Martin Bakkejord Skolbekken, Lasse Lønnebotn, En halv meter lavere, et hode høyere

Martin Bakkejord Skolbekken, Lasse Lønnebotn, , En halv meter lavere, et hode høyere

Lasse Lønnebotn har ført i pennen historien til Martin Bakkejord Skolbekken.

Jeg leste hele boken på en dag for jeg kunne ikke la den gå og du verden hvor mange tårer som rant.

Jeg er jo et sensitivt menneske med mye følelser og denne boken var full av følelser.

 

Martin var sammen med tre kamerater på ferieøya Kos sommeren 2017. Et stort jordskjelv første til at en bygning kollapset og Martin fikk en stor murblokk over beina, noe som gjorde at han måtte etter kort tid amputere begge beina under knærne.

Historien blir fortalt flere ganger, fra de ulike personen involvert, både Martin, vennen Sebastian og foreldrene og det er like sterkt å lese alles historie.

Det som slår meg aller mest, er  det som tilsynelatende er tilfeldig. Vennskapet med Sebastian som ender opp med at det er Sebastian som redder Martins liv, i og med at han gjør akkurat de riktige tingene uten å vite hva han skal gjøre. Han har jo panikk han også midti i kaoset og likevel får han gjort det som er nødvendig og som de fleste av oss ikke ville greid. “Tilfeldigvis” har han en mor som er sykepleier og har innprentet han at kommer han i en ulykke der man har blødning, må blødningen stoppes. Derfor krever Sebastian t-skjortene av alle som er i nærheten og river de opp og får knytt de rundt beinstumpene til Martin.

Jeg kjenner tårene igjen renne her, for det er så sterk en historie.

Dette er en bok alle bør lese. Det er ikke en bok der alt blir beskrevet rosenrødt. Selv om Martin har vist en styrke helt uten sidestykke, med å komme seg på beina igjen og leve et så godt liv som mulig, får vi også høre om de vonde dagene. Og hadde vi ikke det, ville det ikke være realistisk. Jeg lar meg også gripe av hvordan guttegjengen reagerer på alle bråkete lyder og ristninger, ved å bli redd for nye jordskjelv. Kroppen husker det vi vil glemme.

 

https://www.nrk.no/sport/martin-bakkejord-skolbekken-syklet-birken-ett-ar-etter-amputasjon-1.14180954

https://www.tv2.no/a/9257946

Martin og Sebastian på Frokost-Tv

https://www.tv2.no/v/1310522/

Tilbake på Kos, sommeren etter:
https://www.tv2.no/v/1360407/

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Vigmostad og Bjørke og boken er et leseeksemplar.

En halv meter lavere. Et hode høyere

Hvordan fortsetter du livet etter et traume? Hvordan finner du ny mening når du har mistet det viktigste du hadde?

Denne boka vil handle om Martin Bakkejord Skolbekken, en 22 år gammel bilselger og fotballspiller som i fjor sommer var sammen med fire kamerater på ferieøya Kos da de havnet midt i et jordskjelv. I flukten fra bygninger som kollapset, fikk han en murvegg over seg og skadet beina stygt. Kort tid etter måtte han amputere begge beina rett under knærne.

Lasse Lønnebotn har skrevet denne boken i samarbeid med Martin Bakkejord Skolbekken. Lønnebotn har lang fartstid som journalist i blant annet VG, Dagbladet Magasinet og A-magasinet. Han er utdannet statsviter og journalist, og er også lidenskapelig opptatt av norsk fotball.

Sier du nei, sier du også ja

Det er et tema som kommer igjen og igjen, når jeg skriver Lillasjelord.

Det er alle de som står på hodet, for å være gode og snille.

De stiller opp for alle andre.

De gjør ære på alle de som er flinke og pene og vellykkede.

Men de setter seg selv i siste rekke.

 

Jeg tror nok at jeg er altfor egoistisk til å gjøre dette.

Eller vent nå litt………………

Jeg er ikke egoistisk, jeg er fornuftig.

Jeg har skjønt at tar ikke jeg vare på meg selv, ja da har jeg ikke noe å gi.

For meg blir det derfor ikke logisk å gi til andre først.

Jeg må gi til meg selv for at jeg skal ha noe å gi videre.

 

Det er dette mange ikke forstår.

De føler seg egoistisk når de sier nei, når de setter seg selv først.

De liker ikke å si nei, for de føler at da er de et dårlig menneske.

