Du får ikke brukt det du kan

Personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Du bestemmer selv om de skal publiseres anonymt i bloggen. Ta kontakt på Lillasjel på facebook

 

Du får ikke brukt det du kan

Du bruker bare bittelitt og du kjenner at det blir mer og mer frustrerende for deg

Du trenger mer, du trenger å bruke alle aspekter av deg selv

Du ønsker deg ny læring og ny utvikling

Du har så mye visdom inni deg men du får ikke brukt det

Du føler som om du går i ring og biter deg selv i halen

Du kommer liksom ikke videre

 

Nå er tiden til å tenke helt nytt

Selv om man ønsker ny læring så hender det seg at man har motstand

Tidligere dårlige erfaringer kan spenn bein under en

Ubevisst er man redd for å gå inn i det nye for man frykter at det blir en reprise fra tidligere

Derfor stopper man egen utvikling

Det er mulig at det er det du gjør nå

Ja, du vil men samtidig vil du ikke fordi du ubevisst er redd for fiasko

Det er da du må gjøre det første steget bitte lite

Du må bestemme deg for å gjøre ett eller annet som er lite

Noe som ikke krever så mye av deg, men som likevel er helt nytt

Noe du ikke har gjort før

En filleting som å gå baklengs ned en bakke eller inn på en butikk du ikke har vært før

Ett eller annet sprøtt og smått og tåpelig som du kan le av

Kanskje ler du nå også men det er faktisk en kjempegod ide

For med det, vil det skje noe med hjernen din

Det neste steget vil bli lettere

Det trenger heller ikke være så stort et steg

Du kan også da velge noe du synes er lekent og lett og morsomt og teit

Men da vil du sakte, men sikkert venne deg til at det går ikke galt om du prøver noe nytt

Det er faktisk ganske så gøy

Du er ikke nødt til å fortelle noen om det en gang, hvis du ikke vil

Men finner du en venn å gjøre det sammen med, ja da blir det enda morsommere

Da blir det en lek mellom dere, som dere kan ha glede av

Når du så er trygg, ja da vil ny lærdom dukke opp rett foran nesen din

Da vil du bli litt forbauset for da vil det plutselig ikke være så skremmende lenger

Du vil vite inni deg at nå er tiden inne, nå er du klar og det vil glede deg stort

Da vil du slippe deg mer og mer løs og bli friere og gladere

Ting vil falle mer på plass for deg og alt vil se lysere ut

 

Du holder deg litt tilbake på flere vis

Du er litt redd for å være for synlig

Greit nok i trygge omgivelser der du føler du kan det du skal, men sammen med andre likesinnende har du lett for å holde avstand

Det er bare tull, de tenker ikke som deg

De ser på deg som både kunnskapsrik og klok, på alle vis

De ønsker også at du er mer synlig, det er du som holder igjen

De liker å være sammen med deg, for du har en rolig og god energi som det er lett å like

Man blir avslappet sammen med deg

Dine venner føler at de slapper av og kan være seg selv når de er sammen med deg

Det er du selv som holder igjen og ikke er fornøyd

Du blir liksom ikke fornøyd med egen innsats og det er bare tull

Det er ikke noe verdensmesterskap du er deltaker i

Du er ikke nødt til å gjøre alt til perfeksjon

Det du gjør er bra, kjempebra, så vær fornøyd

Vær stolt av deg selv og det du mestrer

Du er flink til å lytte til de du møter, særlig de som trenger litt hjelp fra deg

Du kan føle deg litt under noen hvis de er dominante

Da synker du litt sammen så det er noe du skal jobbe litt med

De er ikke noe bedre enn deg fordi om de er tryggere på seg selv og tør å være synlig

Du skal være dem likeverdig, du skal ikke føle at de vet eller kan mer

Det er hjernen som lurer deg ut fra tidligere erfaringer

Helt fra du var lite barn, har dette fulgt deg og den sekken skal du brenne opp

Den er full av hull, helt utstlitt og kan kastes på bålet

Den brenner veldig godt og du kan kjøpe deg visuelt en ny en

En stor og fin en som du kan fylle alskens godsaker i

Der kan du bære på alle dine fine egneskaper

Der kan du putte alle dine gode ord og dele de ut til de du møter som du ser trenger de

Der kan du ha all din kunnskap og visdom

Der kan du bære hele deg selv og være takknemlig, glad og stolt over den du er

Det var våre ord til deg

 

Du er så fint et menneske

Et nydelig mildt og fint vesen som stiller opp for andre

Du stiller minst opp for deg selv, da blir du så streng

Nå skal du være like snill mot deg selv som du er mot andre

Den nye sekken din vil være lett som en fjær på ryggen, ikke tung å bære som den andre

Nå vil du få ny kunnskap og lærdom etterhvert og du vil fryde deg over det

Nå skal du brette ut kronbladene dine og stråle du vakre menneske

Vi gleder oss til å se deg blomstre for fullt for det fortjener du

 

Lars Mytting, Søsterklokkene

Lars Mytting, Søsterklokkene

Jeg så noen her en dag anbefalte Søsterklokkene, inne på en av bokgruppene. Noen ville vite hvorfor den var bra.

