Ingen som følger bloggen min er vel i tvil lenger
Jeg er litt rar
Og jeg liker det
Det at jeg er så rar bringer med seg mye fint
Som alle disse bildene i hodet
Bilder som skaper tanker
Eller det er kanskje tankene som skaper bildene
Ja det høres mer riktig ut
Akkurat nå er det dører
Jeg får noia av dører
Offentlige dører, på tog, på ferger, på offentlige toaletter
Hver gang man skal inn gjennom en sånn dør, dukker det opp et nytt system
Et nytt system jeg må finne ut av for å kunne åpne og lukke og låse opp og låse igjen
Jeg er rasende flink til sånne iq oppgaver( bare noe jeg synes selv )
Jeg er ikke flink til sånne døroppgaver
De er jo nesten umulig å finne ut av
Først må den åpnes, skal det trykkes på en knapp eller vris på et håndtak
Jeg gjør bestandig det motsatte av det som er riktig
Jeg trykker og vrir og får ikke til
Kanskje må jeg be om hjelp
Og det er jo så superenkelt
Ja er det det, så enkelt
Å åpne nye dører er ikke bestandig det enkleste
Det er bedre med det systemet vi er vant til
Det er trygt
Men det er ikke så sunt å bare bruke de gamle dørene
De bringer oss ikke videre
Da blir vi stående på stedet hvil
Parkert
Jeg vil ikke parkere
Jeg vil være fri
Da må jeg finne meg i at de nye dørene kan være litt vanskelig å åpne
I dag
Dette innlegget ble skrevet etter et dobesøk på regiontoget, for sånne dører er jeg så håpløs med. Likedan dører på ferger og for ikke å snakke om fly. Da er det litt morsomt med denne assoisasjonen til det virkelige liv. Dobesøk er helt nødvendig og kanskje er det de dørene som er vanskeligst å åpne som er helt nødvendig for å drive oss fremover 😀
“Det er mange kunstnere som maler hus, og det ser ut som vi elsker hus… Hus med sjel, fargerike hus, falleferdige hus, brygger osv….. Begynner vi å bli lei disse husmotivene, eller vil de alltid være like populære….? Og i tilfelle…hvorfor…?”
Med en gang mitt høysensitive hode får sånn spørsmål, så begynner det å jobbe
Hus ja, hva er det med disse husene
Vi blir ikke mette av å se på de
Ja, selvfølgelig ikke alle mennesker da, men vi er mange
Jeg samarbeider med 4 kunstnere på Lillasjelsiden min på facebook, og alle maler de blant annet hus
Det er hvite hus, hus med alle farger, det er flotte hus, romantiske hus, falleferdige hus, hus fra Sunnmøre, Nord-Norge, Sør-Norge, det store utland, Italia, for ikke å snakke om Hellas
De hvite og blå husene i Hellas får oss jo til å nesten dåne av begeistring
Blikket dveler med bilde av disse husene, skuldrene senker seg, man finner ro
Huset i drømmen var min egen kropp, mitt eget sinn
Det sies jo at alle drømmer handler om oss selv, hva vi skal bearbeide, uansett hvem du drømmer om
Drømmer du om en navngitt person, har som regel denne ingen annen rolle i drømmen enn å være et symbol for noe
I takt med at jeg tok de store takene med å endre tankeganger, fra negativ til en smule mer positiv og begynte å gi meg selv det jeg ønsket fra andre, som gode tilbakemeldinger og oppmerksomhet, pusset vi opp de store tungeoppussingsobjektene som kjøkken og bad
Jeg har aldri likt å pusse opp og jeg har heller ikke likt meg selv, det er selvfølgelig en sammenheng her
Merkelig nok da, så tar jeg fatt på begge de oppgavene samtidig
Ferdig med de rommene og mer positiv og glad, og tilfreds med både meg og livet og huset
Nå er de mest arbeidskrevende rommene ferdig og vi går i gang med de neste
Eller vi, det er vel han jeg bor sammen med som tar seg av rommene i huset
Jeg tar meg av rommene inni meg selv
Nå er det bare enkle rom igjen, ikke så mye arbeid, bare litt sånn småtteri, som soverom og gang, så er både jeg og huset på plass der vi skal
Fotografen bak bildene er Dag Terje Alnes. Trolltindene og Rauma elv
Jeg sitter på toget Tankene jobber på egenhånd som de bruker å gjøre Min høysensitive hjerne jobber for meg Den lager bilder i hodet mitt Den lager tanker til disse bildene som kommer i hodet Jeg ser elven Elven Rauma, tidligere en elv full av yrende liv Tjenestefolket på gårdene hadde avtale om at de skulle få laks til middag kun tre dager i uken Det var tonnevis av laks og ørret Nå en død elv, rotenonbehandlet
Likevel gir den ikke opp, elven Ja, den er liten på denne tiden, vi skriver november Likevel gir den ikke opp Den snegler seg nedover Romsdalen Finner seg en vei om det er aldri så trangt Om den er aldri så liten Den er likevel ikke hjelpesløs Den har fortsatt en spire av kraft i seg
Det er trangt Kreftene er få, men den gir seg ikke Den har ikke før passert en hindring før det kommer en ny Den smyger seg forbi Noen ganger stopper den opp aldri så lite Finner en stille flekk og kan roe seg litt ned La trærne og fjellene speile seg litt Lar de se hvor vakker den er Før den fortsetter på ferden
Er det ikke sånn livet er Vi møter hindringer, vi møter begrensninger Vi må lære oss å smyge oss forbi dem Bruke tiden, lete etter mulighetene De er der Vi må bare finne dem I dag
Romsdalshorn speiler seg i Rauma elv, ved utløpet ved Åndalsnes, der den går ut i Romsdalsfjorden
Sitter på toget På vei til nye eventyr Kjenner det er godt å bryte noen rutiner Komme meg litt ut av komfortsonen Når man er mye hjemme, kan alt utenfor bobla bli litt vel skremmende Det er da man må være litt på vakt Det er lett at det kan bli tungt å komme seg over dørstokken
Jeg sitter feil vei Funderer litt på dette i det jeg fysisk ser det trygge forsvinne Jeg passerer barndommens rike, vakre Romsdalen De majestetiske Trolltindene forsvinner av syne For meg blir det litt symbolsk Kanskje det av og til er sunt å sitte feil vei på toget
Jeg kjenner jeg blir rørt Det har vært mye jobbing med egne begrensninger den siste uken Jeg er egentlig en tøff person, jeg er ikke så redd utfordringer Likevel lager man seg begrensninger inni seg Prosesser man skal jobbe med hvis man vil bli fri Jeg vil bli fri Å sitte feil vei på toget Det er faktisk litt fint i dag
Jeg ser at jeg fysisk legger disse begrensningene bak meg Jeg ser at jeg legger barndom og oppvekst bak meg Dette er startskuddet Startskuddet til noe nytt Hva det nye er, ja det vet jeg ikke Jeg sitter jo med ryggen til Jeg må bare flyte med Jeg slipper ned skuldrene Jeg slapper av og kjenner på følelsen
Følelsen av å være på vei Fortsatt på veien som heter livet Det er fint I dag