Men sier du nei, sier du også JA.

Du sier ja til noe annet, og i dette tilfellet deg selv.

Og det mange ofte gjør, er å føle de må forsvare at de sier nei.

Men du trenger ikke det, du er ikke nødt til hverken å forklare eller forsvare.

Du kan bare si at dessverre det går ikke, jeg har ikke mulighet,  akkurat nå.

 

Det er så misforstått dette at for å være snill, må man hjelpe alle andre først.

Slik som på flyet, må du hjelpe deg selv først.

Du skal ha på deg surstoffmasken først og så hjelpe barna.

For hvis du ikke får luft, er det ingen der til å hjelpe de små.

Slik er det om du er voksen også.

Det er så enkelt og innlysende.

Hvis du er utslitt eller har dratt på deg sykdom fordi du er på felgen, ja da er du ikke  lenger til hjelp.

Jeg velger å utheve den setningen for så enkelt er det.

 

Det er faktisk slik at mange hjelper fordi det gir dem en god følelse.

Man gjør absolutt ingenting uten å forvente noe tilbake, om så en følelse av å være snill.

Mange blir avhengig av denne følelsen for å føle seg bra

Men hva med å være snill med seg selv, den personen som er aller viktigst.

Den personen som må fungere, for å ha noe å gi.

Hvis du passer på at du selv har nok glede i deg, får nok hvile, ja da kan du lene deg tilbake og hjelpe andre så mye du vil

Og skal jeg si deg en hemmelighet?

Da vil det også føles mye, mye bedre.

Hvorfor? Jo, fordi du er ikke utslitt og du vil ha mer glede av det du gjør.

Så ta en oppgjør med deg selv.

Slutt ikke å hjelpe andre, men hjelp deg selv først.

I dag

Gunn Marit Nisja, Etter oss

Gunn Marit Nisja, Etter oss

Etter oss er en varm og koselig historie om vanlige hverdagsmennesker og deres utfordringer, noen ligger opp i dagen, noen prøver man å skjule. Det står utenpå boken at dette er en varm roman om vennskap, kjærlighet og meningen om livet og det er jeg faktisk helt enig i. Det er slett ikke bestandig jeg er enig i det som står utenpå boken.

En bok til kos og ettertanke, en bok som rommer mange følelser.

Gunn Marit skriver fra Isfjorden og Åndalsnes. Jeg bor jo i Isfjorden, og det er bestandig moro å finne lokale navn i en roman. Jeg trenger bare å gå hundre meter så ser jeg til Åndalsnes, slik hun beskriver i boken sin.

Dette er en nydelig bok å ha med i feriekofferten, avslappende, men også med alvor mellom linjene.

Anbefales. Gunn Marit Nisja, er en forfatter å se opp for i årene som kommer, det er jeg helt sikker på.

Hun har tidligere gitt ut romanene, Naken i hijab, Porselenspiken og Olivensteinen

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar.

 

En varm roman om vennskap, kjærlighet og meningen med livet

1967. Fire jenter drar hver til sitt etter et spennende og omveltende år på Lundavang Folkehøgskole. Førti år senere sitter Ingrid igjen alene etter at mannen Arvid brått har gått bort. En søndagsmorgen ringer uventet en av de gamle venninnene. Snart vekkes både kjærlighet og konflikter til live. Kanskje er det ikke for sent for dem likevel …

Hjelp, kroppen min stikker av uten at jeg er med

 

Av og til girer kroppen min seg opp.

Og det er som om jeg henger etter i en strikk.

Som et bilde av der kroppen min fyker avgårde mens jeg henger etter og når ikke frem til den.

Når man har lavt stoffskifte, har man oftest dårlig stressmestring.

Man får ikke erstattet den biten med medisiner.

Nå har jeg mye å huske på noen uker fremover og mange opplevelser som står i kø.

Da kjenner jeg at kroppen starter opp et maskineri, som jeg har vansker med å takle.

I tillegg øker jeg stoffskiftemedisinene og da blir også kroppen giret opp.

 

 

Jeg skal snart ut å reise.

Først til Gran Canaria en uke, så noen få dager hjemme, før Arthur Findlay College venter igjen.

Nytt kurs, Art & Soul og bare jeg sier det, kjenner jeg enda et gir blir satt inn.

Så hva gjør jeg for å beholde noenlunde ro.

 

Jo, det aller første er å skrive liste.