Vedkommende hadde vansker med å svare, det ble svart at det var en god og lærerik bok, ikke noe mer enn det. og jeg forstår det.

Dette er en virkelig bra bok, en stor roman, men det er vanskelig å sette ord på hva som er så bra. Det er så mye, det er faktisk alt, hele fortellingen,  men likevel føler jeg at jeg mangler ordene.

For det første er det en historie av de sjeldne, ikke en det går flere på dusinet av. Det er en ordentlig gammeldags roman, som jeg bruker å kalle det. En slik historie som ofte ble skrevet i bøker i gamle dager.

Språket er svært vakkert. Mytting bruker nydelige bilder, når han skriver. Det er som om ordene danser frem fortellingen.

Handlingen er lagt til en bortgjemt bygd i Gudbrandsdalen. Fortellingen er inspirert av gamle lokale sagn.

En ny prest kommer til bygda i 1879, og han selger stavkirken til Tyskland for å få penger til å bygge en ny og større kirke. Den må derfor plukkes ned og en tysk arkitektstudent blir sendt, for å tegne kirken, så de vet hvordan de skal sette den opp igjen.

Det er en historie fra gammel tid og språket er deretter.

Dette er virkelig en roman av de sjeldne. En du kan ha i bokhyllen i årevis, en som går i arv. Den kan leve til evig tid, akkurat som Søsterklokkene, klokkene som hang i den gamle stavkirken i Butangen.

Jeg kunne skrevet og skrevet om handlingen i boken, det er så flott satt sammen det hele, men jeg overlater det til de heldige som enda ikke har lest den.

Anbefales på det varmeste og jeg hyller Lars Mytting som klarer å skrive så innmari bra. En av de beste norske forfattere vi har i dag, det er helt sikkert.

Svøm med dem som drukner terningkast 5. Jeg tar frem terningkast 6 for Søsterklokkene og jeg som ikke bruker å gi terningkast til og med.

Sitat:

Selv om det var høysommer, syntes han å kjenne en isnende trekk bevege seg rundt sengen, lufta kom i blaff, som vingeslagene til en høyreist, kald skapning. Sengeteppet hans kjentes grovere, de små hårene fra ullgarnet krbilet mot huden hans, tynne og søkende som insektbein.

Sitat:

Når isen la seg på Løsnesvatnet, var det bare å dure på over is og myrer, strake veien til nedoverbakkene mot Fåvang. Derfor gikk folkelivet også i halvårstakt. Vinteren var tiden for å besøke andre, avtale giftermål, handle plogjern og krutt. Noen lengtet annetsteds, men de som hadde vært på dette annensteds, kunne fortelle at folk drev med det samme også der, kanskje på en litt annen måte, men ikke slik at den måten var mer verdt. Utsikter fantes ikke til annet enn slit, og slit kunne de like godt finne hjemme og utstå blant slekte og kjente.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og de har også sponset boken.

https://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Romaner-og-noveller/Soesterklokkene

http://www.larsmytting.net/Start.html

Så lenge folk kunne huske hadde Søsterklokkene ringt over det trange dalføret, med en klang så malmfull og kraftig at klokkeren ble døv etter bare tre messer. Klokkene ble støpt til minne om tvillingene Halfrid og Gunhild Hekne, som var sammenvokst fra hoftene og ned. Det hvilte alltid noe større over søstrene, som om de tilhørte en annen og mektigere verden, og en av billedvevene de lagde, ble sagt å vise fremtiden.
I 1879 flytter en nyutdannet prest inn på prestegården, der nittenårige Astrid fra Hekne gjør tjeneste. Fra Tyskland kommer en fremmed mann med vidløftige planer. Den gamle stavkirken som har huset klokkene går uvisse tider i møte, og snart utsettes bygda for brå skiftninger og ubøyelige viljer.
Søsterklokkene er en rik fortelling om gammel tid som brytes mot nye ideer, om mørkt slit og solvarme steiner, om to kirkeklokker med overjordisk klang og evigheten som horisont.

