene

Det hadde vel blitt kjedelig hvis det kun var poesi også

Lett blanding er kanskje greit

En ting har jeg likevel lovt meg, jeg kan ikke skrive om noe jeg ikke mener

Jeg må være ærlig,helt ærlig

Det er derfor jeg hadde denne lille granskningen i dag

Hva er den innerste drivkraften min

Er det det at jeg skriver ordene ut av hodet mitt, så jeg får mer fred

Jeg må innrømme at den egentlige årsaken er at jeg liker at ordene mine blir lest

Jeg elsker Lillasjelsiden min på facebook, jeg elsker kommentarene jeg får, jeg liker hvert eneste likerklikk

Alle de som låner bort vakre bilder til meg, jeg er så takknemlig

Det gjør meg  godt, godt i hjertet mitt, det varmer

Jeg blir  rett og slett glad av denne Lillasjelgreia mi

Derfor må jeg inderlig fra hjertet, takke de som leser det jeg skriver

Og en stor og varm takk til fotografer og kunstnere som lar meg bruke kunstverkene sine

Tusen hjertelig og et veldig ærlig fra hjertet TAKK

I dag

 

ps. Og det vil komme noen gjensyn med tidligere innlegg i julen. Nye lesere har nok ikke sett dem og vi andre har glemt dem 🙂

 

 Eva-Christin Hillestad

 

KVERULANT

Jeg kan nok ofte oppfattes som en kverulant

Jeg liker å vrenge og vri litt på ordene

Jeg liker å se ting fra ulike vinkler

Jeg liker å stille spørsmål med hvordan ting henger sammen

Det er lærerikt

 

Hva hadde verden vært hvis vi ikke tør å se ting fra flere sider

Vi ville ikke lært noe som helst

Skal vi utvikle oss, må vi kunne skifte spor innimellom

Jeg elsker dype samtaler om livet

Og det beste av alt er å ha samtale med noen som har et annet ståsted enn deg selv

Man må ikke være enige om alt, da blir det kjedelig

 

Det er ikke alle som man kan ha samtaler med på den måten

Det er nemlig ikke så enkelt

Man må tolerere at den andre har en annen mening

Jeg kan ikke kalle deg sta og egen, fordi du ikke tenker som meg

Det er viktig å kunne stå i egen kraft, være seg selv fullt ut og tillate at den andre er det samme

Hensikten med samtalen er ikke å få noen til å skifte mening

Det er ikke snakk om hva som er riktig og hva som er galt

Det er bare snakk om å belyse flere sider for å lære

Det blir mer som en idemyldring

 

 

Det å lære av hverandre er en fin ting

Vi har vel egentlig all visdom liggende i oss, men vi ser det ikke selv

Ofte kan jeg få en setning som forandrer hele min tenkemåte

Jeg kan gi et eksempel

For 150 år siden, tror jeg det er, jobbet jeg på et kjøkken

Jeg var vikar og tok alle vakter jeg kunnne få

Alle som har vært ekstravakt og vikar, vet at da bør man ikke si mye nei, for da tar andre plassen din

Jeg jobbet 16 helger på rad i en periode

Det var en jeg jobbet sammen med som ba om fri flere helger

Jeg klagde over dette til en kollega, at enkelte kunne ta så mye fri

Da så hun på meg og sa: Det er hennes valg, det kan du velge og ,hvis du vil

Den setningen har fulgt meg hele livet

Vi har bestandig et valg

 

Kanskje var det nettopp da det startet det med å snu på ting

Helst har jeg nok vært sånn fra jeg var småjente

Jeg fulgte etter de voksne, spurte og grov, hvorfor det

Barnepiken min fortalte at hun kunne bli smårar av og til

Det var ikke så lett å svare på alle disse spørsmålene om hvordan alt hang sammen

Hun var jo ikke mange år eldre enn meg, og hun fikk hvorfor det, hele tiden

Dessuten var jeg jo ikke fornøyd med svarene heller

Fikk jeg en forklaring, så kom neste, ja men hvorfor det da

Jeg er sånn enda

 

 

Jeg elsker å stille spørsmål med ting

Jeg elsker å spekulerer på hvordan ting henger sammen, ja på det menneskelig planet