Alt fra å vanne blomster, til hva som skal pakkes, avtaler, bestillinger, forhåndspublisering på Lillasjel. osv

Alt må ned på en liste.

Da slipper jeg å være redd for å glemme noe

Er du stresset, skriv ned.

Mye av stresset er nemlig å bære alt i hodet.

Det neste er å ta en dag av gangen.

En liste for hver dag, og prøve å ikke tenke på de neste dagene.

Det er ikke så enkelt for mange å forstå, at en som har hele dagen til rådighet, skal bli stresset av så lite.

Jeg mangler jo ikke tid til det som skal gjøres.

Men……………..Når man ikke vet hvordan kroppen oppfører seg, blir man litt engstelig.

Hva hvis, hva hvis, hva hvis, henger over skulderen.

Jeg vet at blir det for travelt, kollapser kroppen.

Det gjør at en må passe mer på, enn hva en frisk person kan.

 

Men liste er skrevet.

Jeg skal ta en dag av gangen.

Heldigvis ikke noe jeg gruer meg til, bare glede.

Men jeg skal ha livesendinger, det gir også litt høyere adrenalin

Men det er jo også  meditasjon.

Meditasjon er et fantastisk verktøy for å roe ned kroppen.

Jeg tenkte jeg skulle ha en livesendiing en dag, der jeg har en meditasjon med healing.

Da får jeg ro selv og andre kan også få nytte av det.

Da var det en ting som måtte inn på gjøre-lista.

Og så har jeg bøkene, de herlige bøkene.

Når jeg leser, roer både kroppen og hjernen ned.

Jeg er ferdig med Renita D’Silva, En modig datter.

En fin historie med handling lagt til India.

 

Jeg elsker å legge klar en ny bok når jeg nærmer meg slutten på den jeg leser på.

Den jeg har funnet frem er Perlefarmen av Liza Marklund.

Marklund har skrevet mange krimbøker, men denne gangen er det ikke krim,

 

Tidlig på 1990-tallet. Den unge Kiona vokser opp på Manihiki i det sørlige Stillehavet sammen med foreldrene og to søsken. Manihiki er en av verdens mest avsondrede atoller. Kiona arbeider på familiens perlefarm. Hun fridykker, kontrollerer østersene og høster svarte perler.

 

I dag står det på planen

Bake seks brød,

Vaske klær

Middag er det andebryst med potet/søtpotetstappe og ovnsbakte rødbeter og rødløk

Lille vennen til bestemor kommer til middag og skal bo til tirsdag,

Legge inn repriser og bilder til Lillasjel for den uken jeg er borte.

Skrive blogginnlegg.

Lese ut boken min og kose meg sammen med familien

Ja, det blir en fin dag

I dag

 

ps, var i går

 

Noen ganger føles det som om det har vært en revolusjon inni deg

 

Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Ønsker du å få dine ord, skrevet spesielt til deg, ta kontakt på Lillasjel på Facebook eller SMS 9946 7178. Du bestemmer selv etter å ha lest ordene om det er ok at de postes anonymt i bloggen.

http://Www.facebook.com/lillasjel

 

Noen ganger føles det som om det har vært en revolusjon inni deg

Og utenfor deg også

Mens andre ganger synes du at ingenting er endret

Det er som om du noen ganger flyr høyt med brede vinger

Du observerer fra et helt annet sted enn før

Som om du ser ting du aldri har sett på den måten før

Men så plutselig er det som om du faller ned igjen og subber i myra og nesten ikke får flyttet beina

Og de endringene kommer så raskt at du ser de ikke komme

Du klør deg i hodet og blir frustrert

Det er likedan med hjertet ditt

Du er trygg på deg selv i ene øyeblikket

Du åpner opp og slipper folk inn

Og du står i døren og ønsker de velkommen

Men så i neste øyeblikk, blir du redd og så lukker du døren når du føler noen er på vei

Slapp helt av og ta en dag i gangen

Dette er en ganske så normal fase i spirituell utvikling

 

Du begynner på et nytt pensum

Akkurat som om du åpner en ny bok i et nytt skoleår

Du gleder deg, det er kjempespennende

Ivrig går du i gang

Men det er nytt stoff du skal lære og plutselig står du fast

Når du først har kjent på gleden og spenningen med det nye, ja da blir man frustrert når man ikke forstår pensum

