Det er ikke hver dag jeg har så mye å fortelle.

Ikke fordi det ikke skjer masse, men det er vanskelig å gjengi.

Jeg har få stikkord fra talen til Eileen på morgenen.

Ikke fordi den var kjedelig, men fordi den var så inspirerende at jeg satt helt fengslet.

Hun snakket blant annet om hvordan vi påvirker andre mennesker.

 

 

Arthur Findlay trodde ikke på evig liv.

Men tilfeldigvis var det et møte han ble så nysgjerrig på, at han møtte opp.

Der fikk han høre noen fortelle ham hemmeligheter om hans far som absolutt ingen visste om.

 

 

Dette gjorde han så overrasket og nysgjerrig at han deltok på flere møter og skjønte at her måtte det være noe han ikke hadde forstått.

Han ble spirituelt troende og donerte huset sitt til spirirualistkirken.

Nå kommer det hundrevis av studenter fra hele verden til college, hvert år, der vi bor og spiser og har undervisning,  i det samme huset.

 

Vi lærer om healing og mediumskap.

Tenk hvor mange tusener som har vært innom her, før de drar hjem og igjen påvirker andre.

Det jeg liker aller best er at det er ikke skrekkpropaganda, men kjærlighet, omsorg og positivitet, som står i fokus.

 

Hvordan påvirker vi andre?

Må vi slenge ut negative kommentarer eller kan vi holde oss positiv?

 

Så fikk vi dette armbåndet.

Hun sa at vi skulle bære det på høyre hånd og var vi negative, måtte vi flytte det til venstre i 21 dager.

Jeg har selv en tendens til å være negativ så det kan fort bli bytte av hånd.

Men jeg prøver å lære at har jeg ikke noe positivt å si, eller tenke, er det bedre å la være.

For negativiteten treffer en selv midt i fjeset og med det skapes ikke dagen bedre.

I gruppene jobbet vi med meditasjon i ulike stadier.

Den siste øvelsen var dyp transe der vi observerte den som satt i transen.

Vi jobbet parvis.

 

Workshop jeg valgte i dag, var spirit art.

Det vil si at vi øver på å overlate hånda vår til åndeverden,  så de styrer den.

 

Hånda går på et vis av seg selv, men foreløpig får jeg nok ikke millioner for disse kunstverkene.

 

 

Vi gjorde flere øvelser, både inspirert og i transe.

Vi tegnet blomster til hverandre og ut fra den blomsten leste vi hvordan vedkommende vi jobbet med, er som person.

 

 

Etter middag var det transedemonstrasjon med Eileen og det er nesten umulig å gjengi.

Gjennom henne kommer stemmen til tre ulike personer som taler til oss.

Anne Marie, læreren sa at i morgen skal vi få prøve selv.

Jeg har prøvd dette flere ganger og synes det er fasinerende så jeg gleder meg.

Og gidder ikke grue meg.

i dag