Ikke sånne tekniske dubbedingsr, det får andre ta seg av

Det aller beste forskningsobjektet er en selv

Man har jo tilgang til denne personen 24 timer i døgnet

Det er dog uhyre viktig å kunne se seg selv utenfra

Å være helt 100% ærlig med seg selv, er vel noe av det vanskeligste som finnes

Det er ikke enkelt å se hvordan en selv er

De fleste av oss har sider vi ikke helt liker å oppdage

Du kan ikke spørre andre, for da får du ikke et ærlig svar

Dessuten er det ikke bestandig du får et riktig svar heller

De svarer nemlig ut fra hvordan de føler det

De er preget av egen bagasje og opplevelser og det vil prege deres syn på deg

Du kan spørre ti forskjellige mennesker og få like mange ulike svar

Nei, du må spørre deg selv

 

Oppdagelsene kan være store når man liker å kverulere

Jeg har dog forståelse for at andre ikke er som meg

Jeg må vel nesten si heldigvis

Det hadde vært slitsomt med sånne småkverulanter overalt

Jeg er nok ikke en ekte kverulant for de er ikke ute etter flere sider av en sak, de holder kun på sin egen

De greier heller ikke å se hvordan de selv er, jeg tror jeg ser meg selv ganske bra for tiden

Det er greit det finnes ulike typer mennesker

Jeg skulle dog ønske at kanskje flere lærte seg selv å kjenne

Det skaper litt mer forståelse for hvordan vi er som mennesker

Mange er så flinke til å dømme andre for deres væremåte

De ser ikke at de selv er akkurat likedan

Ingen av oss er feilfrie og det er helt ok

Det er bare litt fint å se det selv

I dag

 

 

HVORFOR GIR VI GAVER

Hvorfor gir vi gaver

Det er kanskje et litt merkelig spørsmål

Men er det egentlig det

Ja, ikke for en med tenkehue sånn som meg

Når jeg funderer på noe, ja da skriver jeg

På den måten skriver jeg ut svarene for meg selv

 

Jeg har snakket før om energier

Energier går på høye og lave frekvenser

De lave frekvensene er tunge, de gjør oss lettere deprimerte og syke

De høye frekvensene gjør oss godt

Det er rare er nemlig at klarer vi å høyne  frekvensene, kommer det mer av det gode

Vi kommer inn i en god flyt, der ting legger seg til rette

Er vi på en negativ frekvens, da baller det på seg av uforutsette negative ting

Bullskitt sier du, ja det er i orden

Jeg forventer ikke at alle skal tro på dette, det er jo mine tanker

 

Jeg hadde et par innlegg om akkurat dette, har du lyst til å lese dem, så finner du dem her

Del 1

http://lillasjel.blogg.no/1385990637_medflelse_og_stakkars.html

Del 2

http://lillasjel.blogg.no/1386324049_medflelse_og_stakkars.html

 

Hva har det så med gaver å gjøre

Jo, det er nettopp derfor jeg spør om hvorfor vi gir gaver

Det er nemlig mange hensikter bak det å gi en gave

Gjør vi det fordi det er forventet av oss, en plikt

Har vi en gammel tante eller bekjent vi gir til fordi vi synes vi må

Er det sånn, jeg får med deg, så da må du få med meg

Gjør vi det fordi noen har gjort oss en tjeneste, som en takk

Og så kommer vi til det interessante for meg

Gir vi av kjærlighet, fordi vi har glede av å gi eller…

Gir vi fordi vi synes synd i

 

 

Det er der det interessante ligger for meg

Hvis vi gir en gave fordi vi synes veldig synd i noen, ja da drar vi dem faktisk ned i energi

Vi  stakkarsliggjør dem

Stakkars deg, har du så lite du da, se her skal jeg komme og hjelpe deg , for jeg har mer enn deg

Uffa meg, hvor vondt du må ha det

Sammen med den gaven følger nemlig mange negative tanker

Ja, du tenker dem kanskje ikke høyt, men de følger med på lasset, helt ubevisst

Og du trenger ikke reise bust, for ja jeg mener vi skal hjelpe hverandre

Vi skal bare endre tankene bak

 

Gir vi av kjærlighet så løfter vi energiene

Gir vi fordi vi synes synd i, så senker vi energiene

Vi drar personen ned

Det er forskjellen

Da kan du gi gaven din til noen

Du skal gi av kjærlighet, ikke fordi du tenker at vedkommende har det dårlig, at det er synd i dem

Du skal gi fordi du har lyst til å glede

Du skal legge tanker av glede og kjærlighet og pakke inn sammen med gaven

Enten det er et måltid mat, eller en slump penger eller en blomst eller en vaskemaskin eller hva det måtte være