Men det er sånn når man begynner på en ny skole

Når det er nye fag, man bare så vidt har lest om før

Og dette er fag, der undervisningen foregår inni deg

Der du ikke ser hvem som er lærerne dine

Der du møter en fremmed på gaten, slår av noen ord og forstår fjorten dager senere, at det var pensum

At det lille menneskemøtet lærte deg noe

Det er ingen fasit og spør du noen, får du ulike svar

Det er ingen som sitter på den hele og fulle sannhet

Du må manuvrere deg inn i et ukjent farvann, du har med deg en los, men vedkommende er stum

Du må bare føle deg frem

Det er en selvfølge at dette er vanskelig

Men vet du at du klarer dette forbausende bra

Og du ser selv at det gir deg en glede på en helt ny måte

Det er som om de gode følelsene blir sterkere, selv om også de vonde biter fra seg

Men du merker at noe er annerledes

Og du vil få nye lekser, nye bøker og nye spennende eventyr

Og som i alle eventyr, kan det være med både farlig troll og stygge hekser

De liker jo ikke at du skal gå i veien for dem

De vil ha deg i sin makt så de kan bestemme over deg

De gjør opprør når du prøver å gå din egen vei

Så ja tøffe tak, kan det bli, men solen skinner over skyene

Du er på riktig vei til å finne en fred inni deg, som er helt ny for deg

En indre ro du aldri før har hatt

Følelsen av å ha det godt, bare ved å være deg

De kommer i øyeblikke  disse gode følelsene, så dvel ved dem, lagre dem i hjertet

Ta dem frem når du er nede

 

Prøv å flyt gjennom dagene når det er tungt

Ta da dag for dag og tenk at ok, sånn er det akkurat nå, men det går over

Finn deg tid til å være i deg selv, i meditasjon eller ute i naturen

Gjør gjerne kreativt arbeid, det er noe enhver sjel ønsker

Men ute i naturen er det sterke, gode healende energier

Sitte ved vannet og se utover, eller på en stein og se mot fjellene, mot horisonten

Om det så er på en tue mellom trærne

Det gir en inderlig ro og fyller deg med kraft og styrke

For du har en annen styrke nå, du står stødigere med beina godt plantet i bakken

det er ikke så enkelt å blåse deg overende

Du har bestandig vært sterk inni deg, men ikke i alt

Det er noen ting som lett får deg til å bli usikker og det er der du blir ustø, når noen pirker borti det

Det er ikke alt vi mestrer like godt, det må man godta

Men du trenger å finne styrken din

du trenger å få være deg, ikke følge etter alle andre, som gjerne vil vise deg veien

Du skal ikke være en som kommer diltende etter fordi noen vi ha deg med

Du skal bestemme din vei

Du rydder denne veien, du kaster bort stein og kratt og du kaver deg fremover

Du godtar at du ikke vet hva som er bak neste sving, selv om du helst ville visst det

Men du godtar det lettere enn før

Du ser også bedre at du selv er medskaper til din egen hverdag

At det du har fokus på, det trekker du til deg

Det er et nytt miljø som venter på deg når du er klar

Det står en gruppe nydelige mennesker der

Det er de du vil  kjent sterk tilhørighet til og føle deg hjemme sammen med

Og tror du ikke at de også har enda flere nye bøker til deg

Du verden du går spennende tider i møte og du vil elske det

Når du føler at læringen stopper opp, bare len deg tilbake og tenk at nå er det pause

Når det er klart, starter det opp igjen og du får nye ahaopplevelser og nye forståelse

Det var våre ord til deg

 

Du verden hvor du jobber

Du ser mye bedre retningen du går nå

Du forstår mer av det du ser

Du bruker sansene dine mer

Enda kan du mye mer enn du helt har forstått

Men bare ta deg tid, ingenting haster

Alt skjer i ditt eget tempo, når du er klar

Noen ganger tror du at du er klar, men ingenting skjer

Det er fordi noe skal modnes og du må vente

Du vakre sjel på jorden, vi takker deg for det du gjør og det du er

Du er en vakker sjel som ønsker det gode for alle

Det har holdt deg litt tilbake, for du har vært litt redd for å såre noen

Nå ser du at det går fint, og vi gleder oss til fortsettelsen

Du er alt du trenger å være, ikke prøve å endre deg

Du er en vakker rose som bretter ut kronblader ett for ett, vakkert er det

Akkurat nå føles det som om det er for mange svinger på veien

Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Ønsker du å få dine ord, skrevet spesielt til deg, ta kontakt på Lillasjel på Facebook eller SMS 9946 7178. Du bestemmer selv etter å ha lest ordene om det er ok at de postes anonymt i bloggen.

