Frykt vokser i likhet med gleden.
Har dere tenkt på det eller?
Følelser kan være noe dritt å hanskes ved.
Når tungsinnet tar deg eller frykten vokser så den er stort som det høyeste fjell.
Umulig å komme seg over.
Fryktfjellet, det vokser i størrelse jo mer vi ser på det.
Det er det viktig å være oppmerksom på.
Alle har vel noe vi ikke er helt fortrolig med å gjøre.
Selv er jeg redd kanter og det er jo helt rasjonelt.
Livredd vi skal kjøre utfor en kant med bilen.
Jeg får noia når jeg ser bilder fra Prekestolen.
Jeg kjenner suget i magen bare ved å se på bildene.
Jeg sitter ikke i bak i biler med to dører.
Heldigvis finnes nesten ikke de lenger.
Da er jeg innesperret og det liker jeg ikke.
Jeg er ikke glad i å kjøre på og av ferger, hvis jeg selv er sjåfør og litt engstelig også når andre gjør det.
Jeg er redd jeg ikke kommer av igjen, noe som har skjedd meg to ganger, dog etter at jeg hadde fokus på frykten for det, ikke før.
Les bloggen under, det var i 2014 og jeg har ikke kommet så mye lenger.
Morsom historie når jeg og forfatteren var på fergetur.
Men så har vi en annen liten morsom sak.
Den viser egentlig at alt sitter i hodet.
Jeg liker altså ikke å være innestengt.
Derfor er jeg ikke glad i heis.
Men akkurat det gjør jeg likevel, hvis de ikke er for full, da venter jeg på neste.
Men alternativet er å gå trapper.
Det har jeg liten energi til og vonde knær.
Derfor velger jeg den utfordringen som er minst ubehagelig.
Noter dere den.
Jeg overvinner frykten, når det andre alternativet føles mer utfordrende.
Men så kommer det aller morsomste.
Jeg elsker å reise.
………..med fly
Ja men kjære deg da, er du ikke innesperret da.
Da er jeg innesperret ja og elsker det.
Hvor rasjonelt er ikke det?
En av grunnene er nettopp at det er ikke rasjonelt for meg å være redd når jeg er i situasjoner der jeg gir fra meg kontrollen.
I et fly har jeg ingen kontroll, det som skjer, det skjer, uten at jeg kan påvirke det.
Nytter det å være redd, nei, da lar jeg være.
Dessuten……….
Jeg simpelthen elsker mulighetene jeg i voksen alder har fått til å reise rundt i verden.
Den gleden er mye større enn frykten.
Derfor vinner gleden over frykten denne gang.
Det kommer derfor mye an på hva vi gir vårt fokus.
Kanskje har vi behov for noen frykter.
Kanskje også noen felter der vi kan få ut frustrasjon.
At vi bruker de som sluser på et vis.
For å kunne “tømme ut” noen negative følelser fra kroppen.
Poenget er å ikke la frykten få vokse som ugress
Den er svært villig til å bre seg, akkurat som løvetannen, hvis vi ikke er obs på det.
Plutselig oppdager du at du er blitt enda mer redd.
Og du er også gjerne blitt redd flere ting enn før.
Du har begynt å la frykten få begrense deg.
Derfor er det viktig å ta tak i den, så du holder den til et minimum.
I det du står overfor frykten, bruk da heller gleden bevisst som et verktøy.
I det du innfører glade tanker til hjernen din, vil de vokse og ta brodden av frykten.
Velg dine tanker med omhu.
Velg de som gjør deg godt.
Vanskelig i starten, går lettere etterhvert.
Feire dine seire istedenfor å ha fokus på det du ikke mestrer.
La gleden få vokse seg stor i deg.
I dag