Du skal gjøre det fordi det gir glede, både til deg selv og den som får

Uten de negative tankene

 

Det rare er at da gir du til noen, noe som er mye mer verd enn akkurat den fysiske gaven

Det er nemlig ingenting som hever energiene mer enn glede og kjærlighet

Det gjør underverker for både kropp og sjel

En gave gitt av kjærlighet rommer respekt for det mennesket du gir til

Du hjelper det mennesket til en bedre hverdag

Vi ser det jo hele tiden men tenker ikke over det

Hva gjør barna

Jo, de kommer med sine gaver, de gir i kjærlighet for å glede

Det er ikke selve gaven vi får som har så høy verdi

Det er tanken bak, det er gleden ved å gi, det er kjærligheten

Det er det du skal gi til de du vil gi en gave

Du skal gi respekt, omtanke, kjærlighet ,glede

Jeg ser deg og jeg er her for deg

Jeg er glad i deg som et medmenneske

Det er den største gaven du kan gi noen

I dag

 

 

 

TO ÅRS SELVPÅLAGT PAUSE

To års selvpålagt pause

Ja, jeg visste ikke at det skulle ta så lang tid

Hadde jeg gjort det hvis jeg visste hva jeg gikk til

Det kan jeg ikke svare på

Angrer jeg

Nei

 

For to år siden bestemte jeg meg for å prøve å slutte med stoffskiftemedisiner

Jeg ville se om sykdommen hadde brent ut

Mange syntes det var vågalt

Jeg har en sterke vilje og ville prøve

Hvor sterk denne viljen egentlig er, ja det visste jeg ikke

To år har det tatt

Har jeg klart å slutte

Nei

 

Det gikk fint en stund

Eller fint og fint, det er vel ettersom man ser det

Nesten et år uten medisin og uten krefter

Der det har vært mange dager der jeg ikke har hentet posten

Dager da jeg har vært avhengig av flere pauser for å få vasket et gulv

Har det har vært tungt

Ja

 

Jeg måtte begynne på igjen med medisin

Denne gangen valgte jeg likevel annerledes

Jeg gikk til privat praksis, fikk en annen type

Sakte men sikkert bedrer prøvene seg igjen

Jeg er utålmodig, to år er lang tid, men jeg må fortsatt ta livet med ro

Går det fint

Ja

 

 

Min diagnose var i mange år et usikkerhetsmoment

De trodde ikke på meg

Hadde jeg virkelig lavt stoffskfite

Prøvene var usikre

De var like merkelige som damen som prøvene kom fra

Det er sånn det er med lavt stoffskifte

Man kan ha noenlunde normale prøver, men fortsatt være syk

Man er ikke lat og arbeidssky og hypokonder

Man sitter ikke hjemme og spiser seg fet

Man prøver så godt man kan og tøyer strikken så langt man greier

Noen ganger for langt

Det har vært noen turer i kjelleren

Det er kroppen som ikke fungerer

Tror de på meg nå

Ja

 

I dag har jeg bakt flatbrød

I går lagde jeg lammerull og syltaflesk

Hvis dere bare ante hvor takknemlig jeg er

Takknemlig for at jeg greier å være i aktivitet

Hvor glad jeg er for at jeg  gjorde dette forsøket

Nå er jeg helt trygg på diagnosen min

Kanskje klarer jeg fortsatt å gjøre meg frisk en dag

Jeg tror kroppen sitter på en stor hemmelighet og kan gjøre seg frisk fra det aller meste

Akkurat nå spiller det ikke noen rolle

Nå er jeg bare glad

Glad for at jeg er så sterk og sta

Jeg er så heldig som har muligheten til å få medisin og bli friskere igjen

Jeg gleder meg til å ta steget ut i livet igjen med et høyere aktiviitetsnivå

I januar åpner jeg healingpraksis

Det blir utrolig spennende

Om jeg gleder meg

Ja

Om jeg er takknemlig

Ja

I dag

 

OFTE ER DET NOK AT NOEN TROR PÅ DEG

 