Jeg tørker rørt mine tårer i takknemlighet

 

Å disse følelsene

De flyr så høyt og så lavt

Akkurat nå er det bare noen tårer som igjen vil ut

De er ikke vonde, jeg har det godt

Men det å være Lillasjel, bringer med seg så store følelser

Det er jo som det må være

Uten følelsene kunne jeg ikke gjort det jeg gjør

Det ville nok vært umulig, tror jeg

Jeg må kunne føle, tror jeg

Eller må jeg ikke det

Vil jeg kunne lære meg å stenge ute mye, skal tro    

 

Jeg får takkemeldinger fra nydelige mennesker, vakre i sjelen sin

De forteller meg at ordene jeg skriver har forandret deres liv

Gitt dem støtte og kraft i vanskelige tider

Jeg går inn i energiene til de som har det vondt inni seg

Jeg håper å ta ned de ordene som kan gi dem healing

Jeg tar ned ord fra noen som har gått bort

Prøver å formidle kjærligheten fra dem

 

Hvis jeg setter meg ned og tenker over hva jeg gjør, så forundres jeg

Hvem er jeg, som gjør dette

Jeg har aldri planlagt dette i mitt liv

Hvordan kunne vel jeg vite at det var dette jeg skulle vie livet mitt til

I mitt godt voksne liv, når jeg måtte gi opp arbeidslivet

Men dette er mitt liv

Det er min vei

Aldri har noe kjentes mer riktig ut, selv om det også kjennes ubegripelig ut

Jeg forstår godt de rundt meg som ikke helt forstår hva jeg holder på med

Som ikke helt tror det kan gå an

Det er ikke sånn de kjenner meg

De kjenner meg mer som den sta, egne, snakkesalige,høyrøstede

Ikke som healer og medium, som skriver de merkeligste ord

Ord jeg ikke aner noe om, før de daler ned på skjermen

Som bruker ord som ikke finnes nesten i vår dialekt

Som flyver høyt over jordnærheten til vårt trauste folkeferd 

Hvordan har jeg kommet hit

Hvor tar jeg motet mitt fra

Og hvordan beholde jordnærheten, ydmykheten og ektheten

 

Jo ved å forstå at alt blir gitt meg

Det er ikke noe jeg er, det er noe jeg får

Jeg er bare kanalen

Det er ikke på grunn av meg, noen endrer sine liv

Det er på grunn av healingen i ordene som kommer til meg

Det er de selv som gjør jobben

Likevel renner det noen tårer innimellom 

Jeg må sluse de ut, rense mitt sinn

Ta bort det som ikke er mitt

 Jeg er svært takknemlig for å få være denne kanalen

Jeg har sagt ja til å jobbe i kjærlighet, med omsorg og omtanke 

Det hjelper meg med å mestre eget liv

Det gir meg den menneskelige kontakten jeg liker så godt

Og det lar meg få kjenne den store kjærligheten fra den kilden vi ikke vet  helt hva det er

Takk til alle de som bruker meg, både de som får ordene og de som gir meg dem

Uten alle dere, ville jeg vært her alene

Jeg tørker rørt mine tårer i takknemlighet

I dag

 

Jeg øver meg for tiden på å skrive Lillasjelord fra noen som har gått bort

 

Jeg øver meg for tiden på å skrive Lillasjelord fra noen som har gått bort

Dette er veldig nervepirrende for meg

Det er nesten så jeg gir det opp, for jeg blir så redd for å gjøre feil

Det er vanskelig nok når noen kan gi deg bekreftelser underveis

Nei,det stemmer ikke eller ja, sånn var det

Men her må jeg bare stole på ordene

Og jeg er ikke så erfaren i å ta ned disse ordene

Heldigvis har det gått bra til nå

Jeg må bare fokusere på at jeg får de som jeg kan klare

Jeg må stole på at ordene blir gitt meg riktig

 

Jeg merker også at energiene er så annerledes

Det er som om jeg er mer åpen på et vis

Energiene er sterkere rundt meg og foreløbig gjør det at jeg blir mer sliten

Ofte føles det som om personene som skal si ordene, kommer før bestillingen

Mange ganger tre, fire dager før

Da surrer jeg rundt her i sterke energier og føler jeg er litt lost

Jeg tenker da på de som jobber mye med dette

De må da bli utrolig slitne

Men jeg tror man venner seg til å være i de energiene

Kroppen må på et vis fysisk venne seg til den frekvensen

Og det varierer også med det mennesket som kommer igjennom

Kanskje har hvert menneske sin frekvens, slik som radioen har sin for at vi skal kunne høre klart

Kan det være det som er vanskeligst kanskje, å tune inn på den rette frekvensen

Ja, det var en ny tanke

Den kan være riktig og den kan være feil, hjelp, hvor er fasiten

 

Det er det som er så tricky, med denne jobben, at det finnes ingen fasit

Ja, man kan høre på de som har holdt på lenge, men de kan ha kjørt seg fast i sin egen sannhet

De kan tro både det ene og det andre de også, men det er ikke sikkert det er riktig

