Jeg liker å synge i kor

Før sang jeg ofte i klagekoret 

Jeg har gjesteopptredener der enda innimellom 

Gamle vaner er vond å vende

Jeg er jo i den berømmelige overgangsalderen

Den som rammer oss damer når vi akkurat er på vei inn til den aller klokeste avdelingen i livet

Da følger det ofte med en smule nedstemthet

Den kommer i perioder og er lite morsomt

Hos meg kjennes det best morgen og kveld

I slike perioder er det viktig å holde seg unna øvelsene i klagekoret 

Synger man høyt nok der får nemlig nedstemtheten store, flotte måltider

Jeg er jo i utgangspunktet sopran 

Derfor kan jeg bidra med de høye toner

Det vil si, hvis jeg ønsker det

For er man litt nede fra før, vil en øvelse i klagekoret, dra deg lenger ned

 

Jeg liker likevel å observere medlemmene

Selv om jeg ikke så ofte som før , deltar selv

Jeg har nemlig lyst til å slutte.

Det gagner meg ikke å være medlem der

Det er ikke noe positivt å hente

Derfor er jeg ofte publikum 

 

Det er ofte en solist som starter på en av de innlærte klagesangene

Så faller en og en inn etter tur

Den ene etter den andre, med ulik stemmeprakt

Det er nesten så det skjærer i ørene

For det er faktisk grusomt å høre på

Det hører de ikke selv

De prøver å overgå hverandre i de høye toner

Er det noen som prøver å roe sangen, ja da angriper de

For ikke å snakke om hvis noen drister seg til å komme med forslag om en muntrere sang

Da vokser koret i styrke til uante toneleier

 

Det er ganske morsomt å observere

Jeg tenker at uff, sånn er jeg av og til også

Noen ganger står jeg midt inni der og klager og syter med den høyeste stemmen jeg har

Enda jeg ser hvor tåpelig det er

For hva vil man egentlig oppnå

Er det for felleskapet eller for å få ut litt frustrasjon

For meg er det nok litt det siste

Av og til har jeg behov for å få ut litt negativitet

Det kan være at jeg har kjøpt inn litt for mye til lageret mitt

Omtrent som han i eventyret som måtte slippe ut alle somrene og vintrene,  han hadde inni seg

Men heldigvis deltar jeg ikke så ofte på øvelsene lenger

Jeg ser mer og mer hvor tåpelig det er

Jeg har egentlig lyst til å slutte helt

For hva skal det egentlig være godt for

Det løser jo ingen verdens ting

Og oftest er det bagateller tekstene handler om

Gjerne om hva andre mennesker har sagt eller gjort

Det sukkes og stønnes og ropes opp om hvor forferdelig dum andre er

Det går da visst ikke an å oppføre seg sånn

Det er da jeg tenker at vi burde kanskje se mer på hva vi selv gjør og sier 

Kanskje har vi nok å ta tak i der

Istedetfor å lage klagesanger om andre mennesker

I dag