http://Www.facebook.com/lillasjel

 

 

Akkurat nå føles det som om det er for mange svinger på veien

Og de er for skarpe

Du føler det er vanskelig å komme helskinnet gjennom dem

Og er du ferdig med en, ja da kommer en ny

Du er fullstendig klar over at nå trenger du å roe ned

Det trenger du også i forhold til læringskurven din for den har vært bratt de siste årene

Det er nesten så også det har gått litt fort

Mye ny  lærdom og nye erfaringer, mye å ta inn

Det er som om det har vært en tankeomveltning i hodet ditt

Så mye er forandret

Du har jobbet så hardt

Noe har kommet ubevisst men mye har du gått inn for å lære

Og nå gir det resultater som forbløffer deg

Stadig vekk gjør du oppdagelser som du blir overasket over

Hvordan visste jeg dette spør du deg da

Hvordan kunne jeg vite at det var sånn det hang sammen

Du tar i bruk mye mer av din intuisjon og klarsynthet enn du gjorde før

Det kommer mye lettere til deg

Men du må prioritere å gi deg selv litt ro

Blir det for mye på en gang, vil du bli for sliten og læringen stopper opp

Bruk naturen, se en film, les en bok, være med venner

Finn det som gir deg avkobling fra tanker og indre stress

Da vil også de svarene du søker, komme til deg

 

Noen avgjørelser kan være svært vanskelige

Kanskje har man tidligere gjort det man følte var feil valg og vil ikke gjenta det

Samtidig så er det i de feil valgene, det er læring, derfor blir de ikke feil

Det er mennesker man skal møte, situasjoner man skal lære av, opplevelser man skal ta med seg

Det er dette som er selve livsveien, å ikke vite hva som er bak den neste skarpe svingen

Selv om du skulle ønske du kunne sett ihvertfall litt hva som venter

Når man står overfor avgjørelser har man også en gylden sjanse til å lære å lytte innover

Skriv gjerne ned de ulike alternativene på lapper

Hold så disse lappene i hendene en etter en, og kjenn etter hva du føler

Hva sier kroppen til deg

Dette kan være et fint hjelpemiddel for å lære hjertets stemme å kjenne

Også når det gjelder små ting i hverdagen, øvelsesoppgaver

 

Det er en fargerik og kreativ vei du er på

Mye læring og utvikling og spennende dager

Kanskje sukker du litt og tenker, uff, nei her skjer det ikke mye

Men selv om du ikke ser det bevisst, skjer det ganske så mye hos deg

Bruk kreativiteten din mye mer

Enten du tegner, maler, skriver, synger, danser, fotograferer, alt som innebærer at du bruker deg selv

Og jobb gjerne med farger, blomster er fine sånn

Kjøp deg en bukett blomster, av ulike slag, hold de i hendene en etter en, og kjenn etter hva de sier deg

Hvordan føles hver enkelt, farge og fasong, får du opp bilder, osv

Har du en venn du kan øve på, bruk gjerne blomstene og gi din venn en reading

Øv deg på å la ordene komme av seg selv, uten at du tenker de ut

Bare si det som kommer eller skriv det som kommer til deg, uten å granske de eller være kritisk

Det er gode øvelser som sjelen ønsker sterkt

Den ønsker å blomstre, men du holder litt igjen

Du gjemmer deg litt og er litt redd for å bli for synlig

Vakre blomster skal ikke gjemmes bort, de skal blomstre så andre også får nyte synet av dem

Like vakker som du er når du stråler, som en vakker rose

Det var våre ord til deg

 

Din tid i skyggenes dal er over

Aldri mer skal du gjemme deg

Nå skal du finne kraften din og bruke deg selv

Du skal bruke alle dine gode egenskaper

Du skal våge livet fullt ut, selv om du ikke vet hva som venter bak neste sving

Du må bare ha tillit til at det går bra

Litt knall og fall, må man regne med i livet

Man blåser på såret, ser det gror, klør litt på gamle arr, men tar på seg sekken og begir seg videre

Du er på full fart fremover, du blomstrer mer og mer

Stol på deg selv og at du har det som skal til for å mestre det du kommer til

Men nøkkelordet er å gi deg selv litt ro mellom slagene

Tusen takk for den du er, du vakre rose, du stråler mer og mer

 

Edvard Hoem, Jordmor på jorda

Edvard Hoem, Jordmor på jorda

Edvart Hoem er vel kjent for mange men det er min første roman av han. Litt uvant å lese nynorsk selv om jeg snakker dialekt, men det var lett å komme inn i det.