Jeg har ikke jobbet så mye som medium

Jeg har gjort mest healing og readinger av levende mennesker

Og jeg kan slett ikke si jeg er erfaren der heller

Vanlige Lillasjelord, går ganske greit nå, for det er jeg vant til

Men også de kan slå meg ut innimellom hvis energiene til den jeg leser, er sterke

Eller kanskje jeg skal si at energiene fra de som gir meg ordene, er sterke

Et eller annet sted fra, må jeg jo hente ordene

Også det går på frekvenser

 

Alt er energiformidling

Og alle energi går på ulike frekvenser

Men nå er ordene igjen levert

Man tripper litt og håper på en god tilbakemelding

Og nå kom den og jeg senker skuldrene

Alle jeg har levert til, har så langt vært fornøyd og følt ordene riktig

Det kan være små detaljer de ikke husker eller som jeg skriver feil, men det er ok

Jeg tenker at det blir lettere etterhvert

Samtidig skal det ikke være for lett, for dette er viktig at man tar dette alvorlig

Det blir aldri sånn at jeg kan sette meg ned og skrive i full fart

Det skal gjøres med respekt og omtanke

Likevel hjelper det jo, jo mer erfaring man får.

Og til syvende og sist, gjør jeg dette fordi  jeg elsker å gjøre det

I dag

 

ps. Jeg har en egen kategori på bloggen der jeg legger disse innleggene. Lillasjelord fra den andre siden heter den kategorien foreløbig. Der legger jeg de jeg får tillatelse til å publisere. Alle blir spurt om tillatelse før jeg poster de i bloggen. Sier de nei, da sletter jeg de, akkurat som jeg gjør med vanlige Lillasjelord.

Don Miguel Ruiz, De fire leveregler

 

I helga leste jeg en fin liten bok, 150 små sider med stor skrift, men den var veldig inspirerende.

De fire leveregler, Don Miguel Ruiz

Det var en venn av meg som anbefalte boken.

Den tar for seg hvordan vi kan forbedre livet vårt ved å leve etter fire regler og de reglene skal slett ikke være så vanskelig å leve etter. Jeg er allerede langt på vei i forhold til jeg var for noen år siden og du verden så mye bedre jeg har det med meg selv.

Men som mennesker er vi jo ikke ufeilbare, så vi trenger nok å trene, men om vi ikke klarer det helt, er det likevel bra det vi greier å få til.

Regel 1. Vær ren i ord.

Ordene har enorm makt over oss. La oss tenke oss at du har pyntet deg til selskap og synes du er fin. Så sier samboer, skal du gå i den der? Litt sånn nedlatende. Hva gjør det med oss. Vi blir usikre. Neste gang vi skal pynte oss, tenker vi tilbake på situasjonen og til slutt ender vi opp med aldri å føle oss vel, for vi blir redde for hvordan andre ser oss.

Hvordan vi bruker ordene er så viktig, både overfor andre, men også overfor oss selv. Vi har så lett for å dra oss selv ned med tankene våre.

Dette er jo noe jeg har skrevet mye om her i bloggen også. Husk at alt du sier og gjør påvirker noen,deg selv eller andre. Så ha en bevisst holdning til det du gjør og det du sier.

Sitat:

Hvis vi sammenligner den menneskelige hjerne med en datamaskin, kan vi si at sladder tilsvarer et datavirus. Et datavirus er et stykke porgramming som er skrevet i det samme programmeringsspråket som alle andre datakoder men i ond hensikt. Koden sniker seg inn i programmet på datamaskinen når du minst venter det og stort sett uten at du legger merke til det. Når koden er kommet inn, virker ikke datamaskinen som den skal eller den virker ikke i det hele tatt. Kodene blander seg og gir så mange motstridende beskjeder at maskinen ikke lenger gjør det den skal.

Sladder virker på akkurat samme måte.

 

Regel 2. Ta ikke noe personlig

Ja, hadde du levd etter den regelen, da ville du kastet ordene til samboeren og gått ut med hevet hode, stolt av deg selv.

Det er så lett for å ta ord personlig, men ikke noe av det andre sier eller gjør, har egentlig med deg å gjøre, det har kun med dem selv å gjøre. De får ut det de har inni seg og de gjør det på deg. Derfor kan du ikke ta det inn over deg.

Sitat:

Du er aldri ansvarlig for andres handlinger, du er bare ansvarlig for deg selv. Når du virkelig forstår dette og nekter å ta ting personlig, blir du ikke lett såret av andres skjødesløse kommentarer eller handlinger.

 

Regel 3: La være å forutsette ting

Jeg tenker ofte på det når folk er sure fordi de gir og så får de ikke takk tilbake. Da tenker jeg at gir du for å få takk, da gir du av feil årsak. Du skal gi fordi det er sånn du er og du skal ikke gi for å få noe tilbake. Ja, selvfølgelig er det vanlig høflighet og takke når man får noe. Men hvis man forventer det og ikke får det, ja da gjør det noe ved en. Tenk derfor heller at du gir og du får, men du får på andre måter tilbake. For når du gir, da sender du ut gode energier og de energiene trekker til seg mer av det gode og da vil du få et bedre liv. Gir du for å få, da føler du at du gir fra deg noe og da vil det tappe deg for energi.