Vi er mennesker

Vi har i voksen alder og mange også i ung alder, en bagasje

Noen bærer en tyngre ryggsekk enn andre

Noen har fra barnsben av fått tunge steiner i sin ryggsekk

Andre har bært ganske lett for så å få en blytung en plassert i sin

Disse steinene blir gjerne plassert der av andre

Vi putter de ikke nedi av oss selv

Vi må likevel bære den. ryggsekken vår, enten vi ønsker det eller ei

Det er ikke så enkelt for andre å forstå hva man bærer på

Hvis jeg har en grå stein og du har en rosa, så vet ikke du hvordan det er å ha en grå stein

Du kan tenke deg at det er litt som den rosa du har selv

Det er slett ikke sikkert den er det

Ofte kan de se ganske lik ut disse steinene, kanskje like av størrelse også, men likevel kjennes de ut forskjellig

Da er det ikke så enkelt å vite hvordan det er å bære på den steinen

 

Nå kan vi heller ikke prøve å bære alle steinene som finnes i verden

Det ville bli altfor tungt

Nå er det jo sånn desverre at for noen blir steinene for tunge

De orker ikke bære dem lenger og må gi seg

De fleste av oss klarer å plukke ut en del steiner ettersom årene går

Ryggsekken vår blir lettere

Det krever ganske mye mentalt arbeide å plukke ut stein for stein og legge dem igjen, for så å gå videre

Vi kan ikke vite hvordan dette føles ut for andre

Vi kan ha en viss anelse, men ikke helt

Det som da er viktig er at vi lytter når andre forteller oss hvordan det føles for dem

Vi er ikke nødt til å forstå det

Vi må bare tro på dem

Det er det aller viktigste vi kan gjøre i møte med våre medmennesker

Det at noen tror på en, er ufattelig viktig

Da blir vi sett, og hørt og anerkjent

Da blir det lettere å plukke ut steinene selv

 

Hva gjør vi så hvis ingen tror oss

Det er ofte det som er tilfellet

Nettopp fordi andre ikke har opplevd det vi har, så forstår de ikke hvordan det er

Da tror de ikke på oss

Det er da vi må lære oss å tro på oss selv

Vi kan rett og slett ikke brys oss med om hva de tror eller ikke tror

Noen har ikke lyst til å plukke ut noen steiner

De vil gjerne bære ryggsekken uten å endre noe

Bevisst ser vi nok ikke at det er sånn det er,  men ofte går vi  i den fellen

Vi vet hvordan ryggsekken vi bærer i dag oppfører seg

Det er litt skremmende å skulle endre det som er kjent

Vi knyter heller godt igjen og lar alt bare være der

Det får ligge i mørket i sekken og tynge oss

Vi forteller gjerne om det også, til alle som vil høre

Hva kan vi da gjøre for noen som har det sånn

Stort sett ingenting

 

 

Vi klarer ikke å endre andre, kun oss selv

Vi må fortsatt tro at det er sånn denne føler, for det er det jo

Likevel er det lov å stille nye spørsmål

Idemyldre litt for å se om det løsner

Det er viktig å ikke synge samme verset om og om igjen

Det er ok å bruke å komponere en ny sang, lage et nytt vers

Man er ikke til hjelp hvis man bare jatter med hele tiden

Det så stille spørsmål er et godt hjelpemiddel

Vi kan jo ikke vite hva som er riktig for en annen person

Vi skal derfor ikke tre noe nedover hodet på vedkommende som blir feil

Ved å stille spørsmål , gjør vi ikke det

Da lar vi vedkommende bestemme selv om det føles riktig eller ei

Vi kan hjelpe til med å snu og vende ltt på problemstillingen

Noe mer får vi ikke gjort

Svaret har vi ikke

I dag

GLEDEN ER STOR

Gleden er stor

Det å ha evnen til å glede seg er også stort

Glede og takknemlighet er to av de fineste ordene jeg vet om

De smaker godt

Kan ord smake da, sier du kanskje

Ja, på en måte

 

Å smake på ordene er å kjenne på dem

Man sier dem høyt og kjenner på følelsen

Følelsen man får når man sier dem

Likedan som om du får god mat i munnen

Du kjenner liksom etter hvordan det smaker

 

Det kan høres banalt ut, jeg er klar over det

Men det banale er ofte det som er lettest å ta inn i kroppen

Man må gjøre det enkelt

Ja, nå er ikke enkelt det jeg er flinkest til

Damen med de 1000 ord

Jeg kunne nok skrevet tusen ord om en potet jeg

Det er derfor enda viktigere for meg å prøve å gjøre det enkelt

 

 

