OFTE ER DET NOK AT NOEN TROR PÅ DEG

 

Vi er mennesker

Vi har i voksen alder og mange også i ung alder, en bagasje

Noen bærer en tyngre ryggsekk enn andre

Noen har fra barnsben av fått tunge steiner i sin ryggsekk

Andre har bært ganske lett for så å få en blytung en plassert i sin

Disse steinene blir gjerne plassert der av andre

Vi putter de ikke nedi av oss selv

Vi må likevel bære den. ryggsekken vår, enten vi ønsker det eller ei

Det er ikke så enkelt for andre å forstå hva man bærer på

Hvis jeg har en grå stein og du har en rosa, så vet ikke du hvordan det er å ha en grå stein

Du kan tenke deg at det er litt som den rosa du har selv

Det er slett ikke sikkert den er det

Ofte kan de se ganske lik ut disse steinene, kanskje like av størrelse også, men likevel kjennes de ut forskjellig

Da er det ikke så enkelt å vite hvordan det er å bære på den steinen

 

Nå kan vi heller ikke prøve å bære alle steinene som finnes i verden

Det ville bli altfor tungt

Nå er det jo sånn desverre at for noen blir steinene for tunge

De orker ikke bære dem lenger og må gi seg

De fleste av oss klarer å plukke ut en del steiner ettersom årene går

Ryggsekken vår blir lettere

Det krever ganske mye mentalt arbeide å plukke ut stein for stein og legge dem igjen, for så å gå videre

Vi kan ikke vite hvordan dette føles ut for andre

Vi kan ha en viss anelse, men ikke helt

Det som da er viktig er at vi lytter når andre forteller oss hvordan det føles for dem

Vi er ikke nødt til å forstå det

Vi må bare tro på dem

Det er det aller viktigste vi kan gjøre i møte med våre medmennesker

Det at noen tror på en, er ufattelig viktig

Da blir vi sett, og hørt og anerkjent

Da blir det lettere å plukke ut steinene selv

 

Hva gjør vi så hvis ingen tror oss

Det er ofte det som er tilfellet

Nettopp fordi andre ikke har opplevd det vi har, så forstår de ikke hvordan det er

Da tror de ikke på oss

Det er da vi må lære oss å tro på oss selv

Vi kan rett og slett ikke brys oss med om hva de tror eller ikke tror

Noen har ikke lyst til å plukke ut noen steiner

De vil gjerne bære ryggsekken uten å endre noe

Bevisst ser vi nok ikke at det er sånn det er,  men ofte går vi  i den fellen

Vi vet hvordan ryggsekken vi bærer i dag oppfører seg

Det er litt skremmende å skulle endre det som er kjent

Vi knyter heller godt igjen og lar alt bare være der

Det får ligge i mørket i sekken og tynge oss

Vi forteller gjerne om det også, til alle som vil høre

Hva kan vi da gjøre for noen som har det sånn

Stort sett ingenting

 

 

Vi klarer ikke å endre andre, kun oss selv

Vi må fortsatt tro at det er sånn denne føler, for det er det jo

Likevel er det lov å stille nye spørsmål

Idemyldre litt for å se om det løsner

Det er viktig å ikke synge samme verset om og om igjen

Det er ok å bruke å komponere en ny sang, lage et nytt vers

Man er ikke til hjelp hvis man bare jatter med hele tiden

Det så stille spørsmål er et godt hjelpemiddel

Vi kan jo ikke vite hva som er riktig for en annen person

Vi skal derfor ikke tre noe nedover hodet på vedkommende som blir feil

Ved å stille spørsmål , gjør vi ikke det

Da lar vi vedkommende bestemme selv om det føles riktig eller ei

Vi kan hjelpe til med å snu og vende ltt på problemstillingen

Noe mer får vi ikke gjort

Svaret har vi ikke

I dag

8 kommentarer

Siste innlegg