Sitat:

Vi trenger ikke å rettferdiggjøre kjærligheten. Enten er den der, eller så er den ikke der. Ekte kjærliget er å godta andre mennesker som de er uten å forsøke å forandre dem. Hvis vi forsøker å forandre dem, betyr det at vi egentlig ikke liker dem.

Regel 4:

Gjør alltid ditt beste

Gjør du ditt beste,kan du ikke mer gjøre. Og husk at det som er ditt beste i dag, kan være annerledes i morgen. Man kan ikke sette en mal og tro at den gjelder livet ut. Er man syk, må man fire på kravene til hva som er vårt beste.

Sitat:
Så hvis du faller, må du ikke bebreide deg selv. Gi ikke dommeren i deg,  gleden av å gjøre deg til offer.

Sitat:

Bryter du en leveregel, kan du begynne på nytt i morgen og dagen etter. Det er vanskelig i begynnelsen, men for hver dag blir det lettere og lettere.

 

 

Jeg syntes dette var en fin liten bok. Selvfølgelig er det ikke lett å følge disse reglene men bare det å øve seg på dem, gjør veldig godt.

Være forsikitig med hva man sier om andre, litt forsiktigere med å dømme, å tro at man vet bedre før man har gått i andres sko. Jeg går selv lett i den fellen.

Å ikke la seg såre av andres ord, er jeg blitt mye flinkere til, de siste årene,  for jeg har øvd på det. Jeg kan ikke dømme meg selv ut fra hva andre mener. Jeg må gjøre det som er riktig for meg.

Denne boken anbefales og det ble derfor en kombinasjon i dag av bokblogg og vanlig Lillasjelblogg, da boken omhandler temaer jeg ofte skriver om.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra forlaget Lille Måne og de har også sponset boken.

https://lillemane.no/produkt/de-fire-leveregler/

EN KLASSIKER ENDELIG TILBAKE I NYTT OPPLAG!

«En inspirerende bok med dyp lærdom.»
Wayne Dyer

I De fire leveregler klarlegger don Miguel Ruiz de selvbegrensende holdningene som fratar oss livsgleden og skaper unødig lidelse. Vær ren i ord, ta ikke noe personlig, la være å forutsette ting og gjør alltid ditt beste. Disse tilsynelatende enkle, men svært virkningsfulle leveregler, er basert på gamle toltekernes visdom. De fire leveregler kan raskt omskape livet ditt til å bli en opplevelse av frihet, ekte lykke og kjærlighet!

Jamie Ford, Kjærlighet og andre trøstepremier

Jamie Ford, Kjærlighet og andre trøstepremier

Forfatteren bak Hotellet på hjørnet av bitter og søt, har gjort det igjen, skrevet en nydelig roman om et trist tema. Romanen er bygget på en sann historie. Den vil varme deg i dypet av din sjel, står det bak på boken og det gjorde den sannelig.

Det er en sånn bok som når du har lest noen linjer, er det som du synker enda lengre ned i stolen og det unnslipper det et takknemlig sukk av lykke fordi du vet at du står foran en nydelig leseopplevelse og du kjenner deg så lykkelig fordi du er en av de som elsker å lese og som har alle de følelser som skal til, for å nyte opplevelsen.

Sitat:

De gikk i timesvis, Og Yung måtte ta to skritt med de små beina for hver av deres ene, og han strevde for å holde følge. De var som en sideelv av tristhet som rant sammen til en stadig større strøm av flyktninger, som ble til en flom av menneskeheten, på vei bort fra lyden av torden fra skyfri himmel.

Sideelv av tristhet, han skaper sånne vakre bilder med ordene sine.

Men han har også humoristiske betraktninger:

Sitat:
Enn så lenge var flere av Gibson-jentene atskillig mindre ivrige på å bli kjørt i bil. De hadde lest artikler i respektable magasiner om den kjensgjerningen at det å kjøre i så høy hastighet – så fort som tretti kilometer i timen –  faktsisk kunne utløse psykiske lidelser, nervøs eksaltasjon og problemer med blodomløpet hos kvinner. Andre artikler igjen satte spørsmålstegn ved hvorvidt det var anstendig at en mann og en kvinne kjørte sammen i en automobil.

Eksaltasjon var et fremmedord for meg:
Eksaltasjon, sinnsstemning preget av overdreven lystighet, ekstatisk glede og optimisme langt utover det som er vanlig for en person.