Glede og takknemlighet

Det er da fint

Jeg har snakket om de ordene før

Flere ganger

Det er nettopp det at vi snakker og snakker

Vi vet hvordan ting skal gjøres

Men gjør vi det

 

Det er det som er det vanskelige

Det å gjøre de tingene vi vet er riktig

Vi vet hva som gjør oss godt, vi vet hvordan vi kan få det bedre

Det mangler bare å gjøre det

Jo da, vi forsøker

Igjen og igjen gjør vi tapre forsøk

Så faller vi ut av vanen igjen

Vi har ikke så lett for å endre rutiner

På et blunk er vi tilbake til der vi var

 

Det er da det er viktig ikke å gremmes

Det gjør ingenting

Vi er mennesker

Prøver vi mange nok ganger, vil det gå inn til slutt

Det vil si ,hvis det er enkelt nok

Glede og takknemlighet er nettopp det

Enkelt

Det er både enkelt og fint

Smak på ordene

Kjenn etter inni deg

Smaker det ikke godt kanskje

I dag

LÆRDOM

Det er så fint å kunne lære

Jeg liker det, å lære

Lære nye ting

Det må ikke være så vanskelige ting

Det må ikke være universitetspensum

Det kan være læren om livet

 

Det kan og være læren om menneskene

Hvordan vi er, hvordan vi kommuniserer

Eller læren om meg selv

Det å lære om seg selv kan være en forunderlig reise

Det er en ltt merkelig skole

Den tar aldri slutt heller

Man er elev på heltid og hele livet

 

Men det er nå litt fint og da

Det var ei som sa til meg at hvis vi ikke tviler på noe, da lærer vi ikke noe

Jeg syntes det var så fint sagt

Hun la til at tvilen gjør at vi utvikler oss, modnes

Det er jo nettopp sånn det er

Livet er sånn

Stadig nye utfordringer, stadig noe nytt å lære

 

Vi får oss noen ubehagelige overaskelser fra tid til annen

Også i det faget som heter lære oss selv å kjenne

Det er ikke alle timer som er like morsomme

Av og til har vi nok lyst til så skulke time

Kunne vi bare funnet et sted å gjemme oss

Gjemme oss fra resten av omverdenen

Bli usynlig for en stund

 

Det er lov det av og til

Når man har behov for det, er det lov å stikke hodet i sanden litt

Finne tilbake egen styrke

Av og til ligger motet litt godt gjemt

Vi må lete litt før vi finner det igjen

Men så er vi klar for ny lærdom

Nye oppgaver, blanke ark og fargestifter til

Det er kjekt å lære

Livet er lærdom

I dag

SKAL VI MODNES, MÅ VI AV OG TIL TVILE


Ja hjertet har de fleste svarene, men skal vi modnes tror jeg at vi av og til må tvile, at vi må tenke. Om ikke, vil det ikke komme påfyll til sjelen. Det må den ha tror jeg? Skal visdom bli bedre må den hele tiden få litt påfyll, og det må den ha av både glede, og tristhet. Vanja

http://inneuteferdig.blogg.no/

 

Denne kommentaren ble gitt meg på bloggen min

Den er så fin synes jeg

Den grep meg

Den grep meg i hjertet mitt

Jeg elsker disse medmenneskene som er der

De jeg kjenner og ikke kjenner

Vi griper inn i hverandres liv

Vi hjelper hverandre til endring, selv om vi aldri har møttes

 

Jeg elsker å bli gitt sånne fine ord

De er så vis

De er så sanne.

Alt i livet kan ikke gå på skinner

Vi må tvile, vi må tenke, vi må erfare

Vi må feile, for igjen gjøre det rette

Hvis ikke, får ikke sjelen vår påfyll

Den vil ikke utvikles

Den vil ikke modnes

Derfor er ikke alt rosenrødt til enhver tid

Da vil vi ikke bli et menneske som har lært noe om livet

 

Ingen har sagt oss at livet skal være ren og skjær lykke

En lang reise med lykkelige øyeblikk satt sammen til en drømmetilværelse

Da ville vi ikke lært noe som helst

Vi ville ikke satt pris på det heller

Vi ville ta ting for gitt

Vi trenger å lære både om gleden og om smerten og om sorgen

Vi er her for å lære å være menneske

Derfor tviler vi, derfor feiler vi

Det gir oss lærdom

I dag

HVOR BLE POESIEN AV

Bildet er malt av Akvarellmaler Hanna Jacobsen og er valgt i dag ene og alene fordi jeg synes det er så fint.

https://www.facebook.com/AkvarellmalerHannaJakobsen

Av og til er jeg i min egen lille boble med bilder i hodet mitt.

