To års selvpålagt pause
Ja, jeg visste ikke at det skulle ta så lang tid
Hadde jeg gjort det hvis jeg visste hva jeg gikk til
Det kan jeg ikke svare på
Angrer jeg
Nei
For to år siden bestemte jeg meg for å prøve å slutte med stoffskiftemedisiner
Jeg ville se om sykdommen hadde brent ut
Mange syntes det var vågalt
Jeg har en sterke vilje og ville prøve
Hvor sterk denne viljen egentlig er, ja det visste jeg ikke
To år har det tatt
Har jeg klart å slutte
Nei
Det gikk fint en stund
Eller fint og fint, det er vel ettersom man ser det
Nesten et år uten medisin og uten krefter
Der det har vært mange dager der jeg ikke har hentet posten
Dager da jeg har vært avhengig av flere pauser for å få vasket et gulv
Har det har vært tungt
Ja
Jeg måtte begynne på igjen med medisin
Denne gangen valgte jeg likevel annerledes
Jeg gikk til privat praksis, fikk en annen type
Sakte men sikkert bedrer prøvene seg igjen
Jeg er utålmodig, to år er lang tid, men jeg må fortsatt ta livet med ro
Går det fint
Ja
Min diagnose var i mange år et usikkerhetsmoment
De trodde ikke på meg
Hadde jeg virkelig lavt stoffskfite
Prøvene var usikre
De var like merkelige som damen som prøvene kom fra
Det er sånn det er med lavt stoffskifte
Man kan ha noenlunde normale prøver, men fortsatt være syk
Man er ikke lat og arbeidssky og hypokonder
Man sitter ikke hjemme og spiser seg fet
Man prøver så godt man kan og tøyer strikken så langt man greier
Noen ganger for langt
Det har vært noen turer i kjelleren
Det er kroppen som ikke fungerer
Tror de på meg nå
Ja
I dag har jeg bakt flatbrød
I går lagde jeg lammerull og syltaflesk
Hvis dere bare ante hvor takknemlig jeg er
Takknemlig for at jeg greier å være i aktivitet
Hvor glad jeg er for at jeg gjorde dette forsøket
Nå er jeg helt trygg på diagnosen min
Kanskje klarer jeg fortsatt å gjøre meg frisk en dag
Jeg tror kroppen sitter på en stor hemmelighet og kan gjøre seg frisk fra det aller meste
Akkurat nå spiller det ikke noen rolle
Nå er jeg bare glad
Glad for at jeg er så sterk og sta
Jeg er så heldig som har muligheten til å få medisin og bli friskere igjen
Jeg gleder meg til å ta steget ut i livet igjen med et høyere aktiviitetsnivå
I januar åpner jeg healingpraksis
Det blir utrolig spennende
Om jeg gleder meg
Ja
Om jeg er takknemlig
Ja
I dag
Sterkt og vakkert <3 flott at du starter praksis, Gratulerer! Tenke å legge meg til som venn her , men finner ikke ut hvor..he he jeg er litt blind kanskje : )
Anonym: Tusen takk for gode ord.Jeg tror ikke du kan legge til som venn hvis du ikke har blogg, men du kan bokmerke bloggen eller legge til Lillasjel på facebook hvis du har profil der. Vær og obs på at jeg bare unntaksvis svarer på anonyme kommentarer. Jeg liker å vite hvem det er jeg snakker med:)
Jeg er glad for at du har det mye bedre
Kos deg med mere energi! Veldig fint blogginnlegg og nydelige bilder. Klem 
Så bra at formen er bedre, min blir også det sakte men sikkert
Med medisiner, jeg MÅ ha det, de tok jo hele skjoldbrukskjertelen min 
Så herlig at du skal begynne praksis da, det blir nok spennende for deg 
Nydelige bilder du lager og god bedring med helsa.
Så tilfeldigvis dine bilder her på FB.Eg er en quilter.
Hilsen Imgrid E. Andreassen
Så spennenden…..:-)
Stor klem, ja deilig at nå går det fremover:) LT:
Ja, spennende tider og uten kjertel, må man ha medisiner ja:) min er intakt men er liten frodith:
Ingrid E. Andreassen: tusen takk:) jeg har og drevet med lappeteknikk og jeg applikerer i silke:)
deveny: ja, kjempespennende
Jeg er så glad, for at du er vakker, sterk og sta.
man prøver å feiler, å finner så sin vei i livet.
Den veien er veldig berikende, når den tilslutt er trygg og god
Og alt rundt surrer litt mindre:)
fotografipiken: <3 Vi er sta både du og jeg og et har vi stor nytte av
Flott ting å dele.. Modig, vakkert, tøft.. Kor godt å klare og sjå,s ette pris på, nyte dei små tinga.. Godt å få til og nyte ting som gir god energi.. God energi finns rundtomkring. Vi må berre vere flinke til å stoppe opp og nyte den, sjå den, finne den.. Gratulerer med opne praksis. Ønskar deg lykke til med det i januar..
karenmarenmette: Tusen takk, ja det er deilig å kjenne man klarer litt mer, må fortsatt porsjonere, men det gjør ikke noe:))
det skal være sikkert som det er sagt sant
fotografipiken:
Moralen må være ” Aldri gi seg “
torhild elisabeth Granli: :)Helt klart, stapeiser klarer seg lengst:))
Staheten lenge leve tenker jeg her.
Du hadde bestemt deg, du gjennomførte, og ikke minst du lærte.
Jeg har aldri opplevd å ikke få noe til slik som det du skriver om omhandler. Jeg har bestandig hatt ekstra batterier innenbords, og fått til det meste.
Da det røynet på skjønte jeg ingenting, og det å endre tempoet var vanskelig.
Jeg mått jo bare prøve, og nå idag er jeg tilnærmet tilbake til 100% kjapt.
Jeg eier ikke tålmodighet til å ta det med ro. Noe som ikke stemmer da.
Hvordan dere som opplever slikt klarer å tilpasse dere har jeg enorm respekt for.
Er redd jeg hadde møtt veggen mange ganger.
Masse lykke til..)
Vanja: Takk for det:) Jeg har jo kavet med dette siden på nittitallet, så trening gjør mester. Det verste var den tiden man ikke ble trodd. Det er et tilbakelagt stadium heldigvis:))Hvis kroppen ikke er frisk så er det umulig å komme tibake 100 %, da må man få ordnet ting først vettu.