Og har du ikke lest Jamie Fords tidligere utgivelser så anbefaler jeg de. Hotellet på hjørnet av bitter og søt er best synes jeg, men jeg likte også godt den som het Sanger til Willow Frost, men ble omdøpt til Den kinesiske sangerinnen.

Jeg gleder meg allerede til Jamie Fords neste. Og er litt trist fordi jeg må si farvel til Ernest og Gracie.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal, som også har sponset boken.

https://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Romaner-og-noveller/Kjaerlighet-og-andre-troestepremier

For tolv år gamle Ernest Young virker det som en gave da en veldedig forening lar ham få dra på verdensutstillingen. Men det er ikke lenge han rekker å glede seg over de eksotiske utstillingene, fyrverkeriene og pariserhjulene før han forstår at det faktisk er han som er premien. Den foreldreløse, halvt kinesiske gutten oppdager til sin forskrekkelse at han skal loddes ut «en sunn gutt til et godt hjem». Velgjørerne hadde imidlertid ikke regnet med at det var byens bordellmamma som skulle trekke vinnerloddet.

En hjertevarm roman inspirert av den sanne historien om en tolv år gammel gutt som ble loddet ut som premie på verdensutstillingen i Seattle i 1909. Jamie Ford byr på et fargerikt persongalleri, fascinerende historiske skildringer og tanker om moral, raseforhold og kultur som gir en dypt berikende leseopplevelse.

Du og jeg, til evig tid, du og jeg

Dette er ord fra noen fra den andre siden,  tatt ned på bestilling. Ønsker du å få dine ord fra noen, ta kontakt på Lillasjel på facebook.

http://www.facebook.com/Lillasjel

 

Damen sier jeg må være tydelig med ordene.

Så tydelig at hun hører dem.

Men jeg har aldri vært så opptatt av mange ord

Jeg sa det som måtte sies og det fikk være nok

Jeg var ikke den som ropte høyest eller prøvde å stikke meg frem

Jeg var fornøyd med å dytte dere frem og så var jeg litt i bakgrunnen selv

Det var slik jeg ønsket det

Det er de unge som skal opp og frem

Det er de som må få vise det de duger til

Kan nok være at jeg innerst inne var litt misunnelig på dere

Alle mulighetene dere har, som vi ikke hadde, når vi vokste opp

 

Han nikker nå far, din oldefar

Han er nemlig også her

Det er han som var ivrigst i det å si noe denne gangen

Han ville også fortelle at han er her rundt dere og passer på

Har du sett noen kvister på veien der du går

Han elsker å legge frem kvister på veien der det ellers ikke er noe

Gjerne i sølepytter så du nesten snubler i dem

Han liker å være en skøyer

Han sier du får frem lekenheten i han for du liker også å tøyse

Han vil også fortelle deg at du har så mange som er glad i deg

Noen ganger føler du deg litt alene, litt annerledes sier han

Det er da du skal tenke at det er de andre som er annerledes

Du er helt som du skal være, lille solskinn

Vær ikke lei deg for den du er

Husker du ikke at jeg sa det til deg

Jeg sa husk du må bestandig være den du er inni deg

Ikke prøve å være noe annet

De du ser opp til, de er ikke noe bedre enn deg på noe vis

Vær ekte, vær deg selv, det lønner seg bestandig i lengden

Du vet selv hvor mye du hater de som lyver, ikke sant

Det beste er å være ekte, være seg selv

 

Vi var fortrolige du og jeg

Vi snakket om så mangt når det var bare oss to

Vi hadde også våre små hemmeligheter som ikke de andre visste om

Så så vi på hverandre og lo og visste hva den andre mente

Vi er egentlig ganske like du og jeg

Begge er litt stillfarne av oss, liker oss litt i bakgrunnen

Det er ikke noe galt i det

 

Jeg er der fortsatt når du tenker på meg

Kan du ikke bare late som du ser meg

Og så kan vi snakke slik vi brukte

Det kan jo være vår egen lille hemmelighet det også

Du gjør det allerede innimellom, men så blir du i tvil

Det hender seg at noe blir flyttet på. på rommet ditt

Jeg gjør det av og til får å få din oppmerksomhet

Jeg hjelper deg også med leksene

Har du ikke tenkt over at når det er noe du grubler på, så plutselig kommer svaret til deg

Da er jeg der og hvisker i øret ditt

Ja, det jeg kan ihvertfall, det er så mye nytt i dag som jeg ikke forstår meg på

 

Du er så klok, det er så mye du forstår

Noen ganger føler du at dine venner er så barnslige

De skjønner liksom ikke alvoret i ting og i det de gjør

Du skal vite at du har mange rundt deg som tenker som deg, men du ser dem ikke

De tror også at de er så annerledes

Se deg litt om i venneflokken, det kan være at det er noen der du enda ikke har lagt skikkelig merke til,

som har de samme tankene som deg

Du vil også møte flere etterhvert som du kommer i nye miljøer

Følg stemmen i hjertet ditt, det er viktig

Ikke la noen tråkke på deg

Det kan være at jeg lugger deg bittelitt hvis jeg ser at du lar noen tråkke på deg