Da kan det være vanskelig for andre enn de som tenker likedan å skjønne hva jeg skriver.

Dette innlegget kom fordi jeg var for en stund siden helgas blogg på blogg.no

Der ble jeg kalt poesiblogg

Akkurat da hadde jeg mange innlegg som ble skrevet på en poetisk måte,  men så var det stopp, det kom ikke flere.

Dette innlegget handler derfor om når jeg skjønte hvorfor poesien forsvant og hva jeg kunne gjøre for at den kom tilbake:)

 

Vi er så merkelige vi mennesker

Det er ikke så enkelt å forstå alt

Nå lurer jeg på hvor poesien ble av

Den er borte fra hodet mitt

 For en måneds tid tilbake, kom ordene dalende ned på tastaturet

Jeg ble inspirert av alt jeg så rundt meg

Tog, elver, dører, hav, båter, ja alt mulig

Hvor ble den inspirasjonen av

Borte vekk

 

Jeg er jo så glad i å skrive

Men jeg må  ha ord

Hvor er de hen

Hodet mitt er jo hele tiden fullt opp at tanker og funderinger

Jeg har bestandig noe å skrive om

Det blir likevel ikke det samme

Jeg savner flyten i ordene

Jeg savner når de kommer ned helt av seg selv

De gjør jo det nå og på et vis, men……

Vanskelig å forklare

 

Nå kommer de liksom fra tanker i hodet

Ja, sånn er det

Noen innlegg kommer fra informasjon som er samlet i hodet

Sikkert den venstre hjenehalvdel som funderer, analyserer og sammenligner

Hele tiden holder den på

Eureka, nå skjønner jeg det

Hurra, jeg skjønner det

På denne måten skriver jeg ut løsninger

Ordene gir meg svarene

Jeg starter å skrive og så kommer svarene jeg funderer på,helt av seg selv

Vi har alle svarene inni oss, vi må bare få de ut, tolke dem riktig

Det er derfor vi av og til trenger andre mennesker for at vi skal forstå

Vi ser det ikke selv med en gang

Da får vi læremestere som trigger oss litt, både på gode og vonde måter

På den måten finner vi løsningene vi har behov for

 

 

Nå er vi snart i farta igen

Englekunstner Eivor Johansen

 

Noen innlegg kommer fra den venstre hjernehalvdel ja

Den logisk tenkende, den vurderende, analyserende

De andre innleggene kommer fra hjertet

Det er da jeg skriver uten å vite hva jeg skriver om, før jeg leser det selv

De slipper jeg sjelden å redigere også, de kommer fiks ferdig

Da er det nok den høyre hjernehalvdelen jeg bruker

 

Selvfølgelig sånn er det

Jeg har ikke vært noe flink til å meditere i det siste heller

Roe ned hjernen

Derfor er den litt febrilsk og grublende og stresset

Jeg tok en test her en dag, en sånn artig en på facebook og jeg fikk et score på 83% på venstre hjernehalvdel

Nå først skjønte jeg den ja, det går av og til litt tregt serru med alle disse koblingene

Jeg får jo tegnene ned foran nesen min, så jeg kan finne svarene på det jeg lurer på

Hjernetesten kom for å vise meg dette

Det gjelder å koble riktig

Jeg bruker for mye den venstre for tiden, jeg må skifte til høyre

Den testen dalte ned foran meg for å fortelle meg det

Jeg skjønte det bare ikke, ikke før nå

Hurra

Jeg må mediterere, jeg må nyte, jeg må kose meg

Jeg må finne igjen stemmen inne i hjertet mitt

Da kommer vel poesien tilbake tenker jeg

I dag

 

 Her er testen jeg tok med et score på 83% venstre. Det er nok ikke noe vitenskaplig test for du endrer damen bare med tankene og svarene kan nok også variere

http://en.sommer-sommer.com/braintest/

Funksjonene til den høyre og venstre hjernehalvdel

http://ndla.no/nb/node/111057

http://www.webpsykologen.no/artikler/test-dine-hjernehalvdeler/

 

Da satser vi på at vi svinger oss i ordvalsen igjen snart

https://www.facebook.com/AkvarellmalerHannaJakobsen

GLEDER VI OSS TIL JUL

Adventstid
Raushetens tid. Livet i adventstiden er sårbare saker. Det er fylt med glede, men også av sorg og lengsel. Hele julen er som et forstørrelsesglass for følelser.