Romanen ble gitt ut i 2008, på oppdrag av Den norske jordmorforeningen, men kom i ny og revidert og utvidet utgave i 2018 og er opptakten til Edvard Hoems slektskrønike, som starter med Slåttekar i himmelen. Jeg har en de bøkene i hylla, Bror din på prærien, men den får stå til jeg har kjøpt den første.

Jordmor på jorda har handling lagt til Romsdalskysten så alle steder som er nevnt er kjent for meg. Jeg tror også at bildet som utenpå boken må være fra Romsdalen, der jeg vokste opp. Det er noe veldig kjent med de fjella.

Tenk hun gikk fra Åndalsnes til Oslo.- Det er 45 mil, med moderne vei og klart lenger før i tiden når vegen sneglet seg rundt hver en stein.  Hun sov i låver underveis. Det er litt forskjell fra den gang til nå. Nesten ufattelig.

Hvis det er noen som ikke har oppdaget bøkene til Hoem enda og liker slektsbøker, så anbefaler jeg de varmt.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Haugen bok, men boken er et leseeksemplar fra oktober forlag.

 

Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren» er eit livsdrama og eit mektig kvinneportrett om husmannsdottera som nekta å bøye seg for bygdesnakket. Edvard Hoems tippoldemor, Marta Kristine Nesje, gjekk i 1821 den lange vegen frå Romsdal til Christiania for å bli jordmor, medan tre barn og mannen hennar, Hans Nesje, venta på henne heime. Etter ni månader på jordmorskule gjekk ho heim igjen, og ho var i livets teneste i meir enn femti år. Marta Kristine visste kven ho var. Ho stod støtt både når mistrua mot henne som jordmor var sterk, og da mannen fekk utfordringar som var for store for han å bera. Ut frå få historiske fakta skriv Edvard Hoem fram livet i bygdene ved Romsdalsfjorden med stor dikterisk kraft. Dette er ikkje berre ei forteljing om framveksten av det viktige jordmoryrket, men o.g ei påminning om at lykka og tragedien bur nær kvarandre, og at den store kjærleiken kan bli ei tyngande bør. Med denne romanen har Edvard Hoems slektskrønike, som opnar med «Slåttekar i himmelen» (2014), fått eit dramatisk forspel. Marta Kristine og Hans Nesje er stammor og stamfar til den store etterslekta vi møter der. Romanen bygger på «Jordmor på jorda» (2008), ein roman som blei skriven på oppdrag frå Den norske jordmorforening. Denne romanen, som har fått tittelen «Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren» (2018), er kraftig revidert og utvida.

Jeg må bare innrømme at jeg tenker på en annen mann flere ganger i måneden

 

Jeg må bare innrømme at jeg tenker på en annen mann flere ganger i måneden

Ja, jeg gjør det.

Jeg er godt gift som det heter.

Vi har snart 37 års bryllupsdag.

Og vi har det fint sammen.

Det er ikke sånne tanker jeg tenker på.

 

Men det er sånn med oss høysensitive at tanker er ofte vanskelig å legge fra seg

De kommer gang på gang uten at vi klarer å stoppe de.

Og derfor vil samme tanken komme gang på gang.

Og ikke vet jeg hvordan jeg skal stoppe de.

De dukker jo opp automatisk.

Ja, nå lurer du vel fælt på hvilken mann og hvilken tanke

Det er selvfølgelig helt banalt og ufarlig.

 

Dere som følger meg vet at jeg leser mye.

Akkurat nå er jeg ferdig med Edvard Hoems, Jordmor på jorda.

Den er jo fra Romsdalsområdet, så det er morsomt å lese.

Åndalsnes og de høye fjell oppover Romsdalen, der jeg er vokst opp, er nevnt.

Og jeg mistenker at bildet utenpå boken, også må være derfra.

Det skal jeg finne svar på etterhvert.

Men boka var fin den.

 

 

Men den mannen har ikke noe med den boka å gjøre.

Ikke den jeg har lagt frem for å begynne på, nå heller.

En modig datter, Renita D’Silva

Jeg leste En mors hemmelighet av samme forfatter og gleder meg til denne.