Det gjør jeg så du skal være oppmerksom på at du må stå opp for deg selv

Du har litt lett for å trekke deg litt i skyggen når noe er ubehagelig for deg

Bestem deg for å vokse deg sterk som deg selv

Ikke bry deg så hardt med det de andre sier og gjør

Neste gang blyanten din igjen faller på gulvet, så tenk på meg

Send meg et smil for det varmer hjertet mitt

Vi har nesten det samme smilet også, du og jeg

Og vi smiler av de samme tingene

Jeg er bare hos deg når du ønsker det

Du skal ikke være redd for at jeg er der når du ønsker å være alene

Det er ikke alt du vil ha med meg på og det respekterer jeg

Din oldefar sier han vil ikke slippe deg av syne, men han ler når han sier det

Alle respekterer alenetid, slik må det være

Takk for nå, lille venn

Du og jeg, til evig tid, du og jeg

Jeg lever fra øyeblikk til øyeblikk

 

Jeg lever fra øyeblikk til øyeblikk

Disse øyeblikkene av lykke i det ene øyeblikket

Så smadres det av nedstemthet i neste

De sloss om min oppmerksomhet 

Hvem er sterkest i dette øyeblikket

Hurra lykken vant

Den snurrer rundt meg i en spiral av lys

Jeg føler ro, jeg er harmonisk, jeg føler fred

 

I neste øyeblikk taper den nyfunne lykken kampen

Klumpen i magen hogger til

Der er den igjen nedstemtheten 

Hvorfor måtte den vinne enda en gang

Hvorfor denne kampen inni meg gang på gang

Jeg kjemper med nebb og klør

Lykke, lykke, hvor ble du av

Hvorfor må du gjemne deg hele tiden

Hvorfor lar du det sårbare binde deg fast så du blir så liten at du nesten forsvinner fra meg.  

Hvor er det du gjemmer deg

Hvorfor er du så liten når jeg kjemper for deg hver dag

Hver eneste dag duller og steller jeg med deg

Snakker med deg, klapper deg, legger forholdene til rette for at du kan bli hos meg

Bli hos meg litt lenger enn noen korte små øyeblikk

Noen ganger når jeg knapt å fange deg i sjelen, før du forsvinner igjen

Jeg lever fra øyeblikk til øyeblikk

Snart vil jeg fange deg igjen

Snart vil jeg fange deg igjen

Snart, veldig snart vil jeg fange deg igjen

Øyeblikket av lykke

I dag

Noen ganger må vi vente på at andre skal bli klar før vi kan gå videre

Bildet i dag var egentlig ikke det jeg ønsket å ta med, men det var så påtrengende og nektet å gi seg, så jeg måtte bare la det få bli med.

Åndelig utvikling er ikke gjort i en håndvending

Det tar tid, mange år tar det

Ofte har vi store opplevelser og vi tror at nå er vi klar

Nå vet vi det meste, kom igjen, dette kan vi

Fem år senere ser vi at vi fortsatt er i stor læring

Vi rister på hodet over hvor naiv vi var den gang

 

Vi ser at vi får oppgaver tilpasset det stadie vi er akkurat nå

Studiene er tilpasset oss

Det vi heller ikke ser er at vi noen ganger må vente på andre

Jeg hadde en stor opplevelse av det i helgen

Jeg kan ikke fortelle hva det var, for det er taushetsbelagt

Det jeg kan si er at jeg, nok uten å vite det, har båret på en frykt

En frykt fordi det jeg gjør, er så annerledes

I en liten kommune, er det lett å bli uglesett og kritisert, når man går ut offentlig og forteller at man tar ned ord fra de som har gått bort.

Det vekker sterke følelser i mange og de er ikke bare gode

Jeg har nok trodd innerst inne, at jeg ikke fryktet noe, men ubevisst har jeg nok det

Etter opplevelsen i helgen, følte jeg enorm lettelse

Det var som om noe falt på plass

Jeg vet jo at jeg kan ikke være noen annen enn det jeg er

Lillasjel er det jeg er

Healing, readinger og kontakten med den andre siden, slutter jeg aldri med

Det er hva jeg er i lære om og det er hva jeg må gjøre

Jeg er takknemlig for at jeg har så mange rundt meg, venner og familie, som føler fred med det jeg gjør

Selv om de ikke tror på det jeg gjør, selv om de synes jeg er litt merkelig, så er de glad i meg likevel