Disse ordene la en venn ut i går

De inspirerte meg, for de var så fine, selv om de var triste

De sa så mye med få ord

Det er en kunst jeg ikke kan, jeg bruker bestandig mange ord, av og til for mange ord

Her får vi det forklart sårt og enkelt

 

Mange er i full gang med juleforberedelser

De gleder seg masse og fyller denne førjulstiden med ting de gleder seg over

Mange har til og med startet julen

Noen gleder seg og gruer seg

Som ordene over her sier, så er julen et forstørrelsesglass for følelser

Selv om mange av oss ikke har disse vonde følelsene, kan vi likevel forstå

Hvis jeg tar mine mest såre følelser og setter forstørrelsesglass foran, ja da skjønner jeg at det må gjøre vondt

En gledens tid for så mange,kan være så vondt og sår for andre

 

 

 

Det er viktig å anerkjenne disse følelsene

Man kan ikke fortrenge dem, da vokser de

Det er derfor fint å lese de ordene, fylt med glede men også sorg og lengsel

Adventstiden rommer alt på en gang

Det betyr ikke av de som kun gleder seg, skal glede seg mindre

Det vil ikke hjelpe

Gleden løfter energierne og vil dermed lette det som er tungt

Vi må bare forstå inni oss at kanskje ikke alle er like forventningsfulle som oss selv

Være der for hverandre med et åpent sinn

Det er vel også nettopp det julens budskap handler om

 

Mange gruer seg til jul, fordi julen slett ikke er noen god familietid

En høytid kan i mange familier bringe med seg noe helt annet enn glede og omsrog og kjærlighet

For de som har mange såre og vonde juler bak seg, er det ikke enkelt å glede seg

Man gleder seg jo ikke til å gå en tid i møte man vet er vanskelig

Er man barn , er man ganske hjelpesløs

Vet du om barn som trenger omsorg og omtanke i julen, så vær der for dem

Tenk over om det er noe du kan gjøre

Det triste er at mye av det er usynlig

De små hjelper de voksne med å dekke over, å late som om alt er ok

De klarer ikke å ta del i den rausheten og gleden som andre viser i førjulstiden

 

 

 

Når man er voksen, kan man ta regien selv

Man kan lage sien egne juletradisjoner

Tenke litt over hvordan man vil feire julen

Hva ønsker man å få ut av den

Ta over kontrollen, se at du er sjefen og at du herfra kan lage en god jul for deg selv og dine

Du vil nok likevel ikke kunne rømme unna alle de såre følelsene

Kanskje må man også sette noen grenser for seg selv

Det kan være en tøff oppgave

 

Julen er også en tid som skiller de som har mye og de som har lite

Man kan ikke la være å glede seg fordi noen har mindre enn en selv

Takknemlighet er viktig

Raushet er også viktig, det er jo raushetens tid

Det vi kan gjøre er jo nettopp det å være raus

Det er mange måter å være raus på, det må ikke være mange penger involvert

Det kan være å bake noen julekaker og gå på julebesøk

Det kan være et varmt smil, en klem, en god samtale

En kopp kaffe sammen på kafe

En anonym julehilsen hengt på døra til en du har lyst til å glede

Det må ikke være så mye, litt sjokolade, en juleblomst, eller et kort med ønske om et godt nytt år

 

 

 

Mest av alt kunne jeg ønsket meg at det var en tid da vi er gode medmennesker

Det at vi kan se hverandre, anerkjenne hverandre, lytte til hverandre

Det er ikke bestandig vi klarer helt å forstå

Vi er ikke nødt til det

For å forstå helt, må vi helst ha opplevd det samme og sånn er det ikke

Vi har hver våre opplevelser

Det vi kan gjøre , er å forstå at vedkommende føler det sånn

Ikke avfeie andres følelser, men tro på dem og ta dem på alvor

La oss være litt glade i hverandre

Overse litt ulikhetene og heller lovprise mangfoldet

Vi skal ikke være likedan, tenke likt om alt

Vi er mennesker

Jeg avslutter der jeg begynte

Adventstid
Raushetens tid. Livet i adventstiden er sårbare saker. Det er fylt med glede, men også av sorg og lengsel. Hele julen er som et forstørrelsesglass for følelser.

I dag