En mors hemmelighet, Renita D`Silva

 

 

Men det har seg sånn at i sommer var vi på cruise i Middelhavet.

Man kan spise middag når og hvor man vil, når man er på cruise.

Men på noen av skipene, blir man plassert ved et fast bord hver kveld, hvis man ikke endrer dette selv.

Vi tok sjansen for å se om vi fikk noen hyggelige mennesker å dele bord sammen med.

Og det gjorde vi så sannelig, så vi spiste sammen hver kveld i 12 dager.

Og Bjørn, som mannen het, fortalte at hver gang han begynner på en bok, da ser han først etter hvor mange sider boken har.

Og det bruker jeg også å gjøre.

Derfor tenker jeg på Bjørn,helt automatisk, hver gang jeg begynner på en ny bok.

Så Bjørn, jeg sender deg en tanke 8-12 ganger hver måned.

Jeg håper du ikke har noe i mot det, for det er vanskelig å stoppe den tanken, den kommer automatisk.

Nå var Bjørn og Sissel, fruen hans, veldig hyggelige mennesker som vi storkoste oss sammen med.

Så derfor er det bare fint å sende en minnetanke om en hyggelig tur til dem.

Men…………….

 

Tenk på alle disse tankene vi ikke vil ha.

De som bare kommer og kommer, for oss som har så mange av dem.

Gubben liker å høre på radio om morgenen.

Han sitter der med avis eller pc og radioen står på.

Jeg kommenterer hva de sier, musikken, osv, men han hører jo det ikke.

Han har på radio men det som foregår på radioen går han hus forbi.

Mens jeg har problemer med å lese boken min fordi de snakker til meg på radioen.

Det er forskjell på hjerner folkens.

For noen er små lyder, sånn som klikking på kulepenner eller tapping på sofaryggen bak deg, konsentrasjonsstjelere.

Ja, jeg kan bli helt gal, noe jeg muntert får høre at jeg er hele tiden.

Jeg vet de som har fobi mot spiselyder, tygging, slafsing og sånn.

Jeg er ikke ekstrem der, men innrømmer litt, foreksempel når noen   Slafser tyggis, kan sette meg ut av konsentrasjon.

Kan ikke bry seg med slikt, sier gubben.

Men hvordan i all verden, skal man klare å la være, når kroppen hopper opp for hverk klikk eller slafs.

Det er rett og slett forskjell på hjerner.

Noen har den rolige typen og andre den mer sensitive.

En av fem, sies det er høysensitiv.

Sånn er det bare med den saken.

Vi må bare forstå hverandre og respektere at vi er ulike.

I dag

Av og til blir jeg blåst av banen av undring.

 

Av og til blir jeg blåst av banen av undring.

Det ble jeg i dag.

Jeg har en meditasjonsgruppe på Lillasjel.

Jeg sender meditasjoner og øvelser der tre tirsdager.

Sist tirsdag ble det problemer med lyden.

Det kan være min feil, at jeg rett og slett satte ipaden der lyden går inn.

Enten det eller så var bare internett dårlig den kvelden.

Sendingen som heter Happyplass ble ihvertfall ikke mulig å høre på.

 

Happyplass er en meditasjon der vi finner et sted i oss selv, vi har det godt.

Vi går inn i meditasjonen og tenker på et sted vi liker å være der det er fred inni oss.

Det kan være i skogen eller ved et fiskevann.

For meg er det på en stol på balkongen på et cruiseskip, med en god bok, der jeg ser utover havet og det er stille.

Men det kan være hvor som helst der du føler du finner ro inni deg

Så sitter vi og kjenner på den følelsen av å være der.

Når vi er ferdig, klikker vi lagre på det øyeblikket.

Så kan vi når som helst gå inn i igjen i meditasjon og be om å få det øyeblikket.

Finne igjen happyplassen vår.

 

Men tirsdag ble det ingen god øvelse jeg publiserte

Nesten uten lyd og jeg fant ikke ordene på riktig måte, slik jeg liker.

Jeg måtte derfor gjøre det om igjen.

Det hadde jeg planer om i dag.

Men før jeg begynte fikk jeg en melding fra en venn.

De går gjennom tøffe tak for tiden.

Det faller plutselig ned i hodet mitt at den øvelsen vil være fin for dem.

Jeg sier at jeg skal spille den inn på nytt, slik jeg føler den skal være.

Det gjorde jeg og energiene ble veldig sterke.

Ordene fløt mye bedre og øvelsen ble noe helt annet enn på tirsdag.