Likevel vil jeg nå skille mellom privat og Lillasjel, mer enn jeg har gjort før

Jeg vil ikke legge ut alt på min private profil

Kanskje vil jeg også oppfordre de som ønsker å følge meg, heller følge meg på Lillasjel

 

Poenget er at vi vet ikke hva vi bærer på ubevisst

Noen ganger må vi vente, for det er noen andre som ikke har kommet dit de skal, i sine prosesser

Når de er kommet dit de skal, ja da løsner det for oss også

Som om det er en propp i vasken, som blir tatt ut

Da kjennes det som om hele verden letter i frekvens, inni deg

Du kjenner en stor kjærlighet

Slik følte jeg det etter at dette skjedde

Jeg følte at nå skjedde det noe med meg og jeg fikk en inderlig ro

Jeg har merket det hele uken når jeg har jobbet med Lillasjel også

Det er vanskelig å forklare med ord, men jeg føler at flere ting faller mer på plass

Jeg får flere oppgaver og jeg er enda tryggere på at jeg gjør det jeg er ment til å gjøre

Derfor er jeg svært takknemlig

I dag

Du liker best solskinnsdagene

 

Dette er Lillasjelord skrevet på bestilling. Ønsker du å få skrevet ord spesielt til deg, via dine energier som jeg “leser”, ta kontakt på Lillasjel,her  eller sms 9946 7178

Det eneste jeg trenger for å skrive er navnet ditt og jeg vil gjerne ha tilgang til et profilbilde av deg.

Du bestemmer selv om ordene skal publiseres anonymt i bloggen.

 

Du liker best solskinnsdagene

De dagene du er i flyt og du er i den skapende kraften

Når alt mirakuløst vokser til liv foran deg

Når fargene bare blander seg sammen og du svever i boblen din

Så kommer de litt tyngre dagene når alt butter i mot

Da blir du så frustrert at du river deg i håret

Men hvem ville du vært uten de dagene

Hvem ville du vært uten det store følelsesregisteret ditt

Det er jo det som er hele ditt kreative skapende jeg

Det er det som er du

Enhver kunstner er høyt oppe for så å falle, er det ikke sånn

Du må smake på de tunge dagene for å være i flyt i de gode

Det er fra smerten i det tunge at inspirasjonen vokser frem når dagene er gode

Bruk alle følelsene dine for alt hva det er verdt

Da vil du lære å overgi deg når dagene er litt vanskelige

Da kan du si, aha, sånn er det nå, ja snart skinner solen igjen

Analyser litt følelsene dine disse dagene, sett litt farge på de også

Smak på hvilke farger de har, hva kan du bruke de til

Snart vil du flyte mer de dagene også eller du vil godta at nei, i dag lar jeg humla suse og bare slapper av

Ja, for det må ikke være full fart hele tiden

Stillhet og ro skaper også inspirasjon

For ikke å snakke om naturen, kafebesøk med venner, kino og konserter og musikk

Bruk alt for hva det er verd

 

Du har hatt en stor indre utvikling

Du bruker mer evnene dine og du ser de bedre

Du er sterkere på alle vis

Du står stødigere i egen kraft og sier her er jeg, sånn er jeg

Du lar deg ikke så lett dupere av andres meninger

Ja,ja, dem om det liksom

Den indre kraften din har vokst og du stråler enda mer enn før

Du er tryggere  og du er gladere og mer avslappet

Vakker har du bestandig vært, du har bestandig strålt, men nå har du brettet ut kronbladene dine enda mer

Du er på vei ut i full bomst og det er nydelig å se

Endelig bruker du hele deg

Ja, nesten hele deg

Enda kan du komme nærmere kilden, lyset og sjelen din

Legge bort enda litt mer av det fornuftsbaserte, rasjonelle og bli enda litt mer fri

Litt mer vågal og villøftig, tørre å fly litt høyere, slippe deg enda mer løs

Du holder fortsatt litt igjen

Men du verden hvor flott du er og hvor vakkert du stråler

Det var våre ord til deg

 

Du er så fint et menneske og endelig begynner du å se selv at du er bra

Du har kastet mye ut av ryggsekken din

Du har andre tanker om deg selv nå enn du hadde tidligere

Du kan se deg selv i speilet og smile og være fornøyd med egen person

Du ser også at ting som har skjedd, hadde sin hensikt

Det var ubehagelig og vondt men du har lært av det

Det har gitt deg en god ballast videre

Du bruker det du har lært hver eneste dag

Særlig i møte med andre mennesker er du en annen, en tryggere og gladere en

Du har et nydelig vesen, måtte du fly så høyt du bare vil

Vi takker deg for den du er

Takk for at du stråler så andre kan også få lyst opp sin vei

Du aner ikke hvor mye det betyr for de, så takk

Bare vær deg selv, vær fri og da er du nære sjelen din

Da er du strålende vakker

 

Don’t think twice