Så det var da det slo meg at kanskje skulle det bli feil slik at den skulle gjøres om igjen.

Det var nemlig noe annet som skulle på plass først.

På slutten av sendingen hadde jeg den følelsen jeg har prøvd å fortelle om i de seneste innleggene.

Når hjertet ditt forteller deg at noe er riktig.

Du kjenner det i hele kroppen og tårene renner og du blir helt rolig.

Det er nydelig

I dag

Akkurat passe eller helt perfekt

 

Jeg er litt ærekjær, jeg liker å gjøre ting ordentlig.

I det siste føler jeg at akkurat det har skjært seg litt.

Jeg ba på Lillasjel om ord som inspirerte til teksting av bilder.

Jeg fikk mange fine ord.

Jeg tok tak i noen, men så ble det stopp.

Så spurte jeg om hjelp til temaer.

Jeg har skrevet om noen, sårbarhet og det å være seg selv.

Men så ble det stopp.

I går hadde jeg livesending i meditasjonsgruppa på Lillasjel og vi fikk lydproblemer.

Kanskje var det jeg som surret for jeg klarer aldri å snu den iPaden rett vei.

Jeg tenkte på det etter sending at kanskje jeg stoppet lyden.

Så jeg får forske litt og så gjøre øvelsene om igjen.

Når det skjer uforutsette ting, faller jeg også litt ut, så øvelsene ikke blir så rolig som jeg ønsker.

Men det er en læreprosess og bra medlemmene er tålmodige.

Men jeg liker det ikke.

Jeg husker ei som sa til meg en gang at hvorfor kunne jeg ikke være fornøyd med akkurat passe.

Jeg må godta at alt ikke er helt perfekt til enhver tid.

Ja, når det gjelder husarbeid har jeg ikke sånne krav.

Der er det med nød og neppe, at det passerer med akkurat passe.

Ikke alle blogginnlegg jeg publiserer, er jeg fornøyd med.

Det er ofte jeg tenker at nei, det der var ikke all verden du.

Men da tenker jeg også at jeg vil se den som klarer å gjøre alt perfekt til enhver tid.

Noen ganger må bare Akkurat passe være nok.

 

Men jeg har gjort to ting helt perfekt i dag.

Vanligvis sløver jeg til minst klokka ni med å stå opp.

Jeg har en kropp hvis motorikk for tiden, er bare akkurat passe.

For tidlig om morgenen, er motoren treg.

Men i dag var jeg oppe litt over åtte, hurra for meg.

8.45 ringer telefonen.

En liten venn skulle på skøytebanen sammen med skolen, men hadde sprunget fra skøyteutstyret i gangen hjemme.

Kunne bestemor hente det og komme bort på skøytebanen?

Selvfølgelig kunne bestemor det.

For en glede å kunne få være til hjelp.

Tenk hvor heldig vi er som har både skøyteanlegg og bakke med skitrekk, midt i bygda, en liten bygd med 2000 innbyggere.

En tåre i øyekroken når vennen kommer springende.

Hvor heldig er vel ikke jeg, som har fått tre barnebarn.

Og ekstra heldig at en bor i nærheten.

Onsdag er det kortdag og da kommer han til bestemor etter skolen.

Det andre perfekte er at da vanker det nystekte knekkebrød, noe både vennen og bestemor er veldig glad i.

 

I tillegg fikk jeg skrive litt om hvor heldig den er, som har fått barn og barnebarn, når det er ønsket.

Da ble det litt oppfyllelse av ett av inspirasjonsordene på Lillasjel.

Og kronen på verket, ja nå titter solen igjen frem bak skyene.

Det ligger an til en perfekt dag.

Takknemlig er jeg

I dag

 

 

Og før jeg nådde å klikke publiser,  så haglet det inn her med mer å være takknemlig for.

Det kom gode tilbakemeldinger på tross av lydproblemene i går og det varmer jo veldig.

Det kom pakke i posten:

 

Den øverste, Trikset, ba jeg om for jeg skulle være sitert i boken. Jeg bladde gjennom og fant ikke noe. Tenkte at da ble det vel ikke likevel og la sammen boken..

Og begynte å le 🙂 Er vel lov å være litt stolt?  Se hva som står over tittelen 🙂 Ja, vet er ikke så godt å se på bildet, men jeg kan gni det inn jeg,hihi. Der står det Mariann Sæther Tokle, bokblogger